Kan du twerke Johanna, javisst kan jag det!

Snakker DU ungdom?

"Hallo, du skjønner jo INGENTING av verden i dag jo!

Et stk særdeles oppgitt datter ligger over bordet på Kaffebrenneriet og ser på meg med hevede øynebryn.  At jeg ikke skjønner alt av verden blir stadig mer tydelig jo eldre jeg blir, men ingenting, det var vel å ta litt hardt i?

Det hele startet med et uskyldig spørsmål.
Datteren skal ha pepperkakebakelag i helgen og da jeg spurte om ikke Frøken X kunne komme, så kunne hun altså ikke det da hun er bestevenn med Y, som har vært sammen med Z, som allerede har sagt at hun kommer!

Men hvorfor kan ikke jentene være venner? Det er tydeligvis “slutt” med gutten Y, så jeg ser ikke helt problemet.  “Du, mamma, bare glem det, du skjønner det bare ikke!

Datteren har vært på helsestasjonen og fått seksualundervisning sammen med sin klasse, så da min bestevenninne dukker opp forteller jeg det jeg tror er en søt historie fra datterens barnehagedager.

- De var på tur i Frognerparken en sen høstdag da en gutt på fire år fant en ballong på gresset. Trist nok hadde luften gått ut av denne, men som fire-åringer flest stappet han den i lommen for så å ta den så frem under samlingsstunden dagen derpå..
 - “Se, ropte gullgutten mens han holdt den fine ballongen i været, kan vi blåse den opp?”

Nå har du sikkert allerede skjønt at det dreide seg om en slapp og ikke helt ny kondom, noe jeg fortsatt synes er hysterisk festlig, men som gjorde dattreren purpurrød.

Så ankom mannen min Kaffebrenneriet, med sekk på ryggen og en stadig mindre imponerende bart! Joda, det er “Movember” og som andre trendy metrofile støtter han kampen mot prostatakreft.
Fint synes jeg, men ser ikke helt resultatet av kampanjen...
1000,- kroner til forskning pr ‘herre med bart’ hadde kanskje gitt kjappere resultater?

Da Bartulf stappet en halv serviett under leppa for å imponere bestisen (min), falt datteren av krakken.

Du kunne se at vi hadde sunket til et nytt nivå av ‘elende’ og at fra nå av er vår funksjon i hennes liv redusert til å kjøpe nye iPhones, kle henne, gi henne mat og ellers sørge for husly og cash!
'Cash is king' som vi over 40 sier :)

Men tilbake til poenget, jeg skjønner altså ingenting.
Sier jeg f.eks. ordet KLEIN, så rister hun på hodet. Da jeg TWERKET litt på stuegulvet forleden gikk hun og la seg.
- Ikke har jeg helt skjønt hva SWAG er (i følge henne) og KEEGT, don’t get me started!

Inn døren på Kaffebrenneriet gjorde bestisens datter en fab entre og deklamerte høyt at hun var skit lei faren sin, dette fordi han følger opp som normale foreldre har en tendens til å gjøre.
Men det er jo jobben hans, forsøkte jeg meg med...
- Ja, da er han oppsagt kom det bestemt. Hvorpå hun tok kaffen sin og danset ut i Novembernatten med en særdeles SWAG boyfriend!
Vi takket også for oss og gikk 100 meter foran datteren vår helt frem til parkeringshuset.

Endelig hjemme satte jeg meg ned for å tjene litt penger på jobben min og det samme gjorde samboeren. Hva skjedde med datteren? Joda, hun møtte sine nærmeste 300 venner på Face eller Twitter eller var det "I heart you"?

Sees senere på Face da!

10 - 4 fra kjøkkenbenken.

Cook-a-doodle-doo...eller mise en place..

Hallo (helløw) fra kjøkkenbenken, eller min private lille øy kalt Øde.

- Denne uken har vært preget av andres kulinariske talenter, både her hos meg og på skjermen,
les: Masterchef Junior USA OG Australia, mitt favorittprogram!

Det hele startet på mandag rundt midnatt da jeg lettere pissed-off gikk glipp av Masterchef Australia (MCA) og måtte ta til takke med annet sludder på TV i 22.30 tiden....
Resultatet ble at jeg lastet ned Masterchef Junior (USA) via iTunes - som jeg i utgangspunktet er super negativ til, da deltagerne ikke gjør annet enn å back-stabbe, sladre, lage kvalm (ikke mat...) og ellers være rimelig ufyselige.

- Juniorversjonen kunne umulig være et løft? Jeg så IKKE for meg 8-åringer med et avansert Fransk vokabular, eller 13-åringer med inngående kjennskap til molekylær gastronomi, men det var nettopp det jeg fikk servert over “eteren”!

Lettere slack så jeg søte Jack på 9 kreativt blanchere, dandere, formulere og til slutt kreere en uhyrlig avansert ‘Surf’n Turf’ med tiger-reker og fab entrecote- med en redusert “glace” og noen grønnsaker jeg fortsatt forsøker å huske hva heter...
Nå er ikke jeg typen som har tålmodighet til å vente en uke til neste episode, så allerede neste ettermiddag fullførte familien episode nr.3.
Det var stille i heimen, alt du kunne høre var mine svinekoteletter dyppet i egg, rullet i parmesanost og brød - som klaget høylytt fra varmluftovnen.
Relativt ydmyk hentet jeg ut svinesålene  “i glassform” og kunne nok en gang konstatere at det endte i trist griseri.

Som en genuin ‘førtis’ har jeg hatt nok tid til å perfeksjonere en rekke retter, INGEN av dem figurerte i Junior Masterchef USA. Samtlige retter lå LANGT over det jeg til daglig og ellers presterer på kjøkkenet.  - La med si det sånn, jeg er skit-god på kjøkkenet, både på benken og gulvet, men mine knife-skills er lacking...

Tirsdag kom brått på, men over en kopp morgenkaffe hentet jeg frem en smule inspirasjon og bestemte meg for å overraske familien med noe fab. Den gang ei, min signatur-rett havnet rett i vasken!

Kanskje var det meg, den nye ovnen, knivene eller krydderet? Men jeg bestemte meg for å legge skylden på lokalbutikken og de ekstremt trøtte råvarene.

Jeg har diverse bøker, både Jamie, Arabella, Ingrid og hun der superkjente Australske..., og alle lager de magi av rester eller det du har i spisskammeret.
- Men det er jo nettopp der forkleet strammer.
Ikke har jeg  spisskammer, kun et skap ved siden av kjøleskapet.
- No føckings ‘Sous Vide’, ei heller Kitchen Aid til et fire sifferet beløp. Blast Chiller mangler og frityr vil jeg ikke ha. Teppanyakiplaten var for dyr og stavmikseren har tatt kvelden...

Onsdag gikk med til forberedelser og torsdag fotograferte jeg verdens lekreste gourmet butikk i Oslo.  Stedet er inspirerende, de har ALT, så torsdag kveld var en relativt hyggelig affære.

Fredag startet med 1 stk profesjonell konditor med MANGE år i faget, 10 bokser pepperkakedeig, 12 esker melis og mye mot.
- Ambisjonsnivået var lagt langt over enhver list, og jeg knelte nesten i to-tiden da vi kun hadde bakt det første av 3 hus. Men neida, min nye venn Konditoren jobbet jevnt og i 18-tiden var husene både stekt og dekorert, nå gjenstår kun monteringen.

I kveld så vi finalen på Junior Masterchef USA hvor en 12- og 13-åring kjempet i 90 minutter for å lage, for- og hovedrett, samt dessert.
- Mens de rullet ut og satte sammen Wontons med krabbekjøtt og reker spiste vi medisterkaker, triste saker.
- Og da Dara posjerte pærer dekorerte jeg pepperkakestjerner med gull og USA-kjøpt glitter.
Rørende var det å se to så unge mennesker kokkelere med sjel og stor kjærlighet til mat.

Overveldet gjemte jeg meg i kjøleskapet og oppdaget oster fra Frankrike, honning fra Flå, kjøtt fra Trønderlag, eplesaft fra Ringerike., marmelade fra England, pasta fra Italia og pølser fra Polen. Miso, Sake og Soya fra Japan, green curry fra Bangkok og nudler fra Hong Kong. Pastrami fra New York og øl fra Irland hadde vi også, og nederst innerst, ja bakerst fant jeg et glass grønn sennep!

Basisvarene har jeg visstnok, nå mangler bare det lille ekstra, tid.
Enn så lenge drømmer jeg om et nytt stivt forkle og Croque-en-bouche!

Yes chef!