fredag 20. desember 2013

En juletragedie - del 2 - med sau i garasjen

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av sau!
- Jepp, en slik brautende, myk, hvit og pusete en. Vaskes med Milo har jeg lært av mor og spiser gress eller annet grøntfôr.
Grunnen til at jeg vurderer å sette av et par kvadratmeter i garasjen er følgende: Datteren min ønsker seg Uggs votter til jul og disse er laget av saueskinn.

Forleden var vi på Storsenteret hvor jeg snek meg inn i butikken med samme navn og hvisket til den søte lille lyse bak kassen, ”hva koster de små blå vottene der?” - De koster bare 1.700 kroner, sa den lyse og smilte som en liten gyllen engel!

Dum-stum ble jeg bare stående med åpen munn i flere lange sekunder før jeg begynte å le hysterisk..
- Sånn hekselatter i skingrende toner som man blir redd av, den typen hvor folk skygger banen!
Jeg lo så jeg gråt, og skjønte at jeg måtte komme meg ut av butikken før følelse nummer to tok overhånd. For jeg ble sinna, ja ordentlig arg!

Der stod jeg midt i storsenteret og husket alle oppslagene om Asker- og Bærums-skolene som cat-walks  og skjønte plutselig at det er VERRE enn da jeg var "ung" og at nå var det på høy tid å sette ned foten. Ja helst oppå et par myke saueskinsvotter til 1700,-!

Jeg kjøper at Uggs er oppfunnet av lurvete surferdudes med perfekte solbrune kropper og blandehvite smil et sted i Australia - og at de frøs på bena etter at de hadde ridd bølgene i timesvis. Men votter?!
Den ser jeg ikke helt... eller luer...

Der sitter de liksom på stranden, de halvnakne surferdudene og drikker kul øl med ugg ugg votter på sine store sterke hender? Hm....

For det gjør det enda verre, at datteren min vil gå rundt med Ugg og Ugg på hver håndbak!

Jeg har regnet meg frem til at i Australia så finnes det sannsynligvis en egen Ugg -Ugg farm med små rene blå, hvite, brune og sjokkrosa sauer som løper lykkelige ute og spiser fluffy mat!
De blir sannsynligvis ennå bedre behandlet enn Kobe-kuene som drikker øl og får massasje hver dag. De ligger sannsynligvis på Dux eller noe annet lux, med kos kos kos og stell får de dagen lang...
I iallefall, jeg vet nå hvor den famøse streken ligger!
-Et sted mellom Gol i Hallingdal og Bondi Beach - Australia!
For det blir ikke Uggs votter under treet hos oss, men kanskje en ekte sau eller to! Disse vottedonorene koster i følge nettet ca 2500,- kr pr. sau og gir alt fra melk, ull, KOMPOST, kos og til slutt masse votter. - Etter et langt og lykkelig liv altså!
Alternativt kan jeg kjøpe de saueskinnsvottene jeg så på bordet utenfor polet på Holmen. De kostet 450,- og var laget av ITALIENSK luksus-sau med 80-talls permanent!

Mulig det blir en midlertidig løsning ....da jeg ikke vet så mye om sauehold i garasje - ennå!

Goose-vær!Men altså, tilbake til merkestyr og altfor dyre presenter.
Jeg har mange fine episoder fra egen barndom hvor jeg ønsket meg det andre fikk, men hvor jeg enten på grunn av allergier eller nedbetaling av mor og fars huslån ikke fikk det som jeg ville (forståelig nok!)
Nå må jeg også nevne at mine venninner hadde en gjennomsnittshøyde på 155 cm i 9. klasse, og jeg  raget over samtlige på mine 175 cm MED høyvannsbukser og musefletter.
- Jeg var så clue-less helt frem til 2 gym at jeg ikke helt forstod at sexy, musefletter og vaselin istedenfor mascara ikke gjør deg attraktiv ovenfor det motsatte kjønn.

Da ”alle” gikk i Millet eller Moncler dunjakker og så ut som feite små shiny boblemenn - gikk jeg i en lyseblå matt DYNE-jakke! Dette fordi jeg er født var allergisk for det meste og fordi designere  på den tiden ikke hadde funnet opp tre-lags dunfor.
- Videre hadde ALLE Isba med syltestrikk istedenfor lisser eller ”traktorsko”.

På midten og slutten av 80-tallet bruke de fleste jeg kjente blå mascara.  Boy George og Limahl var idolene så til og med vågale gutter kjøpte Cover girl og lot som om de ikke hadde noe på vippene... Jadda!

But I digress!

For et par uker siden deklamerte datteren at det var ”Goose-vær”! Need I say more?
Canada gjess er som vi alle vet temmelig plagsomme dyr, Sjøstrand har ved flere anledninger vært invadert av horder av brungråe gjess. Men nå importerer og flyr vi de altså inn via DHL, Fedex eller UPS!

Vi har hele tre Canada Goose i familien, mannen min har to og datteren en. Og jeg ønsker meg også en slik fin og praktisk jakke, for den kan jeg forsvare. Vi bor tross alt i et land hvor det garantert blir minus 20 i januar og februar - her i Asker... Helvetes forgård.

Goosen ble ikke innkjøpt før etter to års plass 1 på julelisten, en fin vinterjakke er greit, to er det ikke. Hun måtte rett å slett vokse seg høyere og begynne på ungdomsskolen før det vanket arktiske ekspedisjons klær.
- Men nå har hun det og da vet både du og jeg at de med Goose har ingen problemer med å gå til skolen i minus 25!

(Vi kjøpte ’alle’ våre direkte fra Canada, http://www.antarcticconnection.com anbefales. Er du på ferie i USA sparer du mye på vinterklår sendt til hotellet i juli..!)

Men tilbake til poenget... dagens ungdom (les i Asker i iallefall..) ... du lukter sikkert lavendel og myggkuler gjennom eteren her nå ikke sant... har det meste de trenger for å komme seg gjennom hverdagen på hyggelig vis.
De fleste har telefon, overraskende mange har egen (bærbar) Mac eller Pc, skinny jeans, saueskinn (Uggs) gåsefjær (Goose)  og ull - les: Acne!

Et merke med samme navn som en heller lite attraktiv pubertal hud-tilstand...

Acne skjerf er IN!  Helt greie ullskjerf fra Sverige, gudene vet hvor de er produsert, men jeg tviler på at de kommer fra Småland eller Herje-dalen..

Branding er klart tingen og dagens uniform består av særdeles dyre merkeklær. Datteren min får hverken telefon, kamera eller annet hun allerede har. I år satser jeg på opplevelse UTEN ovennevnte.
Jeg planlegger å dra mitt ”stakkars” barn rundt på aktiviteter hun kanskje blir noe mindre navlebeskuende av. I morgen venter nummer en, skulpturparken i frost og rim, etterfulgt av lunch på Ekeberg.

Tallyhoo, fra sofakroken



mandag 16. desember 2013

En juletragedie - del 1


Jeg har lang erfaring i å være skuffende.
Ikke bare ovenfor meg selv, men for mine foreldre, min partner, garantert mitt barn og store vennekrets.

- For å bruke en elendig foteballmetafor, så er jeg skit-god på å skyte langt over mål!

I går skjedde det igjen.
- Jeg hadde invitert til årets julepartai. Allerede den 23. september gikk den første “hold av kvelden” meldingen ut, etterfulgt av reinsdyrsinvitasjon i november.
Responsen var super, 28 pers holdt av datoen, redusert til 22 da selve kvelden kom. Kanskje hadde flere knelt under julestresset...

Ikke hadde jeg vasket golvei heller børi ved...   Men, å stuffe Odd 5 og Reinhardt 1 (kalkunene) hadde jeg klart til klokken 15.00.
I tillegg hadde jeg kjempet meg gjennom verdens kjipeste kjøpesenter på jakt etter Portvinsgele, som ikke var å oppdrive på hverken Meny, Ultra eller Mega.
Da var det bare å brette opp de fiktive skjorte ermene og lage cranberry syltetøy sånn to timer før gjestene kom, det gjorde samboeren så dritsur at han gikk å la seg!

Han HATER å stelle i stand til party, men har ingen problemer med å bitche seg gjennom dagen og så ta mesteparten av æren for alt mens jeg langsomt slår sprekker.

Jeg kom samtidig som mine gjester...!

Det var i iallefall det jeg trodde da jeg 20.05 ankom mitt eget party etter å ha fotografert 50 barn på juleshowet Rock on Ice -  dag 2 i Askerhallen.
- Men neida, i stuen satt det gjester, uten noe i de manglende glassene og de hadde ankommet tidlig så du kan tenke deg hvor happy samboeren var!

Etter å ha tatt i mot fantastiske Alex sitt tilbud om å lage Cosmos hoppet jeg i dusjen MED et glass vin, men samboeren kjørte av gårde med datteren som skulle på overnatting.

Utrolige Tore, nok en fab venn, tok seg av ankommende gjester mens jeg barberte av meg mer enn hår i dusjen! Med dopapir på begge leggene forsøkte jeg å presse meg inn i en sjokkrosa kort kjole som burde være forbudt i vinterhalvåret....
Rouge børsten mistet jeg selvsagt i toalettet, mascara børsten traff iris med 20 kilos kraft da jeg ramlet inn i speilet og resten kan du tenke deg sjøl...

Vel tilbake blant gjestene fant jeg ut at både Odd og Reinhardt hadde tatt kvelden litt tidlig og stod erigerte i hver sin ovn med termodingsen ute!  Det var selvsagt ensbetydende med tørr kalkun, som gjorde at underleppen på undertegnede begynte å dirre faretruende..

Samboeren var IKKE imponert over det sjokkrosanummeret jeg hadde på meg. Han skjønner ikke asymmetriske ting og mente jeg hadde langt finere kjoler og at jeg hadde tatt NOK ET dårlig valg!

Selvsagt hadde jeg glemt å dekke på med bestikk, så da vi endelig gikk til bords forsinket dette middagen ytterligere. Potetene var nå kalde, kalkunen var tørr, vinen var varm, lysene stod utente og ellers hersket det krigstilstander bak kjøkkenøya. Heldigvis hadde vi hjelp av skjønne Cornelia som rolig skapte orden i kaoset.

Til bords bar det, og da jeg skulle ønske velkommen sprakk den siste rest av selvkontroll! Sippende ønsket jeg velkommen og da jeg sa noe hyggelig om 2 personer var jeg redd de andre 20 ikke følte seg like elsket - så det som skulle ha tatt 3 minutter tok pinlige 10....
Snufsende snublet jeg gjennom en elendig presentasjon bestående av hvor lenge jeg hadde kjent hver enkelte gjest, hva slags forhold vi har hatt og hvor glad jeg er i vedkommende.
Da jeg var nesten i mål ankom min venninne Pia, som resulterte i overflow, alle tårekanaler rant over noe aldeles voldsomt.

Classy!

I sjokkrosa kjole, med uvasket hår, way to much makeup og skyvis innså jeg at bunnen var nadd. Det var bare å sette seg å prøve å holde kjeft resten av kvelden.

Å våkne opp så stresset at du brekker deg før frokost og griner av sportsresultater i nabolandet er ille, men å ikke ta kroppens signaler på alvor å roe ned litt er verre.
Jeg gulpet meg gjennom gårsdagen og gråt både åpenlyst og i skjul - mer eller mindre kontinuerlig! Forrige gang jeg var slik var i julen 2004, da det viste seg at en gryte overkokte poteter var alt som skulle til for å felle en Fraser.
Et kort legebesøk konstaterte dobbeltsidig lungebetennelse, så da fikk jeg i det minste lovlig fri til å ta det litt med ro.

Til alle mine gjester i går å jeg bare si beklager! Jeg strekker ofte ikke til, men jeg håper dere likte alle de andre gale rundt bordene.

Vi sees kanskje på nyttårsaften, for jeg er ganske sikker på at jeg inviterte alle hit på en reprise.

Klem fra dyneteltet under stuebordet!