torsdag 30. mai 2013

Brun'o mager på planeten SLUK - tynnspirasjon varsko her!


Jeg bor delvis på en annen planet, og det gjør sikkert du også om du leser dette. Cyberspace er for vagt synes jeg, så jeg velger å definere alle sosiale sites og andre tidssluk som planeten SLUK. For det er nettopp det den gjør, som et sort hull renner tiden din over i intet.

På planeten SLUK finner du Facebook, Vimeo, YouTube, Tumbler, Twitter, Instagram, Kik, Formspring, Viemeo etc og her bor det en masse mennesker!

Jeg har et lite hus på planeten. Jeg tilbringer ganske mye tid her, kanskje så mye som 2 konsentrerte timer på samtlige sosiale sites pr dag. Datteren min og hennes venner bruker MYE MER tid.
De bor her kanskje så mye som 30% av en hvilken som helst hverdag. Lyset står alltid på i deres virtuelle “hus” og du vet temmelig nøyaktig hva hun eller han har bedrevet dagen med. It’s out there!

Barna våre lever ikke lenger bare på jorden, men har en parallell eksistens i en verden hverken du eller jeg kanskje helt forstår.

- Som meg har du kanskje forsøkt å kutte ned på tiden datteren eller sønnen din tilbringer på telefonen/maskinen eller iPaden. Det kan du bare gi opp tror jeg.

Fakta er at de er født inn i en verden som ser helt annerledes ut enn for deg som vokste opp på 70- og 80-tallet. Vi gikk på epleslag og “ringe på og stakk av”, vi gjorde avtaler og holdt disse - for vi kunne jo ikke nå bestevenninnen og endre eller utsette.. Du snakket kanskje med bestisen din, men det var ETTER FEM for da kostet det bare 1 krone å ringe og du kunne ligge på gulvet og snakke lenge lenge.

Nå er bestevenninnen din basically i klasserommet med deg, selv om hun går på en helt annen skole i en annen by, og hun vet nøyaktig hva du gjorde for 1 time siden...
Min 14 åring er heldigvis en sunn og aktiv jente, så jeg kan på mange måter akseptere at hun ikke alltid er “tilstede” når hun fysisk er nettopp det.
Som en ansvarlig foreldre (jadda...!) følger jeg med på hvilke sites og blant annet blogger hun leser. Jeg er på Instagram med henne, men ser selvsagt ikke alt hun skriver hverken på Face eller andre steder. Det er forsåvidt greit og har fungert så langt, det handler jo om å stole på og la de unge vokse seg selvstendige og uavhengige.

Men nå er jeg bekymret. For den stadig voksende trenden av unge jenter som legger ut bilder av seg selv på feks Instagram hvor de bare blir tynnere og brunere hver dag. Jeg ser jenter jeg har kjent siden de var temmelig små, stolt legge ut bilder av seg selv med utstikkende ribb- og hofteben, innsunkne mager og gjerne en mini pushup BH som dytter puppene oppunder haken.
Sporty jenter som plutselig trener minst en gang om dagen, som tar sol og bleker tennene til emaljen faller av.

Forferdet holdet jeg opp en av disse bildene for datteren min i forrige uke hvorpå hun kunne fortelle av disse såkalt “før og etter” bildene blir bare mer og mer vanlig.
Tynnspirasjon (Thinspiration) heter fenomenet. Disse forvrengte bildene skal liksom inspirere andre unge jenter til å gå ned i vekt og trene til de stuper.

På flere av de mest populære rosabloggene kan du kjapt se en temmelig syk utvikling.
Leser du et par av de første innleggene til bloggerene er de som andre “normale” tretten eller fjortenåringer, så spoler du frem et par års tid og VIPS finner du en syklig selvsentrert  jåleberte som bruker det meste av tiden sin på seg selv og utseende.
Hun forteller deg hvor “tjukk” hun var før, å se så "fin" hun er blitt i størrelse 34 og med karoten-farget ORANGE hud og hair extensions!
- Det som tidligere var en sporty søt jente er nå blitt en plastikk babe med en temmelig syk kroppsfiksering.

Disse jentene har opptil 40 000 lesere på en dag.
Jepp, FØRTITUSEN!  Når hun du har fulgt og beundret siden du var 12 oppfordrer deg til å “bli med” å slanke deg og bli klar for stranden, ja da er det mange jenter som gjør nettopp det. Og det kan du kjapt se resultatene av på Instagram!

Poenget med dette innlegget er at på planeten SLUK har rosabloggerene enorme hus med alt en tenåringsjente kan ønske seg. De er megapopulære, får alt de ønsker seg, tjener bedre enn mor/far og har gjort bloggingen til sin jobb, ja til sin eksistens...
I bloggerens hus er døren ALLTID åpen.
Her får du vite hva som er ”inn eller ut”, hvilket kamera du bør kjøpe, scooter du bør kjøre, steder du bør reise, hva du skal ha på deg og hvordan også du kan bli en plastikkberte som henne!

Fra mitt lille “hus” her på SLUK ser jeg rosabloggerenes påvirkningskraft. De er vanvittig synlige overalt og sjansene for at nettopp din datter følger en eller fler er ganske stor.

Jeg vil ikke se bilder av deres syke magre overbrune kropp, og vil heller ikke at datteren min eller hennes venninner skal se disse. Ei heller vil jeg høre om hvor lite de spiser og den nye tattisen eller den lame typen til bloggeren som klart bare er ”innom” for å klistre sitt eget fjes på flest mulige skjermer.

Sjekk http://www.blogglisten.no/ - og logg deg på et par av de mest populære bloggene blant tenåringsjenter.

Det er IKKE greit synes jeg og håper at flere foreldre som meg tørr å si i fra at disse rosabloggerene har et STORT ansvar ovenfor sine unge lesere. Og FORELDRENE til de yngste av rosabloggerene også har et ansvar her!

Kom på besøk hos oss på planeten SLUK og se hvor nettopp din datter eller sønn bor når hun egentlig er på middag hos farmor.

Varsko her!

tirsdag 14. mai 2013

Ord til fordums dikter


Jeg velger meg april, skrev Bjørnstjerne Bjørnson, for mange herrens år siden.
- Det hadde du neppe gjort i 2013, tenker jeg mens jeg sykler hjemover i nordavind og skodde. Ei hadde du valgt schizofrene mai, hverken i 2012 eller 13.

For du skal vite Bjørnstjerne, at april i år var riktig begredelig, grå og trist. Ingenting hverken falt, smalt eller veltet. Joda, når jeg tenker på det var det vel et en del håp som brast og som satte fart på Syden statistikken.

Og så kom mai, hverken skjønn eller mild.
Skogen lå ugjestmild og vassen under råtten sne og et solid lag dyre-bæsj.
Fiolene kunne du også se langt etter..
I dag skriver vi 14. mai og skal jeg være helt ærlig tror jeg alt annet enn hvit- og blåveisen er fløyet inn med SAS eller Norwegian - som har satt dype spor i innkjøpte miljøkvoter.
Du hadde trengt brodder i morges Bjørnstjerne, så glatt var det her i Asker!
På terrassen min lå det et tynt lag is! Nei, mai 2013 får foreløbig intet diplom!
Til og med russen glimrer med sitt fravær!

Om et par dager heiser vi stolt flagget og ikler oss folkedrakter, bunader, korps- og koruniformer. Ikke overraskende varsles det regn.

- For når det blåser i fra øst blir det regn og ruskevær, både her og både der...

Det blir våte musikanter  og sørgelige pølser i vassent brød, potetløp i gjørme og tombola for ‘alle penga’.  Altfor lange taler av taletrengte menn med små liv som bare må - ja SKAL ha siste ordet!
Selvutnevnte ordenspoliti kryr det alltid av og Gorgon vaktmester er på plass. Til og med Passopp, Peik og Pus har pyntet seg med en sløyfe eller to. Jo hei, jammen sa jeg moro!

Men frokosten Bjørnstjerne, den blir perfekt.
- Champagne i krystall, stive duker og lun eggerøre. Glade lakser mesker seg og rundt Skaugum går venner og familie.

Vi ere en nasjon vi med, der på kjøkkenet rundt bordet, i hvert hjem klokken 08.35.
Stolt hever vi glassene og synger 'Ja, vi ELSKER' mens vi tørker en tåre eller to.
For det kan regne så mye det bare vil, 17 mai er vi så glad i :)

Men du Bjørnstjerne, kvelden lister seg på tå, så jeg setter en strek her jeg, med dine ord:
'Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter'. God natt!

Gymhøne med totalangst!


Alt er klart...
Jeg la frem antrekket i dag morges, etter at samboer og datter var sendt av gårde. Skoene står vent mot utgangsdøren og iPhonen er ladet.
Det er bare noe som mangler, og det er meg.

Jeg sitter lenket fast i sofaen og NEKTER. Jeg er 3 år og midt i en skikkelig trass-episode. Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke!

Onsdag i forrige uke kjørte jeg rulletrapp opp til 4 etage på Sandvika Storsenter og gikk fornøyd inn og gjeninmeldte meg på Elixia!
Jeg sa opp abonnementet mitt før jul, etter å ha vært et lojalt støttemedlem i lang tid.

Da jeg flyttet til Asker trente jeg 3-5 ganger i uken, men så fikk jeg lappen og satte meg rett ned og ble der.

Nå har jeg kjøpt meg sykkel og er fast bestemt på å bli fastere!
Nettopp og dermed basta.

Det er ikke greit å sitte på en strand og være “flau i bikini”. Og det er slik jeg har det, jeg skjemmes over altfor mye sofakos og sene kvelder og lar meg påvirke av alle dumme venninner og venner som legger ut sine forkrøplede trenings referat på Face og Instagram.

Forkortelsen PT gjør meg drit-sur. PT (personlig trener for deg som ligger permanent på sofaen) er navnet på en som har gjort kropp til et yrke og som rett og slett SPRUDLER over av energi. Jeg liker mine bobler i et høyt glass med stett, men skjønner at også jeg må skaffe meg en ny venn som PT.
Derfor skal jeg møte en slik en i dag, og jeg vet - jeg bare kjenner det på meg - at min PT kommer til å være skikkelig irriterende i form, men muskler på alle riktige steder og hvite tenner.

Videre vet jeg at min introduksjon når vedkommende spør hva slags MÅL jeg har med timen vil være  å fortelle at jeg egentlig skulle vært hos kiropraktoren i går, så jeg har VONDT i ryggen! Og at jeg har ASTMA, men fant ikke sprayen men at jeg kunne tenke meg en rompe som er ca 10 cm høyere enn den er i dag.

Så kommer jeg til å ta i altfor hardt for å vise at jeg ikke er helt pudding, noe som vil resultere i et tomatrødt ansikt som sannsynligvis blir blekere rundt 23.00 i kveld.

Jeg gruer meg og føler meg veldig liten. Det er nesten som å gå til tannlegen. Du vil helst ikke, men vet at du må, ellers så blir du hun rare på Hvalstrand - den eneste ateisten i Burka!

Jeg har spist for mye frokost, vil jo ikke svime av underveis (har gjort det tidligere). Litt skjelven sitter jeg lammet og hører klokken tikke, det nærmer seg... Om bare 45 minutter må jeg sette meg i bilen (nettopp!) og komme meg til treningssenteret.

Samboeren vet ikke at jeg skal dit, og hører jeg noen forbannet oppmuntrende ord fra sprekere venninner blir jeg mannevond. Om et par timer trenger jeg sannsynligvis førstehjelp og så massasje, i  den rekkefølgen.
Men langt, ja LANGT der borte ser jeg en smilende meg i bedre form, som liker å trene og som har kommet seg gjennom de tre første ukene med smerte.

Enn så lenge hilser jeg fra sofakroken og håper jeg ikke møter deg på gymmen!