torsdag 31. oktober 2013

Om å gå horebukk, kjøpe seg fri og Satan i gatan...



Yup, da var vi her i gjen. I en prangende orangemalt versjon av visnende løv, lukten av forråtnelse og høytid for meitemark og andre slimete kryp.

I år har jeg sjekket hvorfor vi gir godteri på nettopp Halloween og fant følgende:”  - because the kids come dressed up as monsters the candy is like a peace offering to send the ghouls away without harming you.”.
Jadda!

Mulig det fungerte i tider med særdeles sukkermangel, men avlat i vår tid bærer ofte preg av dyrere og bittelitt mer gjennomtenkte gaver.  Siden jeg skrev i fjor har mange “vandret” og gjør det sikkert fortsatt.
- For har de ikke vært “skikkelige folk” er sjansen for at flere av dem vandrer rundt nettopp din dør i kveld eller natt relativt stor.


Ser du på alle du kjenner er det vel få som treffer kategorien “supergreie, ordentlig, lyver, tyver eller ligger ikke ... med andre...?”
- Så ser du stort på det går diverse ‘Horebukk’ i kveld, nettopp hos deg eller meg!

Spøk til side, så har det vært et riktig skuffende år på døds-fronten.

Altfor mange som burde vært i blant oss fortsatt er nå borte, mens enn del hårdnakkede smådjevler klamrer seg fast og gjør livet surt for oss alle.

Jeg er ganske sikker på at du kjenner et par av dem..
- Naboen som etter 11 år ikke vil la deg bygge garasje,  men som klipper gresset hver lørdags morgen kl 07.15 i “sommerhalvåret!”.
- Hun din mor kaller venninne, men som du kaller Pandora..?
- Han din mann kaller sjef, men som du kaller Satan i gatan...osv.

Å tenne lys for de som vandret er en fin ting, men å tenne lys for de du kanskje kunne tenke deg å se
‘6 fot under" ..er noe annet. For du og jeg, vi er "ordentlige folk"  og minnes de fine stundene mens vi deler ut godteri for å forsikre oss om at de der slemme ikke tråkker oss for nær i natt...

Smådjevler, spøkelser, en heks eller to? En stum rev i fåreklær på ett..eller kanskje to ben eller noe?

I år har jeg satt bo og bygget på en helt alminnelig plass for de døde. Under meg ligger det i skrivende stund sikkert alt fra fugler som lik Icarus fløy altfor nær solen, flyktige sommerfuglvinger, gnagere av alskens slag, en litt for ivrig bever, diverse kjerringer og kanskje en vikinghøvding eller en god historie eller to?

Saken er i iallefall at jeg ikke harselerer med de vi savner av kjærlighet, men med de vi fint kunne vist fingeren til daglig og som i kveld puster oss tungt i nakken.
Til de sier jeg et høyt FECK OFF!  - og til de andre tenner jeg lys og sitter stille. Jeg blar langsomt i mitt indre fotoalbum og husker alle de gode stundene.

I kveld husker jeg: min venninne Anniken (på 17), min snille milde mormor, Onkel Bror (With),  Sigrid (som jeg aldri kjente men ofte tenker på..), min gode venninne Ingrids energiske mor og min svigerfar som akkurat nå svever in limbo på operasjonsbordet.
- Alle på Utøya, både de som fortsatt er her, og de som så altfor tidlig gikk bort: alle de som fikk sitt potensiale slettet på grunn av 'en Satan.

-  I natt drømmer jeg om urealiserte klemmer og smil, om omfavnelser og tomme armer, om barn som savner mor eller far, om levende døde foreldre som eksisterer for andre...men helst vil forsvinne, om tomhet, tap og fortvilelse, men også om gleden over liv som var og liv som kommer...

Med freidig mot hilser jeg Halloween velkommen fra kjøkkenbordet, vi sees kanskje rundt et mørkt hjørne i kveld folkens...!

onsdag 23. oktober 2013

Hvitvasking en senkveld i oktober..


Hei hei og takk for sist!

Fin Sommer?
- Fikk du grillet, badet, brunet, klemt, grått, ledd og danset så mye som du hadde drømt om? Joda, takk som spør sier du kanskje, min fiktive leser...

- Jeg har i iallefall hatt det helt ok, ja noen ganger er det helt ål-right.... in the morning, som en vis mann bekjente til tonene av en lyrisk gitar.

Det er ikke slik at jeg skal begynne å syte og lengte, ja virkelig finne frem de store ordene for å beskrive savnet etter solen og lyset.

Neida altså, jeg står bare her med hodet ned i undertøyskuffen og alt jeg se er bikinier!
Ikke en eneste liten ren ‘undies’ ligger der, kun fargesterke lycrabukser med sløyfer i sidene. Slike som ikke gjør seg under en halvtrang kjole på et møte sent i oktober. Det ser rett og slett litt teit ut, sånne små klumper høyt oppe på hoftene, under kjolen.
Alle kvinner vet hva de ‘utvekstene’ er..og hva DU er!

- Hun som satt oppe for lenge og jobbet!
- eller så på Ylvis og kanskje en dokumentar om reven på Discovery, eller noe i den duren. Hun super-distre som i en alder av 40 minus (!)  ikke klarte å vaske i tide, men som valgte mer intellektuelle oppgaver som å Google fødsels-tider til rådyr i Skandinavia, “Killingene blir født i Mai-Juni...” eller hadde en mann som stadig GLEMTE å kjøpe vaskepulver.

Jeg skjønner plutselig hvordan de barske villmarkakvinnene eller mennene har det, som må gå i det samme på sjette døgnet.

Realisasjonen, Oppdagelsen og ikke minst Takknemligheten over at jeg lever i en moderne tid, i et varmt hus, i et lite land med mye vann, med masse tid, ja et hav av tid og litt OMO.

Velkommen ‘hygieneprogram’, mine 20 meditative minutter med ro!

Mitt Nirvana, hvor jeg sitter naken, blottet for stress, i komplett transe og ser min lille verden vaskes hvit og sentrifugeres i 1200 omdreininger pr minutt.

Når TV spruter død, blod og sjelesorg, kidnappede barn, søstre som går i døden for troen, kjemiske våpen som skal destrueres og Cain so dreper Abel. Ja, da er det fint å kunne ta en pause, på vaskerommet, sittende på en bøtte, denne gang uten spade.