Eldre menn, sprutbæsj og Barneboka..

Det er noe fasinerende for meg over sterke dyktige kvinner som velger menn 15 - 25 år eldre enn seg selv. Menn som ofte har flere ekskoner, og en rekke barn de må forholde seg til, men som lover evig troskap for 2, 3 eller 4 gang.

Da en bekjent gikk fra sin 3 kone kom det tørt fra datteren min, "det der var vel ingen bombe"!
Jeg var temmelig overrasket, men hun så tegningen lenge før meg.

Hva er det som får “flinke piker” til å velge disse mennene?
Hvem velger menn som stolt proklamerer at de “aldri skal skifte en bæsje-bleie”?
-Som om det var den største utfordringen med å få barn?

Helt greit sier en del eldre menn i min omgangskrets. (Og det har tydeligvis blitt litt “inn” å være enig som kvinne...)

Det jeg da undrer meg over - er om disse mennene planlegger å tilbringe mye tid alene med barnet/barna frem til de slutter med bleier?
- Eller er det slik at “kånå” alltid må henge på slep eller at nannyen skal stå bak et tre i Frognerparken når mannen først skal ut å trille?
- For babyer er som regel lite villige til å gjøre sitt fornødne før det passer pappa å trille en tur.

Det overasker meg at sterke kvinner velger menn som har gått fra nettopp andre sterke kvinner.
- Som har skiftet ut den de lovet evig troskap til med en yngre versjon opptil flere ganger?

Personlig vil jeg helst forholde meg til en mann  rundt min egen alder. En som har opplevd de samme tingene på rundt samme tid. En som skjønner hva jeg mener når jeg synger:
“People are strange when you’re a stranger,
Faces look ugly when you’re alone
Women seem wicked when you’re unwanted
Streets are uneven when you’re down”...

Det synes temmelig patetisk for meg at menn i min ytre omgangskrets virkelig tror de er attraktive for det meste av det annet kjønn. De som ikke helt har suksess pleier ofte å legge skylden for manglende libido og/eller mojo på norske kvinner, for "jentene" fra Russland, Thailand eller andre eksotiske ferieland (med stor sosial fattigdom) har de draget på....!

Jeg er nysgjerrig på dem som velger menn som velger bort og ikke vil forholde seg til en stor del av det å være småbarnsforeldre.
- Jeg har forsøkt å forklare for to menn jeg kjenner at det er ikke bare bæsjen som er illeluktende og klissete. Hva skjer når barnet får omgangssyke og spyr ned vegger?
- Eller når lillegull skal lære å SPISE SELV?

Det å sette et barn i verden starter med gris (yup!) og ender i enda mere kliss og klin 9 måneder senere.
Problemet synes for mange menn at griseriet ikke slutter der.

Jeg er glad jeg valgte en mann som ikke var “allergisk” for barne-bæsj og spy. At vi har vært to og kunnet støtte oss på hverandre er viktig. Jeg har enorm respekt for de som må klare seg alene!
- For man trenger nettopp støtte som småbarnsmor og FAR.

Men over til et annet aspekt av dette med å få barn, Anne Wahlgren og helges tragiske Skavlan sending.

Som  førstegangsfødene fikk jeg Barneboka i present av min søster som hadde fått sitt eksemplar av min mor. Hennes versjon av Barneboka utkom i Bokklubben en gang på 80-tallet og gjorde stor suksess.

‘Barneboka’ var en ENORM hjelp og jeg hadde den nærmest i bleiebagen. Anna Wahlgrens støttende ord og gode råd hjalp meg gjennom mang en lang dag eller natt.
- og ikke bare det første årene, men gjennom trass og tårer, i “stille” perioder og over de verste kneikene.

Jeg var såpass nysgjerrig på Anna Wahlgren og hennes liv at jeg kjøpe de 2 første av hennes selvbiografier på SVENSK gjennom Norli.
- I biografiene leste jeg om hennes første menn og barn, om gutten hun mistet og hennes liv i årene etter. Tross vanvittige utfordringer personlig og sosialt klarte hun både å fø, oppdra og kle sine barn, i tillegg til å utgi en MASSE bøker til et Svensk og internasjonalt publikums store glede.

Anna Wahlgren har alltid stått lagelig til for hugg.
- Og nå står hun der igjen, midt i en voldsom storm.

Jeg er enig med en masse nettdebattanter og spesialister om at noen ganger bør ulike medier ha såpass gangsyn at de beskytter en person mot seg selv.

Om Annas datter Felicia har vært utsatt for grenseløs festing, menn som onanerte ved kjøkkenbordet  og direkte seksuelle overgrep så er det selvsagt mer enn forferdelig og straffbart!
Hvis slik er tilfelle kan jeg til en viss grad forstå en offentlig bearbeidelse av sorg over tapt barndom og en uthenging av en mor som ikke var der.

- Hva som er tilfelle og foregikk i Anna Wahlgrens hus vet hverken du eller jeg. Jeg vil hverken forsvare Anna Wahlgrens liv eller gi et støtteerklæring til hennes datter. Men det jeg ønsker med dette er å si følgende.

Verdien av “Barneboka” blir ikke mindre av at forfatteren og datteren lever ut en mor/datter konflikt offentlig. Boken bør kunne stå alene, den taler for seg.

Jeg vil slå et slag for boken som jeg fortsatt kjøper til alle jeg kjenner som er førstegangsfødende.
Barneboka er "Barnbibelen" for meg :)

Og før vi kaster eller legger flere steiner til byrden, bør vi kanskje sjekke om vi ikke sitter i glasshus..

God mandag,
Susan