tirsdag 11. desember 2012
Respect, try some!
Ekstrahjelp betyr ikke nødvendigvis ekstra hjelp. Det fikk jeg erfare (enda en gang) i dag da jeg skulle ha en mascara på et semi-lokalt parfymeri. Den eneste personen i butikken i tillegg til meg var en blond (selvsagt?) Bimbo bak et gavebort med allskens fabuløse produkter.
“HÆ? Han sa’kke det LISSOM?, eksklamerte Bimetten med UTESTEMME!
Hallo, førsøkte jeg forsiktig, og fikk HÅNDEN med en utstrakt pekefinger rettet mot meg.
- Er det MULIG! JEG avbrøt 17-åringens SERIØST viktige telefonsamtale fordi jeg ville KJØPE noe.!
Noe så frekt, av meg altså. Kom ikke her og forstyrr meg på jobb LISSOM!
I sjokk ble jeg stående og fikk meg meg resten av den “dype samtalen”. Da det endelig var "min tur" fikk jeg såvidt frem, 'vannfast mascara Lancome' som ble møtt av noen vanvittig tynnplukkede hevede øyebryn. “HÆ?, sa Bimbetten!
- Mener du ÔSCILLATION Intensity, L’EXTRÊME eller VIRTUÔSE black carat, fremsatt i en tone som klart indikerte at jeg var Mascara-amatør.
Så der stod jeg og ble fortalt hvor skapet skulle stå, av en overplukket, megableket, striglet mini-høne (ja, nå er jeg slem). Hørte jeg BIATCH?
Needless to say masjerte jeg resolutt ut av parfymerihelvete og lovet meg selv at jeg skulle ringe SJEFEN senere. MEN, så husket jeg at det er hun som har forsøkt å prakke på meg “New Whipped Cream Light Emulsion Foundation Miracle” og bare kastet inn håndkle. SUKK!
Hva er det med SHOP GIRS? Det virker for meg som om halvparten lever i en slags Truman Show eller tror de har en walk-on på Devil Wears Prada?
- Du er 17 og jobber i butikk, GET REAL!
Hadde jeg hatt butikk hadde det vært visse kriterier for ekstrahjelpen (og jeg ber på forhånd om unnskylding til de jeg vet forsøker å finne skikkelige folk..)
1. Kom presis på jobb!
Burde ikke være så vanskelig, men jeg vet at mange sliter..
2. Du jobber i butikk og ikke på strøket, DRESS ACCORDINGLY
3. Legg igjen telefonen din hjemme! Du er på JOBB!
4. Vær litt undrende. Hva kan DU gjøre for vedkommende som nettopp gikk over dørterkelen?
5. Gjør MER enn hva som forventes av deg.
6. Ha RESPEKT! For deg selv og andre.
7. Det heter SERVICE-bransjen. Google it!
Hallelulja! Aner en viss moraliserende Oprah eller Dr. Phil tone her... Jeg kjøpte mascaraen online og venter med juleshoppingen til USA. Bortskjemte 17-åringer som drømmer om en plass på Paradise hotell har jeg fått nok av!
Ho ho ho, fra sofakroken
mandag 10. desember 2012
3 hektiske julefeiringer på 36 timer...
Julaften (2001 til 2010) startet som de fleste andre etter år 1 (2000).
Vi stod opp tidlig, satte oss i sengen med kaffekoppen (og te til lillegull ) og begynte å grue oss.
Alle sammen. Vi visste at det stod om minutter før vi startet på den første av 3 julefeiringer på 36 timer.
Hah, ikke mulig tenker kanskje du, ikke ordentlig jul lissom? Men joda, og her er et lite vindu inn i min juleverden.
Allerede sliten satt jeg og stirrret på antrekk 1 som hang på soveromsdøren. Jeg blir skrekkelig barnslig når jeg ikke vil gå bort i selskap. Jeg NEKTER å ta på meg strømpebukse, det er det VÆRSTE jeg vet!
- Endeløse dager på barneskolen med stikkende ullstrømpebukse hvor skrittet gradvis sagget ned mot knærne ligger helt fremme i bevisstheten. De begynte opp i rompa som en Russisk sirkusartist fra 1980 og endte trist i en krøll rundt lårene dine.
Det værste var å ta av seg uteskoene hos andre....Da fulgte gjerne et par laaange strømpeben med, og som meg vet du at du kan ikke bare dra eller dytte denslags på plass. I hvertfall, å si at jeg hater strømper er å ta forsiktig i, men det er en av julens onde nødvendigheter.
Etter en kort kopp kaffe bar det inn i dusjen, på med kjole, heler og snekrystalløreringer for POLSK julefeiring. Klistre på seg smilet og dukke opp hos svigers presis klokken 12.00 klar for en 12 retters middag etterfulgt av KAKER og KAFFE i 3-tiden. Nå har du allerede hørt om den Polske julefeiringen så den skal jeg ikke ta igjen.
Så var det å nervøst kikke på klokken og irritere seg over at samboeren er på sitt tolvte kakestykke og har justert beltereimen. O'Jul med din glede!
På med pelsen (huff og huff) og i døren spør svigermor om vi ikke skal møtes 2. juledag. Trist takker jeg nei og lover å ringe nærmere, (jeg vet hva som kommer, det gjør ikke hun).
16.30 sitter vi nok en gang i bilen, denne gang på vei til min mor for å feire NORSK jul. Fra Holmenkollen til Hosle bærer det, over Haga golfbane og rett inn i trafikk-korken rundt Haslum kirke. Det skjer bare hver jul. Jeg synger Deilig er jorden og kjenner meg gråtkvalt av stress.
- Med puls i 120 ser jeg at klokken nærmer seg Sølvguttene og at vi har et stykke igjen.
Samboeren føler seg KVALM (så rart!) og jeg ber nervøst om han kan være så snill og sitte ved bordet til middagen er konsumert i allefall... Tørt kommer det fra baksetet, "Er du kvalm, sitter det 99% i hodet altså!" Det høres ut som kjente ord. Joda, jeg sa de samme til datteren min helgen før, på vei opp alle svingene mot Norefjells skiheiser. Skrekk og gru!
Men få minutters margin ramler vi inn døren hos min mor. Hun har champagnen klar og verandadøren blir slått på vid gap. NÅ ringes julen endelig inn!
(å si at vi har Jesus er i våre hjerter er tilnærmet korrekt da vi allerede i ett-tiden konsumerte en del av hans kjød (?) og drakk hans blod. Nettopp, kom ikke her! Vi er ikke amatører heller). Vagt hører vi klokkene fra Haslum i det fjerne, min samboer som har TREKK-skrekk gjør kort prosess og stenger døren. På statskanalen synger små matrosskledde gutter med vannkjemmet hår julen inn og når de avslutter med Deilig er jorden må jeg en snartur på badet fordi det med et renner over...
Det er deilig å synke ned i sofaen hos mamma. Mens jeg sipper champagne og hun rører i grytene finner barnet frem alle pakkene og legger disse under tre nummer to. En stor bit svor ligger på et fat, og så er vi i gang igjen.
- Om året da kusinen spise for mye svor, eller det året det gikk en tann, eller var det en bro?
- Fantastisk lukt fyller mammas hjem, medisterkaker og skinkestek, rødkål og syltetøy.
"Håper dere er riktig sultne", sier mamma med røde julekinn.
Høytidelig setter vi oss til bords og et par gode timer senere sitter vi som nyslaktede julegriser i hver vår stol og smiler tappert mens mamma tar frem kakeboksene og setter over kaffen.
Åh nei, huff, nå glemte jeg nesten desserten!
Vi skal selvsagt igjennom dagens høydepunkt (i allefall for meg) hjemmelaget riskrem med 1 stk skåldet mandel. HVEM FÅR DEN I ÅR? (et år hadde mamma stukket en mandel ned i hver an barnas dessertskål.. DET falt ikek i god jord. Tre furtne barn var helt enige om at det skal kun finnes EN vinner! So much for being a good grandma :)
Vi starter selvsagt med historien om da min mormor hadde laget to enorme boller sitronfromage til to juleselskap og om hvordan min onkel Trygve spise til han nesten sprakk (mormor hadde selvsagt lagt mandelen i feil bolle, den som skulle bort 1 juledag)... Huff, dette blir for langt..
Etter en hyggelig julefeiring bærer det hjem til Asker hvor jeg typisk i 00.30 tiden tar et glass vin og dekker bordet ferdig til julefeiring nummer 3 - ENGELSK JUL!
1 juledag står vi bittelitt senere opp, jeg sniker meg ned på kjøkkenet og stuffer Odd 3 (navnet på kalkunen. Vi varierer men det er særlig Odd som er en gjenganger..). Hjemmelaget stuffing er et must, den har stått kaldt og godgjort seg. Så er det å pille rosenkål, halvkoke poteter til roast potatoes, starte på sausen (skal jo reduseres..) og kjøre og hente pappa. 24 timer etter at vi dro til svigers er jeg på vei for å hente min far.
Engelsk jul er en rolig og særdeles slapp jul, i allefall hos The Frasers. Vi har CASUAL jul, ingen av oss orker nok en dag med strømpebukse eller slips!
Vi spretter champagnen tidlig og så ser alle en film mens jeg kokkelerer og virrer rundt. Så spiser vi for mye igjen, hei hå!
- Og etter det er det pakkeåpning, mens min far forsøker å lære min computer-illiterate samboer noe om den siste modellen til enten Nexus, iPad, Android eller lignende :)
Han har heldigvis meg som forstår, og nå også barnebarna. De har arvet morfars interesse for tekniske duppeditter og KOMMUNIKASJON!
Annen juledag våkner vi og blir liggende. Det forblir stille i huset helt frem til tretiden en gang.
Vi møtes kanskje flyktig på kjøkkenet før vi haster avgårde til hver vår lille godstol eller dynehule.
Når du har løpt halvmarathon i julefeiring er det greit med et pust i bakken før du går løs på det som er igjen av Odd fra i går.
10-4 god ettermiddag
Vi stod opp tidlig, satte oss i sengen med kaffekoppen (og te til lillegull ) og begynte å grue oss.
Alle sammen. Vi visste at det stod om minutter før vi startet på den første av 3 julefeiringer på 36 timer.
Hah, ikke mulig tenker kanskje du, ikke ordentlig jul lissom? Men joda, og her er et lite vindu inn i min juleverden.
Allerede sliten satt jeg og stirrret på antrekk 1 som hang på soveromsdøren. Jeg blir skrekkelig barnslig når jeg ikke vil gå bort i selskap. Jeg NEKTER å ta på meg strømpebukse, det er det VÆRSTE jeg vet!
- Endeløse dager på barneskolen med stikkende ullstrømpebukse hvor skrittet gradvis sagget ned mot knærne ligger helt fremme i bevisstheten. De begynte opp i rompa som en Russisk sirkusartist fra 1980 og endte trist i en krøll rundt lårene dine.
Det værste var å ta av seg uteskoene hos andre....Da fulgte gjerne et par laaange strømpeben med, og som meg vet du at du kan ikke bare dra eller dytte denslags på plass. I hvertfall, å si at jeg hater strømper er å ta forsiktig i, men det er en av julens onde nødvendigheter.
Etter en kort kopp kaffe bar det inn i dusjen, på med kjole, heler og snekrystalløreringer for POLSK julefeiring. Klistre på seg smilet og dukke opp hos svigers presis klokken 12.00 klar for en 12 retters middag etterfulgt av KAKER og KAFFE i 3-tiden. Nå har du allerede hørt om den Polske julefeiringen så den skal jeg ikke ta igjen.
Så var det å nervøst kikke på klokken og irritere seg over at samboeren er på sitt tolvte kakestykke og har justert beltereimen. O'Jul med din glede!
På med pelsen (huff og huff) og i døren spør svigermor om vi ikke skal møtes 2. juledag. Trist takker jeg nei og lover å ringe nærmere, (jeg vet hva som kommer, det gjør ikke hun).
16.30 sitter vi nok en gang i bilen, denne gang på vei til min mor for å feire NORSK jul. Fra Holmenkollen til Hosle bærer det, over Haga golfbane og rett inn i trafikk-korken rundt Haslum kirke. Det skjer bare hver jul. Jeg synger Deilig er jorden og kjenner meg gråtkvalt av stress.
- Med puls i 120 ser jeg at klokken nærmer seg Sølvguttene og at vi har et stykke igjen.
Samboeren føler seg KVALM (så rart!) og jeg ber nervøst om han kan være så snill og sitte ved bordet til middagen er konsumert i allefall... Tørt kommer det fra baksetet, "Er du kvalm, sitter det 99% i hodet altså!" Det høres ut som kjente ord. Joda, jeg sa de samme til datteren min helgen før, på vei opp alle svingene mot Norefjells skiheiser. Skrekk og gru!
Men få minutters margin ramler vi inn døren hos min mor. Hun har champagnen klar og verandadøren blir slått på vid gap. NÅ ringes julen endelig inn!
(å si at vi har Jesus er i våre hjerter er tilnærmet korrekt da vi allerede i ett-tiden konsumerte en del av hans kjød (?) og drakk hans blod. Nettopp, kom ikke her! Vi er ikke amatører heller). Vagt hører vi klokkene fra Haslum i det fjerne, min samboer som har TREKK-skrekk gjør kort prosess og stenger døren. På statskanalen synger små matrosskledde gutter med vannkjemmet hår julen inn og når de avslutter med Deilig er jorden må jeg en snartur på badet fordi det med et renner over...
Det er deilig å synke ned i sofaen hos mamma. Mens jeg sipper champagne og hun rører i grytene finner barnet frem alle pakkene og legger disse under tre nummer to. En stor bit svor ligger på et fat, og så er vi i gang igjen.
- Om året da kusinen spise for mye svor, eller det året det gikk en tann, eller var det en bro?
- Fantastisk lukt fyller mammas hjem, medisterkaker og skinkestek, rødkål og syltetøy.
"Håper dere er riktig sultne", sier mamma med røde julekinn.
Høytidelig setter vi oss til bords og et par gode timer senere sitter vi som nyslaktede julegriser i hver vår stol og smiler tappert mens mamma tar frem kakeboksene og setter over kaffen.
Åh nei, huff, nå glemte jeg nesten desserten!
Vi skal selvsagt igjennom dagens høydepunkt (i allefall for meg) hjemmelaget riskrem med 1 stk skåldet mandel. HVEM FÅR DEN I ÅR? (et år hadde mamma stukket en mandel ned i hver an barnas dessertskål.. DET falt ikek i god jord. Tre furtne barn var helt enige om at det skal kun finnes EN vinner! So much for being a good grandma :)
Vi starter selvsagt med historien om da min mormor hadde laget to enorme boller sitronfromage til to juleselskap og om hvordan min onkel Trygve spise til han nesten sprakk (mormor hadde selvsagt lagt mandelen i feil bolle, den som skulle bort 1 juledag)... Huff, dette blir for langt..
Etter en hyggelig julefeiring bærer det hjem til Asker hvor jeg typisk i 00.30 tiden tar et glass vin og dekker bordet ferdig til julefeiring nummer 3 - ENGELSK JUL!
1 juledag står vi bittelitt senere opp, jeg sniker meg ned på kjøkkenet og stuffer Odd 3 (navnet på kalkunen. Vi varierer men det er særlig Odd som er en gjenganger..). Hjemmelaget stuffing er et must, den har stått kaldt og godgjort seg. Så er det å pille rosenkål, halvkoke poteter til roast potatoes, starte på sausen (skal jo reduseres..) og kjøre og hente pappa. 24 timer etter at vi dro til svigers er jeg på vei for å hente min far.
Engelsk jul er en rolig og særdeles slapp jul, i allefall hos The Frasers. Vi har CASUAL jul, ingen av oss orker nok en dag med strømpebukse eller slips!
Vi spretter champagnen tidlig og så ser alle en film mens jeg kokkelerer og virrer rundt. Så spiser vi for mye igjen, hei hå!
- Og etter det er det pakkeåpning, mens min far forsøker å lære min computer-illiterate samboer noe om den siste modellen til enten Nexus, iPad, Android eller lignende :)
Han har heldigvis meg som forstår, og nå også barnebarna. De har arvet morfars interesse for tekniske duppeditter og KOMMUNIKASJON!
Annen juledag våkner vi og blir liggende. Det forblir stille i huset helt frem til tretiden en gang.
Vi møtes kanskje flyktig på kjøkkenet før vi haster avgårde til hver vår lille godstol eller dynehule.
Når du har løpt halvmarathon i julefeiring er det greit med et pust i bakken før du går løs på det som er igjen av Odd fra i går.
10-4 god ettermiddag
søndag 9. desember 2012
På livet løs...
I dag har jeg forsøkt å ta det litt med ro. En 10 kilos gryte ble fylt med buljong og rotgrønnsaker og små kokte kjøttboller. Når basillene kommer luskende er det fint å kjøre på med naturlig medisin.
Det fikk meg til å tenke mye på en i vår nærmeste krets som har fått kreft. Midt i alt julestresset hvor mye er lagt opp til forbruk og nytelse i ekstrem grad får mange telefonen som gjør at livet stopper helt opp. Tiden og alt rundt deg bremser. Du ser det nesten...
- Som meg har du sikkert fått en slik telefon en eller flere ganger. Hvor stemmen på den andre siden har en umiddelbar effekt både fysisk og psykisk. Hvor du synker ned på en stol eller gulvet. Hvor pulsen trekkes opp i 200 slik at du hører ditt eget blod bruse i ørene.
Det selvsagte, men litt rare, er at i en slik situasjon blir vi ofte mer klarsynte, ikke sant? Alt som var så viktig for bare få sekunder siden betyr INGENTING. Nå stå det om noens liv (eller andres helse om det er snakk om et dødsfall).
Du går fra en temmelig normal statisk tilværelse rett over i en dynamisk en hvor du må agere på et eller annet sett som er svært ulikt de vanlige mønstrene du beveger deg i. Plutselig er ALT klarere, høyere og mer bråkete. Prioriteringer, farger, opplevelser og lyder.
I dag våkner noen opp med bekymringer om julegaveinnkjøpene og i morgen får de kanskje nettopp DEN telefonen. At de er søster, bror, mor eller far til en med kreft eller annen alvorlig sykdom.
Som sagt har en vi kjenner fått nettopp en slik telefon og går nå rundt med noe dødlig som vokser inne i han. En lege på Ullevål sa til min venn at GARANTIENE, "det er bare noe politikerne snakker om og lover". Behandlingen starter tidligst om 5 uker. Tidligst! - Og i mellomtiden skal han vi kjenner overleve julen med stigende dødsangst.
Ute sneer det, fjærlette snefnugg daler og dekker stien utenfor vinduet mitt med et hvitt isolerende teppe. Jeg tenker på hvordan vi pakker oss inn i beskyttende lag med "luksus og bekymringer" slik at vi unngår å reflektere for mye over livet eller døden.
- Men julen handler jo nettopp om fødsel i en periode med mørke på så mange plan. Det føles litt betryggende. For min egen del skal jeg forsøke å løfte blikket litt og verdsette gaven livet er (temmelig tungt fra en atheist kanskje). Se om jeg ikke kan gjøre mitt til å skape litt mer harmoni i en tid med gavehysteri og overfladisk 'mjusakk' strømmende ut av de fleste butikker.
- Er det en ting som er helt sikkert er det jo at vi har tilmålt tid, så da gjelder det å bruke denne litt mer bevisst.
10-4 fra sofakroken
Det fikk meg til å tenke mye på en i vår nærmeste krets som har fått kreft. Midt i alt julestresset hvor mye er lagt opp til forbruk og nytelse i ekstrem grad får mange telefonen som gjør at livet stopper helt opp. Tiden og alt rundt deg bremser. Du ser det nesten...
- Som meg har du sikkert fått en slik telefon en eller flere ganger. Hvor stemmen på den andre siden har en umiddelbar effekt både fysisk og psykisk. Hvor du synker ned på en stol eller gulvet. Hvor pulsen trekkes opp i 200 slik at du hører ditt eget blod bruse i ørene.
Det selvsagte, men litt rare, er at i en slik situasjon blir vi ofte mer klarsynte, ikke sant? Alt som var så viktig for bare få sekunder siden betyr INGENTING. Nå stå det om noens liv (eller andres helse om det er snakk om et dødsfall).
Du går fra en temmelig normal statisk tilværelse rett over i en dynamisk en hvor du må agere på et eller annet sett som er svært ulikt de vanlige mønstrene du beveger deg i. Plutselig er ALT klarere, høyere og mer bråkete. Prioriteringer, farger, opplevelser og lyder.
I dag våkner noen opp med bekymringer om julegaveinnkjøpene og i morgen får de kanskje nettopp DEN telefonen. At de er søster, bror, mor eller far til en med kreft eller annen alvorlig sykdom.
Som sagt har en vi kjenner fått nettopp en slik telefon og går nå rundt med noe dødlig som vokser inne i han. En lege på Ullevål sa til min venn at GARANTIENE, "det er bare noe politikerne snakker om og lover". Behandlingen starter tidligst om 5 uker. Tidligst! - Og i mellomtiden skal han vi kjenner overleve julen med stigende dødsangst.
Ute sneer det, fjærlette snefnugg daler og dekker stien utenfor vinduet mitt med et hvitt isolerende teppe. Jeg tenker på hvordan vi pakker oss inn i beskyttende lag med "luksus og bekymringer" slik at vi unngår å reflektere for mye over livet eller døden.
- Men julen handler jo nettopp om fødsel i en periode med mørke på så mange plan. Det føles litt betryggende. For min egen del skal jeg forsøke å løfte blikket litt og verdsette gaven livet er (temmelig tungt fra en atheist kanskje). Se om jeg ikke kan gjøre mitt til å skape litt mer harmoni i en tid med gavehysteri og overfladisk 'mjusakk' strømmende ut av de fleste butikker.
- Er det en ting som er helt sikkert er det jo at vi har tilmålt tid, så da gjelder det å bruke denne litt mer bevisst.
10-4 fra sofakroken
lørdag 8. desember 2012
Får jag be om största möjliga tystnad..
Så var nok en desember dag passert og gått over i en stille natt.
Jeg er lite glad i shopping og butikker, men tenkte jeg skulle være 'grei mor', og reiste avgårde til Sandvika Storsenter med barnet mitt. Vi kjørte inn i garasjen, og 7 minutter senere kjørte vi ut og til Askers Trekanten. Der kjørte vi inn i garasjen og 11 minutter senere kjørte vi ut.
Vi takler juleshoppingen dårlig begge to, det blir for mange mennesker og stress.
Utenfor Norli satt en forfatter som i det øyeblikket jeg passerte ikke hadde noen å signere sin bok til. Sånt gjør meg dårlig, jeg kjøpte nesten boken hans bare på grunn av hans hyggelige smil (jeg har vært med på bokutgivelse, det er ingen smal sak..)
Så heim att for vi i Fjellgeita (min lille sorte Golf), gjorde julerengjøringen i ekspressfart (svigers...) , tente lys med begge hender og varmet gløgg (som det viste seg at ingen av de likte! Kanel og nellik benyttes visstnok mot tannpine i Polen..)
Salige dalte i allefall samboeren min og jeg ned i sofaen, der ble vi. Datteren fant frem familiefilm, vi spiste for mye av Ultras EKSELLENTE medisterkaker, og så gikk de og la seg.
Så her sitter jeg i sofakroken igjen, omringet av i allefall 40 telys (ikke tusen julelys) og tenker på godnatta- og julesanger. Det slår meg at det er oftest (wow, ortografien lider...) er vakkert på Svensk!
Det første vi lærte av kordirigenten i Gravs Skoles Pikekor, Fru Landmark, var at Norsk var for hardt og brutalt, men at Svensk 'klinger mjukt' og ruller lettere i munnen uten de skarpe konsonantene (!)
- det skjønte jeg plutselig nå (sånn 37 år forsinket! Velkommen etter...)
Jeg er en stor tilhenger av 'sang på sengekanten'. Vi har sunget Byssanlull, Ole Lukkøye, Hvem er denne karen..., So ro lille mann og min absolutte favoritt 'Nocturne eller Sov på min arm' av Evert Taube.
- Som mødre og fedre i mange norske soverom har jeg startet normalt, sunget meg hes og endt opp i nynning mens jeg som kvelden lister med på tå..
Med Everts vakre ord sier jeg godnatt og på gjensyn. Ha en fin søndag i det mulige sneværet :)
Sov på min arm! Natten gömmer
under sin vinge din blossande kind.
Lycklig och varm snart du drömmer
flyr mig i drömmen som våg flyr vind.
Fångas igen. Flämtar. Strider.
Vill inte. Vill. Och blir åter kysst.
Slumra min vän! Natten skrider.
Kärleken vaktar dig ömt och tyst.
Sov på min arm! Månens skära
lyftes ur lundarnas skugga skyggt
och på din barm o min kära
täljer dess återglans timmarnas flykt.
Helig den frid hjärtat hyser
mitt i den virvlande blodströmmens larm!
Slut är din strid. Månen lyser.
Vårnattsvind svalkar dig. Sov på min arm.
Jeg er lite glad i shopping og butikker, men tenkte jeg skulle være 'grei mor', og reiste avgårde til Sandvika Storsenter med barnet mitt. Vi kjørte inn i garasjen, og 7 minutter senere kjørte vi ut og til Askers Trekanten. Der kjørte vi inn i garasjen og 11 minutter senere kjørte vi ut.
Vi takler juleshoppingen dårlig begge to, det blir for mange mennesker og stress.
Utenfor Norli satt en forfatter som i det øyeblikket jeg passerte ikke hadde noen å signere sin bok til. Sånt gjør meg dårlig, jeg kjøpte nesten boken hans bare på grunn av hans hyggelige smil (jeg har vært med på bokutgivelse, det er ingen smal sak..)
Så heim att for vi i Fjellgeita (min lille sorte Golf), gjorde julerengjøringen i ekspressfart (svigers...) , tente lys med begge hender og varmet gløgg (som det viste seg at ingen av de likte! Kanel og nellik benyttes visstnok mot tannpine i Polen..)
Salige dalte i allefall samboeren min og jeg ned i sofaen, der ble vi. Datteren fant frem familiefilm, vi spiste for mye av Ultras EKSELLENTE medisterkaker, og så gikk de og la seg.
Så her sitter jeg i sofakroken igjen, omringet av i allefall 40 telys (ikke tusen julelys) og tenker på godnatta- og julesanger. Det slår meg at det er oftest (wow, ortografien lider...) er vakkert på Svensk!
Det første vi lærte av kordirigenten i Gravs Skoles Pikekor, Fru Landmark, var at Norsk var for hardt og brutalt, men at Svensk 'klinger mjukt' og ruller lettere i munnen uten de skarpe konsonantene (!)
- det skjønte jeg plutselig nå (sånn 37 år forsinket! Velkommen etter...)
Jeg er en stor tilhenger av 'sang på sengekanten'. Vi har sunget Byssanlull, Ole Lukkøye, Hvem er denne karen..., So ro lille mann og min absolutte favoritt 'Nocturne eller Sov på min arm' av Evert Taube.
- Som mødre og fedre i mange norske soverom har jeg startet normalt, sunget meg hes og endt opp i nynning mens jeg som kvelden lister med på tå..
Med Everts vakre ord sier jeg godnatt og på gjensyn. Ha en fin søndag i det mulige sneværet :)
Sov på min arm! Natten gömmer
under sin vinge din blossande kind.
Lycklig och varm snart du drömmer
flyr mig i drömmen som våg flyr vind.
Fångas igen. Flämtar. Strider.
Vill inte. Vill. Och blir åter kysst.
Slumra min vän! Natten skrider.
Kärleken vaktar dig ömt och tyst.
Sov på min arm! Månens skära
lyftes ur lundarnas skugga skyggt
och på din barm o min kära
täljer dess återglans timmarnas flykt.
Helig den frid hjärtat hyser
mitt i den virvlande blodströmmens larm!
Slut är din strid. Månen lyser.
Vårnattsvind svalkar dig. Sov på min arm.
Julegave helvete - 10 klare gavekategorier fra sofakroken
Jeg har tenkt litt på dette med julegaver (åh, mer sludder fra sofakroken tenker du vel nå...)
- Hvordan kategoriserer vi de vi gir til og hvordan/hvorfor gir vi det vi gir (jøss, kan jeg bruke ordet 'gir' en gang til i den setningen..)
For meg så handler presenter om å se og bli sett. Er det ikke det vi gjør?
Vi velger noe som sier, JEG SER DEG og setter pris på deg, i større eller mindre grad.
Hva vi ser er nøye lenket opp mot gaven....
Jeg fikk f.eks tannblekemiddel av en av mine nærmeste venniner i fjor, den var litt overraskende men helt grei. Av sine nærmeste skal man ha det... - Hun sa jo tydelig at hun mente at tennene mine trengte en real omgang med noe kjemisk!
Jeg forsøker å gi noe personlig, men de du sjelden ser (som venners barn) er det verre med. Da blir det å safe litt...Til mine nærmeste bruker jeg MYE TID på ideen bak presentene, jeg vil vise at jeg ser de på mange plan som f.eks:
1.Jeg ser deg og er glad i deg. Spesialtilpassede gaver som fotobøker som handler om DEM - ikke bare om mitt liv. Dyrere gaver som viser f.eks barna at du ser dem med kjærlighet og at de har stor verdi.
Ja for barn sammenligner ofte gavens verdi og størrrelse med hvor mye de betyr. I allefall en del av de barna jeg kjenner. Det er TRAGISK ja, men det abstrakte bak en gave skjønner de ikke før senere.
Det er som med menn og en kvast Mistetoe, skjønner de ikke den er det bare å 'move on to the next one'...
1.b Penger. Den er litt kinkig, men er det fra mor og far eller svigerforeldre synes jeg at det sier; Jeg setter stor pris på deg, men du er vanselig å kjøpe til så kjøpe noe fint du liker. (ser at jeg nærmer meg den kategorien til de fjortisene som har alt..)
2. Jeg ser at du trenger litt oppmuntring (typisk noe lekkert og lite til venninner, gjerne akkompagnert noen kloke ord fra andre kvinner i bokform..)
3. Jeg ser deg og vil være mer sammen med deg (spill og aktiviteter vi kan gjøre sammen! Eller en god vin og en trendy kokebok :)
4. Jeg ser deg, men ser du meg? (DVD-filmer om vennskap og om få øynene opp for andres verdi. JADDA!!)
5. Jeg ser at du er en real snobb (noe skrekkelig dyrt av et fancy merke)
6. Jeg ser at vi er like (du gir noe du også ville ha likt å få)
7. Jeg ser deg ikke så godt lenger... (noe fra reserveskuffen)
8. Jeg vil gjerne at du ser meg (typisk kundegaver)
9. Jeg ser deg ikke men dine foreldre ser meg (gaver til andres barn som typisk er dyrere enn det du egentlig kunne tenke deg å bruke)
10. I don't give a crap (sistelitengave fra døgnåpne steder som 7-11 etc)
Nei, nå skal jeg ut å juleshoppe litt, fint å få litt klarhet i hvem jeg faktisk bryr meg om.
10 - 4
- Hvordan kategoriserer vi de vi gir til og hvordan/hvorfor gir vi det vi gir (jøss, kan jeg bruke ordet 'gir' en gang til i den setningen..)
For meg så handler presenter om å se og bli sett. Er det ikke det vi gjør?
Vi velger noe som sier, JEG SER DEG og setter pris på deg, i større eller mindre grad.
Hva vi ser er nøye lenket opp mot gaven....
Jeg fikk f.eks tannblekemiddel av en av mine nærmeste venniner i fjor, den var litt overraskende men helt grei. Av sine nærmeste skal man ha det... - Hun sa jo tydelig at hun mente at tennene mine trengte en real omgang med noe kjemisk!
Jeg forsøker å gi noe personlig, men de du sjelden ser (som venners barn) er det verre med. Da blir det å safe litt...Til mine nærmeste bruker jeg MYE TID på ideen bak presentene, jeg vil vise at jeg ser de på mange plan som f.eks:
1.Jeg ser deg og er glad i deg. Spesialtilpassede gaver som fotobøker som handler om DEM - ikke bare om mitt liv. Dyrere gaver som viser f.eks barna at du ser dem med kjærlighet og at de har stor verdi.
Ja for barn sammenligner ofte gavens verdi og størrrelse med hvor mye de betyr. I allefall en del av de barna jeg kjenner. Det er TRAGISK ja, men det abstrakte bak en gave skjønner de ikke før senere.
Det er som med menn og en kvast Mistetoe, skjønner de ikke den er det bare å 'move on to the next one'...
1.b Penger. Den er litt kinkig, men er det fra mor og far eller svigerforeldre synes jeg at det sier; Jeg setter stor pris på deg, men du er vanselig å kjøpe til så kjøpe noe fint du liker. (ser at jeg nærmer meg den kategorien til de fjortisene som har alt..)
2. Jeg ser at du trenger litt oppmuntring (typisk noe lekkert og lite til venninner, gjerne akkompagnert noen kloke ord fra andre kvinner i bokform..)
3. Jeg ser deg og vil være mer sammen med deg (spill og aktiviteter vi kan gjøre sammen! Eller en god vin og en trendy kokebok :)
4. Jeg ser deg, men ser du meg? (DVD-filmer om vennskap og om få øynene opp for andres verdi. JADDA!!)
5. Jeg ser at du er en real snobb (noe skrekkelig dyrt av et fancy merke)
6. Jeg ser at vi er like (du gir noe du også ville ha likt å få)
7. Jeg ser deg ikke så godt lenger... (noe fra reserveskuffen)
8. Jeg vil gjerne at du ser meg (typisk kundegaver)
9. Jeg ser deg ikke men dine foreldre ser meg (gaver til andres barn som typisk er dyrere enn det du egentlig kunne tenke deg å bruke)
10. I don't give a crap (sistelitengave fra døgnåpne steder som 7-11 etc)
Nei, nå skal jeg ut å juleshoppe litt, fint å få litt klarhet i hvem jeg faktisk bryr meg om.
10 - 4
fredag 7. desember 2012
Ingen tid for Askepott, multikulturell jul take one!
One the first day of christmas my true love said to me....
"Klokken er 15.55, vi har 5 minutter til ANKOMST!!
Glem alt du hørte om rolig oppvåkning og presenter på sengekanten. Dagens jul er hakket vassere og i år som i fjor stikker vi til Karribien, og her er noe av grunnen til det...
Take One, year one - vi har fått (skapt i løpet av 6 sekunder, båret frem gjennom 9 lange måneder) en BABY!
Som alle vet er julen for barna. Min søster fikk en datter 3 måneder før meg, så selvsagt skulle vi feire jul igjen - ALLE SAMMEN! Dvs. Svigers (yippi!!), The Frasers og min svoger, søster og datter.
Utfordringen er bare at min samboer som tidligere nevnt er oppdratt i den Katolske tro, hvor Jomfru Maria regjerer med jernhånd.
- Hans familie kan IKKE spise kjøtt den 24. desember. Sånn er det bare, dermed basta. Eller la oss heller si, dermed PASTA!
- For PIROGER i all salgs fancy varianter serveres til Polsk julemat! Og kom ikke her, de skal ha 12 retter på bordet, en for hver disipel!
Min Engelske far er IKKE-troende, og flink til å gi utrykk for nettopp det. Min mor tror på det gode i oss alle og er en pragmatiker som offrer seg for fellesskapet. - Men julesteken, medisterkakene, saucissone, julepølsene, rød- og surkålen, sviskene og sausen offrer vi ikke. Mulig mamma var villig til å gjøre det, men søsteren min og jeg ville definitivt ikke legge Grisen på hylla!
Julen 2000 (år 1) duket vi til fest og startet dagen med spy!
- Min lille baby gulpet ikke, men spydde ned soveromsveggen og hele meg - 2 ganger før kl 08.00. Men, som nybakt mor tenkte jeg optimistisk at det her går jo fint. Jeg har LANG erfaring med partyfiksing! - Vi kjører juleprogram 2000.
Å si at hun "hang i puppen" er en understatement. Gjennom rosenkåls peeling, julienne av fargerike rotfruker, reduksjon av sauser og en hektisk pussing av sølvtøyet klamret hun seg fast mens jeg stresset føk rundt og lot som om jeg hadde kontroll (slik jeg hadde FØR jeg fikk nurket).
Presis 16.00 stod frossne champagne glass funklende på brettet, og selvsagt hadde vi Bristol Cream i bakhånd for de som syntes at Champagne var no' nymotens greier..
Svigermor hadde med seg brød velsignet av årets importerte biskop, noe som betyr at Paven selv egentlig har lagt sin hånd på brødene (NPI).
Vi bryter brød to og to. En fin katolsk (men totalt ukjent skikk for en del av gjestene) og takker samtidig som vi ønsker den "medbrytende" alt hell, helse og økonomisk vinning. Jepp, i den rekkefølgen.
Med et stk stekeovn, en svinestek med mye attåt, 3 sorter ovnsbakt fisk (katolske hovedmåltidet), 3 supper, diverse pirogi, borscht, kapusta, salataer, sauser og brød kan du tenke deg hvordan det gikk!
Legg til to "nybakte" bestemødre, 2 babyer, kulturforskjeller deluxe og seks skift (joda "gullet" kastet opp 8 ganger den dagen), så skjønner du at jeg landet hvilepulsen rundt den 2 januar...
Vi hadde det koselig TROR JEG, jeg har kun fotobevis som minner over min datters første jul, resten er fortrengt. På bilde 1 stiller jeg lekkert med oppsatt hår, silkebluse og langt brodert omslagsskjørt fra Tokyo, på bilde nr. 9 smiler jeg tappert gjennom tårene, mens lillegull smiler som solen!
"Klokken er 15.55, vi har 5 minutter til ANKOMST!!
Glem alt du hørte om rolig oppvåkning og presenter på sengekanten. Dagens jul er hakket vassere og i år som i fjor stikker vi til Karribien, og her er noe av grunnen til det...
Take One, year one - vi har fått (skapt i løpet av 6 sekunder, båret frem gjennom 9 lange måneder) en BABY!
Som alle vet er julen for barna. Min søster fikk en datter 3 måneder før meg, så selvsagt skulle vi feire jul igjen - ALLE SAMMEN! Dvs. Svigers (yippi!!), The Frasers og min svoger, søster og datter.
Utfordringen er bare at min samboer som tidligere nevnt er oppdratt i den Katolske tro, hvor Jomfru Maria regjerer med jernhånd.
- Hans familie kan IKKE spise kjøtt den 24. desember. Sånn er det bare, dermed basta. Eller la oss heller si, dermed PASTA!
- For PIROGER i all salgs fancy varianter serveres til Polsk julemat! Og kom ikke her, de skal ha 12 retter på bordet, en for hver disipel!
Min Engelske far er IKKE-troende, og flink til å gi utrykk for nettopp det. Min mor tror på det gode i oss alle og er en pragmatiker som offrer seg for fellesskapet. - Men julesteken, medisterkakene, saucissone, julepølsene, rød- og surkålen, sviskene og sausen offrer vi ikke. Mulig mamma var villig til å gjøre det, men søsteren min og jeg ville definitivt ikke legge Grisen på hylla!
Julen 2000 (år 1) duket vi til fest og startet dagen med spy!
- Min lille baby gulpet ikke, men spydde ned soveromsveggen og hele meg - 2 ganger før kl 08.00. Men, som nybakt mor tenkte jeg optimistisk at det her går jo fint. Jeg har LANG erfaring med partyfiksing! - Vi kjører juleprogram 2000.
Å si at hun "hang i puppen" er en understatement. Gjennom rosenkåls peeling, julienne av fargerike rotfruker, reduksjon av sauser og en hektisk pussing av sølvtøyet klamret hun seg fast mens jeg stresset føk rundt og lot som om jeg hadde kontroll (slik jeg hadde FØR jeg fikk nurket).
Presis 16.00 stod frossne champagne glass funklende på brettet, og selvsagt hadde vi Bristol Cream i bakhånd for de som syntes at Champagne var no' nymotens greier..
Svigermor hadde med seg brød velsignet av årets importerte biskop, noe som betyr at Paven selv egentlig har lagt sin hånd på brødene (NPI).
Vi bryter brød to og to. En fin katolsk (men totalt ukjent skikk for en del av gjestene) og takker samtidig som vi ønsker den "medbrytende" alt hell, helse og økonomisk vinning. Jepp, i den rekkefølgen.
Med et stk stekeovn, en svinestek med mye attåt, 3 sorter ovnsbakt fisk (katolske hovedmåltidet), 3 supper, diverse pirogi, borscht, kapusta, salataer, sauser og brød kan du tenke deg hvordan det gikk!
Legg til to "nybakte" bestemødre, 2 babyer, kulturforskjeller deluxe og seks skift (joda "gullet" kastet opp 8 ganger den dagen), så skjønner du at jeg landet hvilepulsen rundt den 2 januar...
Vi hadde det koselig TROR JEG, jeg har kun fotobevis som minner over min datters første jul, resten er fortrengt. På bilde 1 stiller jeg lekkert med oppsatt hår, silkebluse og langt brodert omslagsskjørt fra Tokyo, på bilde nr. 9 smiler jeg tappert gjennom tårene, mens lillegull smiler som solen!
torsdag 6. desember 2012
Fordums jul, myke pakker og innhult savn..
Jeg har som mange jeg kjenner et svært ambvivalent forhold til julefeiringen. På den ene siden er jeg atheist og føler meg lett hyklersk, på den annen side så elsker jeg tradisjoner og ideen om en perfekt jul.
En dag hvor alle kommer sammen, nystriglede, kvinner og jenter i dempet burgunder fløyel 'a la Ralph', gutter og menn i mørk dress, ikledd skjorter med mansjettknapper på.
Jeg er forelsket i minnene om min fordums jul. Kvelden før kvelden. Innkjøp og pynting av juletreet. Iskald i pensko på vei inn til julegudstjeneste. Ja, det skjedde i de dager...
I min familie har vi fortsatt julepynt min søster og jeg laget i barnehagen. Bleke dorullhylsekurver, en gang dekket av tørkede grønne erter fra Horten Konserv., nå med blanke rester av Karlsons lim og med slitne filthåndtak.
- Mye flott pynt i 70-talls siv og strå har vi, eller rettere sagt mamma, også i jule-eskene. De tre bukkene bruse hentes frem og en riktig skummel heks henger vi også opp hvert år.
Heksen rir på et stivt svart skaft av bjørk (tror jeg), har et grått vadmelsskjørt, skummelt nylonstrømpeansikt med stor krokete nese og sorte glisende perleøyne. Det er noe riktig urovekkende over heksen som henger og dingler i spisestuevinduet hos min mor.
Som meg har du også sikkert minner om et hus som endelig har falt til ro kvelden 23 desember. Om et tindrende juletre med blanke lys og julestjerne på?
Jeg har klare minner om at jeg snek meg ned den bratte trappen hjemme, satt småkald i nattkjole og bare lengtet...
Julemorgen i min familie har vært preget av en superhyper meg (som ikke har sovet), min søte snille lillesøster (hakket roligere) som fikk audiens i fotenden av sengen til mor og far. Med hver vår kopp te fikk vi velge EN PRESENT vi kunne åpne. En, ja bare EN present før klokkene ringte julen inn.
Vi så TV i pysjamasen og dynene, det høres sikkert ordinært ut for alle født etter 1975, men da jeg var liten fantes barne-tv KUN i julen. Den ene gangen i året vi så på Disney-kavalkader og 3 nøtter til Askepott til langt på dag (les 12.30)
Stivet juleduk, 3 sorter HJEMMELAGET sild PLUSS sildesalat, lakks og eggerøre, mormors råkostsalat (som jeg selvsagt lager hver jul) og et lukseriøst utvalg kjøttpålegg. Oj, hvilken luksusfrokost vi fikk.
Fra kisten tryllet mamma frem tungt sølvtøy, og jeg fikk være med å pusse. Som mine venner Ingrid og Lars vet er jeg en riktig messingekspert. Oldemors porselen og en rekke terriner og sausenebb ble forsiktig løftet ned fra øverste hylle og rengjort forsiktig i påvente kveldens delikatesser.
Men nå sporer jeg av som vanlig..
Jeg sniker meg ofte inn i kirken rett før jul, og tenner lys og hedrer de som kom før meg.
- De jeg har arvet både gode og dårlige vaner av.
De som stelte til jul. Syltet, kokte og hermetiserte i månedsvis før DAGEN. For at vi skulle smake sommeren i desember og lukte høsten i et likørglass.
Min søte mormor med sine myke pakker, hjemmestrikkede raggsokker og votter. Så utakknemmlig jeg var dengang! Nå er det alt jeg vil ha, en pakke kjærlighet og omtanke.
Så her sitter jeg i sofaen, lammet av julestresset og reflekterer sentimentalt over at "alt var så mye bedre før", et sikkert tegn på at jeg er blitt min mor, og hun min kjære mormor.
En dag hvor alle kommer sammen, nystriglede, kvinner og jenter i dempet burgunder fløyel 'a la Ralph', gutter og menn i mørk dress, ikledd skjorter med mansjettknapper på.
Jeg er forelsket i minnene om min fordums jul. Kvelden før kvelden. Innkjøp og pynting av juletreet. Iskald i pensko på vei inn til julegudstjeneste. Ja, det skjedde i de dager...
I min familie har vi fortsatt julepynt min søster og jeg laget i barnehagen. Bleke dorullhylsekurver, en gang dekket av tørkede grønne erter fra Horten Konserv., nå med blanke rester av Karlsons lim og med slitne filthåndtak.
- Mye flott pynt i 70-talls siv og strå har vi, eller rettere sagt mamma, også i jule-eskene. De tre bukkene bruse hentes frem og en riktig skummel heks henger vi også opp hvert år.
Heksen rir på et stivt svart skaft av bjørk (tror jeg), har et grått vadmelsskjørt, skummelt nylonstrømpeansikt med stor krokete nese og sorte glisende perleøyne. Det er noe riktig urovekkende over heksen som henger og dingler i spisestuevinduet hos min mor.
Som meg har du også sikkert minner om et hus som endelig har falt til ro kvelden 23 desember. Om et tindrende juletre med blanke lys og julestjerne på?
Jeg har klare minner om at jeg snek meg ned den bratte trappen hjemme, satt småkald i nattkjole og bare lengtet...
Julemorgen i min familie har vært preget av en superhyper meg (som ikke har sovet), min søte snille lillesøster (hakket roligere) som fikk audiens i fotenden av sengen til mor og far. Med hver vår kopp te fikk vi velge EN PRESENT vi kunne åpne. En, ja bare EN present før klokkene ringte julen inn.
Vi så TV i pysjamasen og dynene, det høres sikkert ordinært ut for alle født etter 1975, men da jeg var liten fantes barne-tv KUN i julen. Den ene gangen i året vi så på Disney-kavalkader og 3 nøtter til Askepott til langt på dag (les 12.30)
Stivet juleduk, 3 sorter HJEMMELAGET sild PLUSS sildesalat, lakks og eggerøre, mormors råkostsalat (som jeg selvsagt lager hver jul) og et lukseriøst utvalg kjøttpålegg. Oj, hvilken luksusfrokost vi fikk.
Fra kisten tryllet mamma frem tungt sølvtøy, og jeg fikk være med å pusse. Som mine venner Ingrid og Lars vet er jeg en riktig messingekspert. Oldemors porselen og en rekke terriner og sausenebb ble forsiktig løftet ned fra øverste hylle og rengjort forsiktig i påvente kveldens delikatesser.
Men nå sporer jeg av som vanlig..
Jeg sniker meg ofte inn i kirken rett før jul, og tenner lys og hedrer de som kom før meg.
- De jeg har arvet både gode og dårlige vaner av.
De som stelte til jul. Syltet, kokte og hermetiserte i månedsvis før DAGEN. For at vi skulle smake sommeren i desember og lukte høsten i et likørglass.
Min søte mormor med sine myke pakker, hjemmestrikkede raggsokker og votter. Så utakknemmlig jeg var dengang! Nå er det alt jeg vil ha, en pakke kjærlighet og omtanke.
Så her sitter jeg i sofaen, lammet av julestresset og reflekterer sentimentalt over at "alt var så mye bedre før", et sikkert tegn på at jeg er blitt min mor, og hun min kjære mormor.
Jeg vet ikke hvor julepynten er, vi er på flyttefot (og har vært det i 7 måneder nå). Jeg har merkelig nok 3 juletreføtter på verandaen her, de har tydeligvis formert seg i løpet av sommeren...
En enslig nisse står på ispinneski og jeg tenker at nå er det tid med litt korsang og gløgg. men dengang ei. Jeg savner min førstesopran Ingrid, for enstemt er 'Det hev ei rose sprunge" heller trist, men at "engler daler ned i skjul" har jeg innside information på fra Bærums Verk.
Det får holde for i kveld,
Ha en fredelig natt :)
10-4
Takk som spør, her går alt så meget bedre!
Kjære beste beste venninne (som jeg sist snakket med våren 2010)!
Nok et år har gått hvor vi ikke fikk tatt den kaffen eller kinoturen vi har snakket om så lenge (og godt er det fordi du begynner å bli riktig treig og kjedelig).
2012 har vært et år med spennende utfordringer! (Mannen min har sagt opp sjefsjobben og startet grunder virtksomhet, HJELP!)
Jeg håper du og Tankred har det bra og at barna trives (do I really care? Hører jeg mer om "fotballtalentene" Timian og Max eller balletten til Margrethe-Emilia så freaker jeg ut).
Vi har hatt et fantastisk (vanskelig) år fullt av artige endringer (flyttet fra stor hus til dukkehus og hatt et helvete med nok et husprosjekt).
Huset er i rute (særlig!) og vi håper å flytte inn i slutten av april 2013 (hvor vi kommer til å bo omgitt av skit og lort, byggearbeider i minst 4 måneder til , hvorpå hagen som ser ut som en middels sigøynerleier. OPS, politisk ukorrekt..)
Ellers så føler vi oss svært priveligerte (og snobbete) som har reist til så mange spennende steder (tilbragt dager på flyplasser med dårlig kaffe etter lange flighter uten søvn. Kjørt oss vill i værste delen av Miami og blitt lurt trill rundt flere ganger).
Hvordan går det med Peik (eller Smelly som vi liker å kalle det hårete beistet ditt)? Det var skrekkelig synd å høre om Nusse og Nimrod (særiøst MARSVIN, DET er 80-tall det. Regner med at de har det bedre 30 cm under rosebuskene dine enn i det lille illeluktende buret..).
Så fint julekort du sendte, Tankred ser riktig hyggelig ut (jesus, er det 4 eller 5 mann på like mange år, når skal du legge bort pumagenseren og slutte å bleke håret?).
- Og barna er blitt så store (diabetes 2 er det minste av dine bekymringer).
Min lille Petrines tenniskarriere ser lovende ut (selv om hun stort sett dropper annenhvert trening og har NULL interresse for tennis). Hun fikk en riktig fin medalje ved forrige turnering (oppmøtemedalje kan vi vel kalle den hvis vi er ærlige, men det er vi jo ikke..).
Trond har begynt med kjøretimer, tenk at han er 16 alt (den idioten kommer ALDRI til å få kjøre min bil. Seriøst, her er det bare å ta ut ennå en forsikring. Det første han gjorde var å lemleste nabokatten IGJEN!)
Nei, nå må jeg komme meg tilbake til kromkakejernet (ha ha ha, takk Ultra) vi har bare en sort igjen (og den skal Svigermor lage)!
Du får ha det bra så lenge (whatever!), vi MÅ bare møtes tidlig på nyåret (da er jeg stort sett utenlands).
Puss och kram som de sier i Sverige ( Champis på Stureplan og middag på Grand),
din (tidligere)
venninne (bekjente)
Maren-Cecilie
onsdag 5. desember 2012
Ho Ho Ho Mr. Claus!
Kjære Julenissen!
La meg først si TUSEN TAKK for alt jeg fikk i fjor. Å feire Jul i USA var utrolig hyggelig. Deilig å komme seg bort fra sneen og til Floridas strender og varme vær. Bagasjen kom ikke frem, igjen! Men det er ikke din feil, men flyselskapets
I år er ønskelisten noe kortere enn i fjor. Jeg vet du har dårlig tid nå "like før", så jeg skal fatte meg i korte trekk punktvis.
1. Jeg ønsker å bli bedre på å slutte å avbryte folk!
Jeg har så mye å si og snubler ofte over ordene som renner ut og så går det helt galt. Jeg kjører over andre som også har meninger og rygger gjerne tilbake for å understreke poenget mitt.
2. Jeg håper du kan sørge for litt ekstra lys og varme til alle de som sitter alene på Julekvelden!
Og litt mer mat til de som trenger det, samt presenter til alle barn som er "glemt" hvert år. Mindre til de som allerede har mye og mer til de som ikke har nok. Særiøst lissom, hvor mange par Uggs og Canada Goose jakker delte du ut i Asker i fjor? Nok er nok.
Ikke det at jeg stiller krav eller kritiserer deg altså Herr. Nisse, se på dette som en liten oppmuntring til endring du..!
3. Det var dette med businessen min da. Jeg vil super dødsens veldig gjerne at du hvisker litt informasjon til de voksne, der de sover mens du fyker rundt på Julenatten.
Kan du hviske: Nå kommer det snart noen fantasisk kule nye sunne, naturlige og økologiske produkter i butikken. Prøv de!
Og du, en annen ting mens jeg husker det....
Er du veldig kristen? For vi spilte "Kort skalle" på hytta i helgen og han som skulle være deg mente at du var protestant, men når jeg Googler deg ser jeg at flere mener at du egentlig er Gresk ortodoks. Which is it Mr. Claus?
4. Jeg ønsker meg en mindre sur mann. Han trenger ikke være ny, bare i litt bedre humør. Den gamle modellen jeg fikk har startproblemer om morgenen og har lagt til seg noen rare vaner i løpet av 2012.
Jeg trenger også en ny brukermanual asap!
5. Ellers så ønsker jeg meg haik med reinsdyrene dine når de øver seg. En litt kjappere rute til Hong Kong, Bangkok og New York etc hadde vært helt konge!
Det var det jeg hadde for denne gang. Jeg lover å gjøre mitt for at denne julen blir hyggelig for alle rundt meg. Takk for den harde jobbingen du gjør der oppe i nord
Vennlig hilsen
Susan :) 45 år
PS! Mannen min ønsker seg ny kone. Mellom oss er den han har akkurat passe!
La meg først si TUSEN TAKK for alt jeg fikk i fjor. Å feire Jul i USA var utrolig hyggelig. Deilig å komme seg bort fra sneen og til Floridas strender og varme vær. Bagasjen kom ikke frem, igjen! Men det er ikke din feil, men flyselskapets
I år er ønskelisten noe kortere enn i fjor. Jeg vet du har dårlig tid nå "like før", så jeg skal fatte meg i korte trekk punktvis.
1. Jeg ønsker å bli bedre på å slutte å avbryte folk!
Jeg har så mye å si og snubler ofte over ordene som renner ut og så går det helt galt. Jeg kjører over andre som også har meninger og rygger gjerne tilbake for å understreke poenget mitt.
2. Jeg håper du kan sørge for litt ekstra lys og varme til alle de som sitter alene på Julekvelden!
Og litt mer mat til de som trenger det, samt presenter til alle barn som er "glemt" hvert år. Mindre til de som allerede har mye og mer til de som ikke har nok. Særiøst lissom, hvor mange par Uggs og Canada Goose jakker delte du ut i Asker i fjor? Nok er nok.
Ikke det at jeg stiller krav eller kritiserer deg altså Herr. Nisse, se på dette som en liten oppmuntring til endring du..!
3. Det var dette med businessen min da. Jeg vil super dødsens veldig gjerne at du hvisker litt informasjon til de voksne, der de sover mens du fyker rundt på Julenatten.
Kan du hviske: Nå kommer det snart noen fantasisk kule nye sunne, naturlige og økologiske produkter i butikken. Prøv de!
Og du, en annen ting mens jeg husker det....
Er du veldig kristen? For vi spilte "Kort skalle" på hytta i helgen og han som skulle være deg mente at du var protestant, men når jeg Googler deg ser jeg at flere mener at du egentlig er Gresk ortodoks. Which is it Mr. Claus?
4. Jeg ønsker meg en mindre sur mann. Han trenger ikke være ny, bare i litt bedre humør. Den gamle modellen jeg fikk har startproblemer om morgenen og har lagt til seg noen rare vaner i løpet av 2012.
Jeg trenger også en ny brukermanual asap!
5. Ellers så ønsker jeg meg haik med reinsdyrene dine når de øver seg. En litt kjappere rute til Hong Kong, Bangkok og New York etc hadde vært helt konge!
Det var det jeg hadde for denne gang. Jeg lover å gjøre mitt for at denne julen blir hyggelig for alle rundt meg. Takk for den harde jobbingen du gjør der oppe i nord
Vennlig hilsen
Susan :) 45 år
PS! Mannen min ønsker seg ny kone. Mellom oss er den han har akkurat passe!
Noen kule dyr du har!
Dette kortet var fint av deg!
søndag 25. november 2012
et liv fyldt av musikk...
Jeg er opptatt av musikk. ALL slags musikk egentlig. Jeg vil vel egentlig si at jeg hører musikk hele tiden. Og da snakker jeg ikke om at anlegget alltid står på, eller at jeg ikke kan leve uten lyd.. men at jeg til enhver tid hører musikk.
Er du også sånn, for jeg er virkelig nyskjerrig på om det er helt normalt eller litt sånn tegn på at "noe ikke er helt som det skal være"...
Jeg våkner til musikk, ofte en litt stressende Mozart piano konsert. Se for deg åpnings scenene i Amadeus, når du følger hestenne og vognen som flyr gjennom gatene i Wien. Symphoni nr 25 i G minor. Det er en litt jagende melodi som øker i intensitet. Den begynner som en liten melodi og etterhvert som ulike instrumenter legges til gjentas melodien med mer og mer OMPF! Det var vel et fint ord som beskriver TRØKK i musikk :) OMPF!
Som du ser over her er jeg ikke musikkproff på noen som helst måte, men jeg vet hva jeg liker :)
Jeg liker Brahms bedre enn jeg liker Mozart. Brahms fiolinkonsert med Anne-Sophie Mutter dirigert av Daniel Barenboim setter meg alltid HELT ut. Pappa og jeg så henne (og Barenboim) i konserthuset for en del år siden og jeg var BLOWN AWAY i dager etterpå. Som gravid var pappa og jeg i Aulaen og hørte Bethovens 9 symfoni. Jeg var hellig overbevist om at DET var flott for det gryende livet jeg hadde i magen.
- Som Pelle Parafins Bøljeband synger jeg "Glede født av guders gnister, datter av elysium..." (for nyere generasjoner nå også Europasymfonien)
Dimitry Shostakovich Pianokonsert no.2 er ulidelig vakker. Perlende lett til å begynne med, så lengtende og så eksplosivt litt gal. Vi snakker lidenskap med stor L og et Russisk folk som lider...
Når jeg jobber hører jeg musikk og jo mer stresset jeg er jo fortere går musikken. Når det blir riktig 'karusell' stopper jeg opp og stresser ned.
Kjenner jeg at jeg blir sur og tverr er dagens medisin "Oppan Gangham style!
På torsdag var jeg innom YouTube hele 5 ganger å så videoen og jeg ler like mye hver gang! I LOVE IT! Datteren min og jeg hoppet rundt her cowboy-style og "så på klokken" som er det det ser ut som om han i videoen gjør mens han galoperer rundt. Hysterisk bra. Etter et par minutter med Gangham style er jeg rebooted og kan fortsette jobben min.
Når solen brenner himmelen rød og rosa hører jeg ofte deler av Øystein Sevågs LINK, og sner det om kvelden som nå - dukker gjerne Wench Myhres lettere irriterende "Vinter og Sne...en guttunge stabber av sted". Upbeat positivisme (er det et ord?)
I går kveld på festen slæsh nachspielet hørte vi på Lloyd Cole og Waterboys. Ikke samtidig selvsagt. Det brakte minner om en fantastisk tid i kollektiv med min bestis Ingrid og Lars.
1,5 år med sammenhengende "Friends" og musikk, musikk, MUSIKK!
Min bestis Ingrid hadde Rigoletto dilla, og jeg kan fortsatt synge "Bella Figlia dell'amorrreeeeheeee!"
Min kompis Henning sang nesten som Pavarotti, Ingrid og jeg sang to-stemt til alle voerspiel deltageres store irritasjon. Vår versjon av "det klinger så herligt.." gjorde kanskje ikke det?
Men igjen er jeg ute å kjøre.. Det var dette med å sette toner til livet da. Jeg våkner til Sound of Musics Edelweiss og legger meg til MUSE sin Magic. Jeg kjører loud techno i bilen, ompf ompf ompf og synger hele tiden. Alle minner er akkompagnert av bruddstykker med musikk.
For livet er musikk for meg, i en eller annen form eller toneart.
Inside I'm dancing!
10-4
Er du også sånn, for jeg er virkelig nyskjerrig på om det er helt normalt eller litt sånn tegn på at "noe ikke er helt som det skal være"...
Jeg våkner til musikk, ofte en litt stressende Mozart piano konsert. Se for deg åpnings scenene i Amadeus, når du følger hestenne og vognen som flyr gjennom gatene i Wien. Symphoni nr 25 i G minor. Det er en litt jagende melodi som øker i intensitet. Den begynner som en liten melodi og etterhvert som ulike instrumenter legges til gjentas melodien med mer og mer OMPF! Det var vel et fint ord som beskriver TRØKK i musikk :) OMPF!
Som du ser over her er jeg ikke musikkproff på noen som helst måte, men jeg vet hva jeg liker :)
Jeg liker Brahms bedre enn jeg liker Mozart. Brahms fiolinkonsert med Anne-Sophie Mutter dirigert av Daniel Barenboim setter meg alltid HELT ut. Pappa og jeg så henne (og Barenboim) i konserthuset for en del år siden og jeg var BLOWN AWAY i dager etterpå. Som gravid var pappa og jeg i Aulaen og hørte Bethovens 9 symfoni. Jeg var hellig overbevist om at DET var flott for det gryende livet jeg hadde i magen.
- Som Pelle Parafins Bøljeband synger jeg "Glede født av guders gnister, datter av elysium..." (for nyere generasjoner nå også Europasymfonien)
Dimitry Shostakovich Pianokonsert no.2 er ulidelig vakker. Perlende lett til å begynne med, så lengtende og så eksplosivt litt gal. Vi snakker lidenskap med stor L og et Russisk folk som lider...
Når jeg jobber hører jeg musikk og jo mer stresset jeg er jo fortere går musikken. Når det blir riktig 'karusell' stopper jeg opp og stresser ned.
Kjenner jeg at jeg blir sur og tverr er dagens medisin "Oppan Gangham style!
På torsdag var jeg innom YouTube hele 5 ganger å så videoen og jeg ler like mye hver gang! I LOVE IT! Datteren min og jeg hoppet rundt her cowboy-style og "så på klokken" som er det det ser ut som om han i videoen gjør mens han galoperer rundt. Hysterisk bra. Etter et par minutter med Gangham style er jeg rebooted og kan fortsette jobben min.
Når solen brenner himmelen rød og rosa hører jeg ofte deler av Øystein Sevågs LINK, og sner det om kvelden som nå - dukker gjerne Wench Myhres lettere irriterende "Vinter og Sne...en guttunge stabber av sted". Upbeat positivisme (er det et ord?)
I går kveld på festen slæsh nachspielet hørte vi på Lloyd Cole og Waterboys. Ikke samtidig selvsagt. Det brakte minner om en fantastisk tid i kollektiv med min bestis Ingrid og Lars.
1,5 år med sammenhengende "Friends" og musikk, musikk, MUSIKK!
Min bestis Ingrid hadde Rigoletto dilla, og jeg kan fortsatt synge "Bella Figlia dell'amorrreeeeheeee!"
Min kompis Henning sang nesten som Pavarotti, Ingrid og jeg sang to-stemt til alle voerspiel deltageres store irritasjon. Vår versjon av "det klinger så herligt.." gjorde kanskje ikke det?
Men igjen er jeg ute å kjøre.. Det var dette med å sette toner til livet da. Jeg våkner til Sound of Musics Edelweiss og legger meg til MUSE sin Magic. Jeg kjører loud techno i bilen, ompf ompf ompf og synger hele tiden. Alle minner er akkompagnert av bruddstykker med musikk.
For livet er musikk for meg, i en eller annen form eller toneart.
Inside I'm dancing!
10-4
På høye røde heler gjennom natten...
Jeg er ute av trening. Ingen overraskelse det der tenker du kanskje, men nå snakker jeg ikke om GYM-trening med partytrening.
Det skjedde igjen i går.
Jeg hadde ikke lagt frem kjolen, men planlagt antrekket basert på et blikk inn i skapet forrige onsdag, så da jeg trakk kjolen over hodet passet den selvsagt ikke. Den var for kort og for trang, alt var galt på en gang.
Så der stod jeg tafatt og blek og SKUFFET!
- Og så begynte en frenestisk kamp mot klokken. Jeg kastet den ene kjolen etter hverandre på sengen, nettopp slik som du ser på Amerikansk film. Det fløt av høyhelte sko og alt ble bare verre og verre...
Min kjære bidro med oppmuntrende ord som, "NEI du MÅ begynne å TRENE!"
Ikke noe får en jente i partyhumør mer enn tanken på endeløse timer på gymmen for å "få igjen FIGUREN". Jeepers creepers! Jeg innser nå at jeg vandrer inn i ROSABLOGGERNES land!
I allfall, jeg safet og valgte en tekkelig sort kjole, tredde bena i noen særdeles høye røde lakksko og smurte på med en MASSE sminke.
When in doubt, MORE MASCARA!
Etter to glass sparkly hos våre venner ble alt så mye bedre og jeg følte meg penere og penere i løpet av kvelden. Merkelig det der! Min attraktivitet sank nok omvendt proposjonalt med kveldens inntak av mat og vin.
Vi hadde det superhyggelig! Vertskapet hadde dekket VAKKERT bord og maten var superb! Jeg ble kjent med flere nye mennesker, som alltid er spennende, og vi endte kvelden dansende på parketten! (Det hører med til historien at jeg falt og pådro meg nok en festskade, 11 cm høye heler er ikke bare enkelt..)
Min kjære DJ'et på WIMP (ELENDIG navn på en musikktjeneste spør du meg...) Så GØY det er med en real fest. Synes ikke dudet også?
- Å føle seg som 20 igjen, prate om alt og ingenting, å danse og legge seg ALTFOR sent. En timeout fra hverdagen og alt alvoret :) Fnisende og svært så elegante skle vi hjem på glattisen i 3-tiden og følte oss LEVENDE i glasen fra lyktestolpene.
For oss som velger å bo i nord, i et land hvor 8 måneder av året ligger i mørket, ofte med elendig vær og vind, er det viktig å sette av tid til litt useriøs moro. Tenne alle stearinglys, åpne huset sitt og champagnen, ja invitere til fest. Jeg er ute av trening, men akter å gjøre noe med det. Fremover blir det ennå mere moro og mye mascara :)
10-4
forsøkte meg på en "Hepburn"..
say no more!
lørdag 24. november 2012
Happy Niiname-sai...
Jeg er interresert i Thanksgiving og har derfor surfet og googlet mye i det siste. Jeg har lett etter og funnet en del om ulike former for Thanksgiving i en rekke land. De fleste har som fellesnevner at de holdes i november og "takker" for en god innhøsting og avling.
Man takker for arbeide nedlagt som gir gode resultater. Så ikke bare bønder, men også alle oss andre kan feire Thanksgiving :)
I dag skal jeg pynte meg å gå i Thanksgivingselskap. Jeg benytter anledingen til å takk for et godt år men sinnsykt mye nedlagt arbeide i nytt brand og strategi. Jeg krysser fingrene og håper å "høste" gode resultater til neste år :)
For de litt ekstrainterreserte har jeg skrevet litt om Japans Thanksgiving, Niiname-sai!
Niiname-sai er navnet på Japans “Thanksgiving” og feires den 23 November hvert år.
Niiname-sai er en del av en rekke feiringer som tradisjonelt avholdes i forbindelse med innhøstingen av ris, korn og bønner.
Nihon Shoki, Japans nest eldste historiebok, forteller om et innhøstingsrituale under Japans første keiser Jimmu (660–585 f.Kr). Dagens feiring av Niiname-sai innledes ved at Japans keiser offrer nyinnhøstet ris (som han selv har plantet i mai) og sake til Solgudinnen Amaterasu-Ohmikami.
Niiname-sai feirer all jobben man har nedlagt i løpet av året. Direkte oversatt betyr Niiname-sai “Celebrations of the First Taste”
Ellers rundt i Japan setter man frem offergaver i Shinto templene (jinja). Nyinnhøstet ris offres til Kami, naturens vitale urkraft. Shinto betyr «gudenes vei» eller «åndenes vei». Grunnleggende i shinto er guddomsmaktene Kami, som oftest mangler en definert personlighet, men er mektige og oftest vennligsinnet overfor menneskene. Kami er det åndelige i naturen og essensen i Shinto religionen, men kan også bo i mennesker eller dyr.
Jinja-templene har vanligvis en torii som du sikkert har sett bilde av tidligere. Toriien står ved inngangen til tempelet, er symbolet for shinto og symbolisere en portal mellom kamienes verden og menneskenes verden.
planting av risrituale
fredag 23. november 2012
Møblerte hjem eller "et hjem med klaver"...
Bloggen din er altfor LANG og har INGEN BILDER jo..., sa en på 13år til meg her forleden. Så jeg har lagt meg i selen og her kommer fortsettelsen av forrige blogginnlegg, nå med bilder!
Lørdag morgen i Punkthuset anno 1972, Lill Lindfors dype melodiøse stemme fyller alle rom med PASSION (si det langsomt og dypt på Svensk!) og jeg ligger i sengen og synger med... først langsom lidenskap etterfulgt av den mer bastante, En så’n Karl! Lill altså, jeg hadde nok en mer pipete første sopran...
Med disse tekstene i bagasjen må jo livet bli bra!
- Jeg er flasket opp på Lill Lindfors, Norgesvennen Arja Saijonmaa, The Carpenters, Burt Bacharach, Stan Getz and Joåo Gilbertos ‘Girl from Ipanema’ og Barbra Streisand... for å nevne et lite knippe :)
- Da pappa gikk på Harvard i et par somre i Uniten var alt jeg ønsket meg Evergreen med Barbra på kassett, søsteren min valgte ELVIS :)
Jeg satt foran Tandberg-anlegget og ULTE til Evergreen, hellig overbevist om jeg var like flink og hadde et stort talent, jeg sang tross alt i skolekoret på Grav!
- Etter å ha sett filmen 'Funny Girl' med Barbra hadde jeg funnet min soulmate. Hun var jødisk, fra Brooklyn, født i 1942, men vi var SISTERS følte jeg. Det var Barbra og jeg døgnet rundt. Jeg skulle også bo i New York og gjøre stor karriere. Jeg skulle bare være barnevakt for naboen først..
- But I digress (as usual..)
Jeg har klare minner om min hyperelegante mor med høyt tuppert Elnett hår, overjordisk vakker og blond. Skulle vi til hjørnebutikken å handle så mamma ut som en Chanel modell.
The Frasers holdt glamorøse “voksenselskap” i leiligheten på Hoff-terrasse. Disse involverte seltzer dispensere, messingfat med crystal tumblers, sherry, cocktails og maten da - Welcome CABARET!
- En forrett bestående av grønne erter, reker, gulrøtter i terninger lagt i form overøst av en geletinmiks med smaken av buljong. Dandert på toast med en dæsj majones og dill, helt fantastisk!
Mammas venninner var eksotiske fulger og deres menn var alltid ulastelig antrukket i Mad Men dresser med perfekte snitt. Av bildene fremgår det at det hele var hakket mer stilig på slutten av 60-tallet...
Lørdag morgen i Punkthuset anno 1972, Lill Lindfors dype melodiøse stemme fyller alle rom med PASSION (si det langsomt og dypt på Svensk!) og jeg ligger i sengen og synger med... først langsom lidenskap etterfulgt av den mer bastante, En så’n Karl! Lill altså, jeg hadde nok en mer pipete første sopran...
Du är den ende,
som hemligen ser mig,
fast ingen har talat,
du vet vad jag ber dig.
Min längtan är bara du.
Blott du mig ger ett enda litet ord,
är jag din.
som hemligen ser mig,
fast ingen har talat,
du vet vad jag ber dig.
Min längtan är bara du.
Blott du mig ger ett enda litet ord,
är jag din.
Du är den ende,
jag aldrig kan glömma,
din mun, dina ögon, din lugnande stämma.
Och därför jag ber dig nu:
Blott du mig ger ett enda litet ord,
är jag din.
jag aldrig kan glömma,
din mun, dina ögon, din lugnande stämma.
Och därför jag ber dig nu:
Blott du mig ger ett enda litet ord,
är jag din.
Med disse tekstene i bagasjen må jo livet bli bra!
- Jeg er flasket opp på Lill Lindfors, Norgesvennen Arja Saijonmaa, The Carpenters, Burt Bacharach, Stan Getz and Joåo Gilbertos ‘Girl from Ipanema’ og Barbra Streisand... for å nevne et lite knippe :)
- Da pappa gikk på Harvard i et par somre i Uniten var alt jeg ønsket meg Evergreen med Barbra på kassett, søsteren min valgte ELVIS :)
Jeg satt foran Tandberg-anlegget og ULTE til Evergreen, hellig overbevist om jeg var like flink og hadde et stort talent, jeg sang tross alt i skolekoret på Grav!
- Etter å ha sett filmen 'Funny Girl' med Barbra hadde jeg funnet min soulmate. Hun var jødisk, fra Brooklyn, født i 1942, men vi var SISTERS følte jeg. Det var Barbra og jeg døgnet rundt. Jeg skulle også bo i New York og gjøre stor karriere. Jeg skulle bare være barnevakt for naboen først..
- But I digress (as usual..)
Jeg har klare minner om min hyperelegante mor med høyt tuppert Elnett hår, overjordisk vakker og blond. Skulle vi til hjørnebutikken å handle så mamma ut som en Chanel modell.
The Frasers holdt glamorøse “voksenselskap” i leiligheten på Hoff-terrasse. Disse involverte seltzer dispensere, messingfat med crystal tumblers, sherry, cocktails og maten da - Welcome CABARET!
- En forrett bestående av grønne erter, reker, gulrøtter i terninger lagt i form overøst av en geletinmiks med smaken av buljong. Dandert på toast med en dæsj majones og dill, helt fantastisk!
mammas første og siste forsøk på å røyke sigar..
min vakre mor med en venninnes sønn..
Pappa og jeg :)
"Hitto perkele, har du inte satt temperaturen på i badstuen!"
I går natt fikk jeg ikke sove. Det stormet riktig så flott rundt hushjørnene her og jeg lå våken og tenkte på hvordan ting “var før”..
Min første ungdomstid var temmelig ufyselig og riktig skrekkelig. Som tidligere nevnt var jeg ALTFOR høy, klart for tynn og helt clueless når det gjaldt gutter!
Jeg var hun som gikk med musefletter i 14års alderen, lekte mer med nabobarna på 8 og 11år (fikk betalt!) enn med jevnaldrende og når jeg ikke dagdrømte om “han jeg elsket overalt” satt jeg med nesen godt begravet i en bok eller 3.
Jeg var en ‘nerdy’ lesehest (og er det forsåvidt fortsatt)! Mitt første lånekort fikk jeg som 11-åring på Bekkestua bibliotek og begynte med Alexandre Dumas ‘Greven av Monte Cristo’. Mazo de la Roche sine JALNA-bøker i 16 bind var en åpenbaring. Hvilket drama! Kjærleik, død og fortvilelse. - Nettopp hva en prepubertal fjortis trengte.. Etterhvert avanserte jeg til Boklubbens bøker hvor mamma jobbet. Vilhelm Mobergs ‘Utvandrerne’ og ‘Innvandrerne’, om den store utvandringen til Amerika!
Jeg eksisterte fysisk i Bjerkelundsveien, midt mellom Bekkestua og Jar, men resten av meg satt i ombord et dampskip i en 3-klasses luger på vei til Uniten. Jeg sov i prærievogner, lagde mat over åpne bål i åpne landskap og kysset lidenskapelige gullgravere!
“Hardship on the Prarie” var populært på slutten av 70-tallet. Du har kanskje hørt om ‘Huset på prærien?’ CENTENNIAL, en av de virkelig store TV-seriene ble lansert på samme tid, og det gikk 7 dager mellom hver gang jeg fikk tilfredsstilt nyskjerrigheten.
- Hva skjedde med Indianerpiken, nybyggerene og den råtøffe cowboyen?
La meg legge til en liten ting for dere under 18, vi hadde EN KVELD I UKEN på 1 kanal (NRK) hvor de sendte komiprogram. På onsdager var det KOMIKVELD, 30 minutter med moro for seriøst trengende Nordmenn. Husker du SOAP, den ORIGINALE tv-såpen? Begynte i 1977, jeg var 10 år og skjønte lite, men gøy var det. Selvsagt høres jeg ut som min mormor nå, hei hvor det går...
Vi hadde SORT/HVITT TV i mesteparten av min barndom, og det var helt NORMALT! I tillegg hadde jeg en far som alltid hadde reservedeler i en kiste på loftet, så gikk et rør hadde vi alltids noen “plugger” han kunne skifte på et blunk..
På tirsdager stod Finsk fjernsynsteater på programmet. Det var riktig begredelige greier. Beksvart dysterhet! Samtidsdrama med store doser nakenhet, selvpining med bjørkeris, badstuer og seriøse mengder vodka. Fyllekalas som ofte ende i slosskamper...
Min første ungdomstid var temmelig ufyselig og riktig skrekkelig. Som tidligere nevnt var jeg ALTFOR høy, klart for tynn og helt clueless når det gjaldt gutter!
Jeg var hun som gikk med musefletter i 14års alderen, lekte mer med nabobarna på 8 og 11år (fikk betalt!) enn med jevnaldrende og når jeg ikke dagdrømte om “han jeg elsket overalt” satt jeg med nesen godt begravet i en bok eller 3.
Jeg var en ‘nerdy’ lesehest (og er det forsåvidt fortsatt)! Mitt første lånekort fikk jeg som 11-åring på Bekkestua bibliotek og begynte med Alexandre Dumas ‘Greven av Monte Cristo’. Mazo de la Roche sine JALNA-bøker i 16 bind var en åpenbaring. Hvilket drama! Kjærleik, død og fortvilelse. - Nettopp hva en prepubertal fjortis trengte.. Etterhvert avanserte jeg til Boklubbens bøker hvor mamma jobbet. Vilhelm Mobergs ‘Utvandrerne’ og ‘Innvandrerne’, om den store utvandringen til Amerika!
Jeg eksisterte fysisk i Bjerkelundsveien, midt mellom Bekkestua og Jar, men resten av meg satt i ombord et dampskip i en 3-klasses luger på vei til Uniten. Jeg sov i prærievogner, lagde mat over åpne bål i åpne landskap og kysset lidenskapelige gullgravere!
“Hardship on the Prarie” var populært på slutten av 70-tallet. Du har kanskje hørt om ‘Huset på prærien?’ CENTENNIAL, en av de virkelig store TV-seriene ble lansert på samme tid, og det gikk 7 dager mellom hver gang jeg fikk tilfredsstilt nyskjerrigheten.
- Hva skjedde med Indianerpiken, nybyggerene og den råtøffe cowboyen?
La meg legge til en liten ting for dere under 18, vi hadde EN KVELD I UKEN på 1 kanal (NRK) hvor de sendte komiprogram. På onsdager var det KOMIKVELD, 30 minutter med moro for seriøst trengende Nordmenn. Husker du SOAP, den ORIGINALE tv-såpen? Begynte i 1977, jeg var 10 år og skjønte lite, men gøy var det. Selvsagt høres jeg ut som min mormor nå, hei hvor det går...
Vi hadde SORT/HVITT TV i mesteparten av min barndom, og det var helt NORMALT! I tillegg hadde jeg en far som alltid hadde reservedeler i en kiste på loftet, så gikk et rør hadde vi alltids noen “plugger” han kunne skifte på et blunk..
SOAP!
På tirsdager stod Finsk fjernsynsteater på programmet. Det var riktig begredelige greier. Beksvart dysterhet! Samtidsdrama med store doser nakenhet, selvpining med bjørkeris, badstuer og seriøse mengder vodka. Fyllekalas som ofte ende i slosskamper...
Typisk Finsk badstu fra Fjernsynsteateret...
To be continued....
torsdag 22. november 2012
Seriøst takknemlig! Thanksgiving part 1.
Mange tror at den første Amerikanske Thanksgiving fant sted da pilgrimene satte seg ned med Wampanoag indianerene en gang på høsten i 1621, etter pilgrimenes første avlinger i det “nye landet”. Den “første “ Thanksgiving-festen varte i mer enn 3 dager og det ble spist og drukket tett. I henhold til historiske dokumenter deltok 53 pilgrimmer og 90 Wampanoag indianere. Pilgrimmene takket den kristne Gud, montro om Wampanoag indianerene takket den samme guden eller Kehtannit (“Great Spirit”) indianerenes navn på Skaperen, en ånd uten mennesklig form eller kjønn (!)...
Men at dette er den ”første” feiringen stemmer ikke helt om du konsulterer Wampanoag historiske nedtegnelser. De kan dokumentere bosetting på øya Martha’s Vineyard (hvor de fortsatt bor) og at de gitt takk i mer enn 12 000 år. En av deres “eldre” beskriver det slik på nettet: “Hver dag er Thanksgiving for oss. Vi takker solen for hver nye dags begynnelse og slutt, vi takker månen og regnet som hjelper avlingene våre, og vi takker hverandre, ofte. Det er mye å være takknemmelig for!“
Amerikanerenes skikk om å gi takk ved bordet og sette ord på hva du er takknemlig for en vakker skikk synes jeg. Barn takker kanskje for en ny hundevalp, mens eldre er noget mer nyanserte..
Jeg vil også si takk og har reflekert mye over ordet takk de siste dagene.
Da jeg kommer fra et “møblert hjem” sier jeg takk hele tiden!
- Jeg takker de fleste, ofte, og er så takknemlig at det til tider blir litt mye.. Men here goes....
Takk til Jarek som holder ut med meg! Jeg vet jeg er en utfordring på så mange måter og mange av de er negative (nå er ikke han helt enkel heller...). Takk til barnet mitt som jeg har det så gøy og fint med, vi tuller og tøyser non stop, håper vi aldri slutter med det!
Takk til min bestevenn i utlandet som jeg tilbringer mange fine og morsomme helger i Stockholms skjærgård med. Uten deg hadde livet vært mindre fargerikt. Vi krangler, ler, skyter, svømmer, spiller og DJ’er for hverandre :)
Takk til mine to bestevenninner i Asker, Annemarie og Pia, klin gærne begge to til tider og som jeg DIGGER som bare en førtis kan digge sine “bestisser!”
Takk til mamma og pappa, jeg beklager at jeg ikke ser dere mer, livet går så altfor fort for tiden :( Jeg elsker dere! Takk til søsteren min for at hun er til og en stor takk til min beste-niese Ada. Hun er verdens mest supre kusine til Zelda. Takk til søte nevø Aksel, du er topp!
Takk for “god helse” som mine svigerforeldre stadig sier, (de er sykt opptatt av helse...) De katolske bryter brød og takker hverandre på juleaften, en fin skikk synes jeg. Takk for at dere tar så godt vare på min kjære.
Takk for at det ikke er 2 meter sne utenfor og minus 18! Jeg setter stor pris på at kulda er utsatt inntil videre. Takk for at hun der damen i morges plukket opp den enorme hundebæsjen rett ved bilen min!
Takk for at DU også betaler skatt slik at vi kan bo i et land hvor vi ikke havner på gaten om vi mister jobben eller blir syke. Takk for at vi ikke må jobbe 3 jobber og at vi har gratis universitet og høyskoler.
Takk til butikkbetjeningen på Kiwi som alltid er så hyggelig. Takk for at kjeven min er på bedringen vei så jeg snart får en ny tann og ikke lenger føler meg “verdiløs”.
Takk til min business-partner for at han holder ut! Jeg vet jeg er sær, streng og pirkete. Jeg jobber med meg selv, bedring kommer senere, når jeg blir penere :) Takk til meg for at jeg tørr satse på noe nytt og litt skummelt, både blogg, business og tørkede bananer :)
Takk til alle skøytemammaer og pappaer som er blitt gode venner! Og takk til treneren til datteren min som jeg beundrer for å lære bort noe så vanskelig som kunstløp til hormonelle teenagers!
Takk for ærlig mat, god vin og de vi skal på Thanksgiving middag til.
“Lad oss se det store bildet og være taknemmelige, for selv hvis vi ikke lærte meget i dag, så lærte vi i det mindste en lille smule; og selv hvis vi ikke lærte en lille smule, blev vi i det mindste ikke syge; og selv hvis vi blev syge, døde vi i det mindste ikke. Så, lad os alle være taknemmelige”. Buddha (563-483 f. Kr.)
Og sist men ikke minst, Thank you for the music!
10-4
Men at dette er den ”første” feiringen stemmer ikke helt om du konsulterer Wampanoag historiske nedtegnelser. De kan dokumentere bosetting på øya Martha’s Vineyard (hvor de fortsatt bor) og at de gitt takk i mer enn 12 000 år. En av deres “eldre” beskriver det slik på nettet: “Hver dag er Thanksgiving for oss. Vi takker solen for hver nye dags begynnelse og slutt, vi takker månen og regnet som hjelper avlingene våre, og vi takker hverandre, ofte. Det er mye å være takknemmelig for!“
Amerikanerenes skikk om å gi takk ved bordet og sette ord på hva du er takknemlig for en vakker skikk synes jeg. Barn takker kanskje for en ny hundevalp, mens eldre er noget mer nyanserte..
Jeg vil også si takk og har reflekert mye over ordet takk de siste dagene.
Da jeg kommer fra et “møblert hjem” sier jeg takk hele tiden!
- Jeg takker de fleste, ofte, og er så takknemlig at det til tider blir litt mye.. Men here goes....
Takk til Jarek som holder ut med meg! Jeg vet jeg er en utfordring på så mange måter og mange av de er negative (nå er ikke han helt enkel heller...). Takk til barnet mitt som jeg har det så gøy og fint med, vi tuller og tøyser non stop, håper vi aldri slutter med det!
Takk til min bestevenn i utlandet som jeg tilbringer mange fine og morsomme helger i Stockholms skjærgård med. Uten deg hadde livet vært mindre fargerikt. Vi krangler, ler, skyter, svømmer, spiller og DJ’er for hverandre :)
Takk til mine to bestevenninner i Asker, Annemarie og Pia, klin gærne begge to til tider og som jeg DIGGER som bare en førtis kan digge sine “bestisser!”
Takk til mamma og pappa, jeg beklager at jeg ikke ser dere mer, livet går så altfor fort for tiden :( Jeg elsker dere! Takk til søsteren min for at hun er til og en stor takk til min beste-niese Ada. Hun er verdens mest supre kusine til Zelda. Takk til søte nevø Aksel, du er topp!
Takk for “god helse” som mine svigerforeldre stadig sier, (de er sykt opptatt av helse...) De katolske bryter brød og takker hverandre på juleaften, en fin skikk synes jeg. Takk for at dere tar så godt vare på min kjære.
Takk for at det ikke er 2 meter sne utenfor og minus 18! Jeg setter stor pris på at kulda er utsatt inntil videre. Takk for at hun der damen i morges plukket opp den enorme hundebæsjen rett ved bilen min!
Takk for at DU også betaler skatt slik at vi kan bo i et land hvor vi ikke havner på gaten om vi mister jobben eller blir syke. Takk for at vi ikke må jobbe 3 jobber og at vi har gratis universitet og høyskoler.
Takk til butikkbetjeningen på Kiwi som alltid er så hyggelig. Takk for at kjeven min er på bedringen vei så jeg snart får en ny tann og ikke lenger føler meg “verdiløs”.
Takk til min business-partner for at han holder ut! Jeg vet jeg er sær, streng og pirkete. Jeg jobber med meg selv, bedring kommer senere, når jeg blir penere :) Takk til meg for at jeg tørr satse på noe nytt og litt skummelt, både blogg, business og tørkede bananer :)
Takk til alle skøytemammaer og pappaer som er blitt gode venner! Og takk til treneren til datteren min som jeg beundrer for å lære bort noe så vanskelig som kunstløp til hormonelle teenagers!
Takk for ærlig mat, god vin og de vi skal på Thanksgiving middag til.
“Lad oss se det store bildet og være taknemmelige, for selv hvis vi ikke lærte meget i dag, så lærte vi i det mindste en lille smule; og selv hvis vi ikke lærte en lille smule, blev vi i det mindste ikke syge; og selv hvis vi blev syge, døde vi i det mindste ikke. Så, lad os alle være taknemmelige”. Buddha (563-483 f. Kr.)
Og sist men ikke minst, Thank you for the music!
10-4
tirsdag 20. november 2012
Nærkontakt med virus, bakterier, sure barn og sære kjerringer!
I dag har jeg hatt en riktig fin dag. Jeg våknet på sofaen, IGJEN, til tåke og regn..
Min ikke fullt så kjære mann har hatt en lengre forkjølelse som gjør at jeg er forvist til 2 etage i Dukkehuset. Jeg har en nagende følelse at han faker... Han er svært busy på kveldstid, ligger fornøyd horisontalt godt støttet av 4 puter med "tv-saken" på brystet.
- I allefall, jeg våknet mørbanket på sofaen. Slo på Macen, forsøkte å lage en kopp kaffe, men svarte først på 40 email.
- Vips så var klokken 12.30, så bar det strake veien til legen med min datter for testing av astma. Der var venterommet fullt av harkende grå mennesker og en riktig sterk eim av spy fyldte gangene på vei inn til legekontorene.
"Joda altså, jeg tror Landøya og Jansløkka snart er tomme, sa legen. Det går et nasty virus".
Så flott da, tenkte jeg, mens jeg klødde meg PÅ NESEN!
- Så da er det vel bare å ta frem bøtte og kjøpe Cola. Statistisk sett skal en av oss tilbringe mye tid foran den hvite do-guden med det første. Hei gamle venn!
Etter 2,5 time in limbo blant de 'levende døde' endte vi opp på Apoteket. Nok et fint sted hvor du garantert ser attraktiv ut. I allefall for nyankomne Kinavirus og bakterier fra Ruslland et sted.
- Når det blåser i fra Øst. hører jeg Egner synge..
- Jeg er nå en vandrende petriskål, hva som vokser på min lille overflate tørr jeg ikke tenkte på.
Skal det være en klem?
På Holmensenteret hadde en norsk versjon av Anna Anka satt bilen sin på tvers slik at ingen kom inn på hverken parkeringsplassene ute, ei heller inn i parkeringshuset. Datteren hennes stod UTENFOR bilen og ventet på et par ballettvenninner, så det hele tok vel circa 5 minutter til 300 illsinte billisters store fornøyelse.
- Det var dette med hodet under armen og armen i bind da Anna!
Ble jeg rasende og gretten, NEIDA. Da damen unnskyldende vinket til meg, dro jeg opp høyrehånden og vinket tilbake, med langefingeren godt kamuflert.
På ICA var køene lange, det var varmt og selvsagt var det opplæringstid bak kassene. Nå er jeg av den typen som ALLTID sier vær-så'snill og takk til butikkbetjening, men opplæring i rushtiden... Hm...
En 4-åring brukte ventetiden fornuftig og skrek seg til en sjokolade. Med riktig bruk av publikum manipulerte hun sin stakkars mor med eksperthånd. Jeg ble rent imponert!
Vel hjemme lukket jeg bildøren på venstrearmen min IGJEN og tok et skredderhopp inn i Dukkehuset!
"Den syke", hadde glemt den ene ingrediensen som var viktig for meg, kålrabi, så da ble det ingen stappe. Pølser MED SKINN hadde han også kjøpt, greit nok, men hvorfor er de ikke som i "gamle dager, les 1985? Du kan ikke bruke gaffel og 'skyve med kniv trikset' på dagens pølser.
- DET gjør meg nesten sur.
Dagen føltes lenge liten, trang og firkantet, men så skjedde det noe!
Jeg fikk email, fra Hong Kong (faktisk den 3 emailen derfra innen 18.30), og denne trigget minnene om 29 graders varme og 90% luftfuktighet og små kinesere på MTR-toget mellom Kowloon og Hong Kong.
Jeg klarte såvidt å trekke blikket opp fra navlen og se litt lengre enn til Nesoddtangen (fin utsikt her på åsen..). Jeg bandasjerte min elendige arm og satte meg ned med THAI-suppe for å svare verden! Jeg korresponderte med mine leverandører i Bangkok og svarte Guangzho, og plutselig var sofaen et fly. Jeg ble en time-traveller her i god-kroken, for i HongKong er det allerede i morgen og når jeg får svar reiser de tilbake i tid. Eller noe i den duren... :)
Poenget? Må det alltid være ett?
I dag er det dette. Alle bør ha en "brev-venn" i Timbuktu eller et annet eksotisk sted. En du ikke snakker med på Facebook hver dag.. mensom fortsatt er innhyllet i mystikk. En du ikke vet alt om og som gjør at du kan drømme deg litt bort når novembermørket senker seg klokken 16.30!
Jeg har ikke bare en men flere jeg NESTEN kjenner, i Kina, Australia, England, USA etc.
De viser meg små glimt av en annerledes verden. Der borte skinner solen på strendene og noen spiser Shepards Pie mens de drikker PINTS. Kanskje spiser de hunder også. Ikke vet jeg, men vi spiser sauehoder og det er liksom helt ålright!
10-4 good people.
Min ikke fullt så kjære mann har hatt en lengre forkjølelse som gjør at jeg er forvist til 2 etage i Dukkehuset. Jeg har en nagende følelse at han faker... Han er svært busy på kveldstid, ligger fornøyd horisontalt godt støttet av 4 puter med "tv-saken" på brystet.
- I allefall, jeg våknet mørbanket på sofaen. Slo på Macen, forsøkte å lage en kopp kaffe, men svarte først på 40 email.
- Vips så var klokken 12.30, så bar det strake veien til legen med min datter for testing av astma. Der var venterommet fullt av harkende grå mennesker og en riktig sterk eim av spy fyldte gangene på vei inn til legekontorene.
"Joda altså, jeg tror Landøya og Jansløkka snart er tomme, sa legen. Det går et nasty virus".
Så flott da, tenkte jeg, mens jeg klødde meg PÅ NESEN!
- Så da er det vel bare å ta frem bøtte og kjøpe Cola. Statistisk sett skal en av oss tilbringe mye tid foran den hvite do-guden med det første. Hei gamle venn!
Etter 2,5 time in limbo blant de 'levende døde' endte vi opp på Apoteket. Nok et fint sted hvor du garantert ser attraktiv ut. I allefall for nyankomne Kinavirus og bakterier fra Ruslland et sted.
- Når det blåser i fra Øst. hører jeg Egner synge..
- Jeg er nå en vandrende petriskål, hva som vokser på min lille overflate tørr jeg ikke tenkte på.
Skal det være en klem?
På Holmensenteret hadde en norsk versjon av Anna Anka satt bilen sin på tvers slik at ingen kom inn på hverken parkeringsplassene ute, ei heller inn i parkeringshuset. Datteren hennes stod UTENFOR bilen og ventet på et par ballettvenninner, så det hele tok vel circa 5 minutter til 300 illsinte billisters store fornøyelse.
- Det var dette med hodet under armen og armen i bind da Anna!
Ble jeg rasende og gretten, NEIDA. Da damen unnskyldende vinket til meg, dro jeg opp høyrehånden og vinket tilbake, med langefingeren godt kamuflert.
På ICA var køene lange, det var varmt og selvsagt var det opplæringstid bak kassene. Nå er jeg av den typen som ALLTID sier vær-så'snill og takk til butikkbetjening, men opplæring i rushtiden... Hm...
En 4-åring brukte ventetiden fornuftig og skrek seg til en sjokolade. Med riktig bruk av publikum manipulerte hun sin stakkars mor med eksperthånd. Jeg ble rent imponert!
Vel hjemme lukket jeg bildøren på venstrearmen min IGJEN og tok et skredderhopp inn i Dukkehuset!
"Den syke", hadde glemt den ene ingrediensen som var viktig for meg, kålrabi, så da ble det ingen stappe. Pølser MED SKINN hadde han også kjøpt, greit nok, men hvorfor er de ikke som i "gamle dager, les 1985? Du kan ikke bruke gaffel og 'skyve med kniv trikset' på dagens pølser.
- DET gjør meg nesten sur.
Dagen føltes lenge liten, trang og firkantet, men så skjedde det noe!
Jeg fikk email, fra Hong Kong (faktisk den 3 emailen derfra innen 18.30), og denne trigget minnene om 29 graders varme og 90% luftfuktighet og små kinesere på MTR-toget mellom Kowloon og Hong Kong.
Jeg klarte såvidt å trekke blikket opp fra navlen og se litt lengre enn til Nesoddtangen (fin utsikt her på åsen..). Jeg bandasjerte min elendige arm og satte meg ned med THAI-suppe for å svare verden! Jeg korresponderte med mine leverandører i Bangkok og svarte Guangzho, og plutselig var sofaen et fly. Jeg ble en time-traveller her i god-kroken, for i HongKong er det allerede i morgen og når jeg får svar reiser de tilbake i tid. Eller noe i den duren... :)
Poenget? Må det alltid være ett?
I dag er det dette. Alle bør ha en "brev-venn" i Timbuktu eller et annet eksotisk sted. En du ikke snakker med på Facebook hver dag.. mensom fortsatt er innhyllet i mystikk. En du ikke vet alt om og som gjør at du kan drømme deg litt bort når novembermørket senker seg klokken 16.30!
Jeg har ikke bare en men flere jeg NESTEN kjenner, i Kina, Australia, England, USA etc.
De viser meg små glimt av en annerledes verden. Der borte skinner solen på strendene og noen spiser Shepards Pie mens de drikker PINTS. Kanskje spiser de hunder også. Ikke vet jeg, men vi spiser sauehoder og det er liksom helt ålright!
10-4 good people.
torsdag 15. november 2012
- det året det var så bratt...
I morgen er det 45 dager til 2013. WOW!!!
- Og jeg føler meg ikke ferdig med august engang. Vi kom da virkelig nettopp hjem fra Thailand..?
Sommerklærne ligger fortsatt på en stol på soverommet, det ligger flip-flopper i gangen og min trofaste venn Weifa-viften står fortsatt på sidebordet i stuen..
Sjokkert registrerer jeg at i morgen runder vi den 15ende og starter på 16 november.
Er det bare meg eller har du det også sånn?
Ikke rart jeg følger at tiden FLYR.. Let's face it - det går bare fortere og fortere..
- Som liten var sommerferien som et langt år. Selv om vi delte sommerstedet i Drøbak med tanter og onkler føles det som om vi bodde der hele sommeren.
Vi lå på svabergene, godt innsmurt i Spenol (for spener og jur..) eller babyolje for de riktig vågale.
Året jeg fyldte 12 fikk jeg beskjed av mine eldre sommervenninner Torunn og Lise at jeg kunne fortsette å droppe overdelen på bikinien. Den var laget for å holde noe OPPE og det hadde jeg lite av.. !
Jeg lå en hel sommer på svaberget fra klokken 08.30 om morgenen til klokken 19.30 og stirret på den musuløse ryggen til en nabogutt. Jeg lå 2 meter bak han, og ofte var det bare han og jeg igjen på stranden, men vekslet vi et par ord. NEI!!!
Han var brun og vakker og jeg var flatbrystet med eksem!
Som voksen skjønner jeg at det var en litt uheldig kombinasjon, men jeg burde da i allefall ha sagt HEI! - ALLE i familien hans var leger og det skulle han også bli. Jeg husker SAMTLIGE på stranden snakket om familien hans. Hvor flinke de var, de REDDET LIV!!
Jeg har bilder fra sommeren 1979. Året mine lyse lokker forsvant og ble erstattet av kommungrått hår.
- Året jeg vokste 16 cm og var høyest i klassen IGJEN.
- HØYVANN, ropte vennene mine på skoleveien. Og det stemte jo, jeg hadde alltid altfor korte bukser..
Nei, nå sporer jeg helt av. Den sommeren var som 2 lykkelig år. Laaang!
Første skoledag var ekstremt spennende, mine tvillingvenninner Vera og Inger hadde fått LANGT HÅR i løpet av 7 uker. Og jentene hadde vokst! Det hadde ikke gutta. De var akkurat like små og rødmende..
Tiden går bare fortere etterhvert som du blir eldre. Opplevelsen av tid forandrer seg merkbart.
Men blir du syk, da stopper tiden.
- Eller er du så heldig å nattamme en baby på 2 uker, ja da STOPPER tiden. Den beveger seg knapt. Du stirrer på klokken og hvert minutt er som en lang time. Slik er det bare.
Ikke sant?
Jeg sitetr ofte oppe litt lengre enn resten av familien. Og det er fordi at når klokken runder midnatt, ja da sakker tiden litt og er du riktig heldig føles de neste 30 minuttene som et hav av tid hvor du kan pusle med ditt (joda, going on eighty!)..
Jeg har egentlig ikke så mye annet å si i dag enn at jeg har mistet en del tid i år. Jeg tror den forsvant et sted mellom Lysekil, eller i bilen på vei til Andorra, eller over Island i fly for nte gang..
- Og jeg tror jeg har lest at det er et tegn på at man er litt "tussete". Så da er jeg vel det. Gammel og tussete, men med minner om en sommerforelskelse i 1979 som fortsatt holder meg våken noen ganger..
10-4
Wow, November 16 is the 320th day of the year (321st in leap years) in the Gregorian calendar. There are 45 days remaining until the end of the year.
onsdag 14. november 2012
Takk, den kjolen er 24 år gammel...
Lenge har jeg vært stolt over at jeg har både skjørt og kjoler i skapet mitt som er eldre enn datteren min!
Små sorte og trange grå "business skjørt" som "sikkert snart kommer på moten..!"
- Jesus, skrev jeg "kommer på moten, hjelp"!
Anyhoo... Jeg har ikke et enormt klesskap som min shopaholic samboer, men det lille jeg har er av god kvalitet og trodde jeg inntil i dag, gode snitt.
I dag kjøpte jeg meg ORANGE bukse som jeg tenkte ville passe riktig bra med en sort jakke fra 1995 (!) og en årgangsbluse. Vantro stirret jeg på meg selv i ensemblet og innså kanskje virkelig for første gang at noe er i ferd med å skje med kroppen min. Permanent sett!
Jeg begynner å bli "satt" og er i skrivende øyeblikk helt satt ut i allefall. Det føles ut som om jeg la meg i 1994 og våknet opp i 2012. Shit happens!
- Der stod jeg foran badespeilet og tenkte for meg selv at ja ja, selv med et par tonn sminke (som jeg sjelden bruker), sånne innstramningsstrømpebukser (som jeg aldri har prøvd) og dunkel belysning så har noe skjedd. Alderen har kommet hviskende og krypende, og fordi jeg har ignorert alle varseltrekanter og andre tydelige tegn som tok alderen i dag helt innersvingen på meg!
Jeg har aldri hatt en modell kropp, men i likhet med alle mine venninner har jeg vært sunn, slank og stram overalt. Not anymore!
Plutselig passer ikke kroppen min helt til personligheten min. Jeg er nå en spaltet person. Vi spiller ikke lenger på samme lag. Jeg er blitt en hjerne kroppen min transporterer rundt fra A til Å.
ja, jeg hører kommentarene.. Du er jo frisk og rask (TIL BENS!) og har ingen seriøst alvorlige sykdommer (ENNÅ)! Og det er jeg enig i. Men jeg vil bare si det med enkle ord.
Leser du dette og er mellom 14 og 40, ta en liten DIGGE DAG og hyll kroppen din!!!
Når du våkner opp i morgen ser du fortsatt ut som deg selv. Du blir ikke plutselig Cameron Diaz, Selena Gomaz eller Taylor Swift. Fakta er at du kommer til å se ut som deg de neste 50 årene. Men det du kan gjøre er å sette litt mer pris på hvordan du ser ut i dag - eller i morgen da.
Jeg har tenkt å legge meg litt tidligere (neste år) og drikke mer vann (universalkuren for det meste) og så skal jeg lese dette som et innlegg fra min 90årige selv. Til helgen skal jeg "digge" det at jeg fortsatt er 175 cm høy, har ikke krympet og at jeg har minimalt med grått hår. - Og at jeg har TENNENE i behold. I allefall nesten..
Men til alle "self loathers" og kritiske pikeøyne sier jeg bare, STOP, du er HELT TOPP!!!
Bare vent til du blir 45 ....
10-4
Små sorte og trange grå "business skjørt" som "sikkert snart kommer på moten..!"
- Jesus, skrev jeg "kommer på moten, hjelp"!
Anyhoo... Jeg har ikke et enormt klesskap som min shopaholic samboer, men det lille jeg har er av god kvalitet og trodde jeg inntil i dag, gode snitt.
I dag kjøpte jeg meg ORANGE bukse som jeg tenkte ville passe riktig bra med en sort jakke fra 1995 (!) og en årgangsbluse. Vantro stirret jeg på meg selv i ensemblet og innså kanskje virkelig for første gang at noe er i ferd med å skje med kroppen min. Permanent sett!
Jeg begynner å bli "satt" og er i skrivende øyeblikk helt satt ut i allefall. Det føles ut som om jeg la meg i 1994 og våknet opp i 2012. Shit happens!
- Der stod jeg foran badespeilet og tenkte for meg selv at ja ja, selv med et par tonn sminke (som jeg sjelden bruker), sånne innstramningsstrømpebukser (som jeg aldri har prøvd) og dunkel belysning så har noe skjedd. Alderen har kommet hviskende og krypende, og fordi jeg har ignorert alle varseltrekanter og andre tydelige tegn som tok alderen i dag helt innersvingen på meg!
Jeg har aldri hatt en modell kropp, men i likhet med alle mine venninner har jeg vært sunn, slank og stram overalt. Not anymore!
Plutselig passer ikke kroppen min helt til personligheten min. Jeg er nå en spaltet person. Vi spiller ikke lenger på samme lag. Jeg er blitt en hjerne kroppen min transporterer rundt fra A til Å.
ja, jeg hører kommentarene.. Du er jo frisk og rask (TIL BENS!) og har ingen seriøst alvorlige sykdommer (ENNÅ)! Og det er jeg enig i. Men jeg vil bare si det med enkle ord.
Leser du dette og er mellom 14 og 40, ta en liten DIGGE DAG og hyll kroppen din!!!
Når du våkner opp i morgen ser du fortsatt ut som deg selv. Du blir ikke plutselig Cameron Diaz, Selena Gomaz eller Taylor Swift. Fakta er at du kommer til å se ut som deg de neste 50 årene. Men det du kan gjøre er å sette litt mer pris på hvordan du ser ut i dag - eller i morgen da.
Jeg har tenkt å legge meg litt tidligere (neste år) og drikke mer vann (universalkuren for det meste) og så skal jeg lese dette som et innlegg fra min 90årige selv. Til helgen skal jeg "digge" det at jeg fortsatt er 175 cm høy, har ikke krympet og at jeg har minimalt med grått hår. - Og at jeg har TENNENE i behold. I allefall nesten..
Men til alle "self loathers" og kritiske pikeøyne sier jeg bare, STOP, du er HELT TOPP!!!
Bare vent til du blir 45 ....
10-4
tirsdag 13. november 2012
Hvorfor er det greit å være treig..
Det er noe jeg har lurt på lenge, ja helt siden jeg fikk første tilbakemelding i barneskolen om at jeg var "for kjapp". Hvorfor er det greit å være treig? Men ikke ok at man er kjapp?
Vi har et samfunn som er tilrettelagt for treiginger. det starter på barneskolen og blir bare verre.
Det er helt greit for de fleste å si til en litt hyper person som meg at jeg er litt "stressa, kjapp, overenergisk etc" Jeg får syrlige tilbakemelding som begynner med "du som klarer alt.., du har vel fått til MYE i helgen du.." osv. Kritiske tilbakemeldinger om at jeg er litt "mye".
Til det har jeg lyst til å si at det er ikke greit å kritisere meg for at jeg får ting gjort!
La oss ta en titt på DEG. Du som IKKE klarer det. Du som er TREIG.
- Som lover å levere, men alltid må purres på. Du som ALLTID er forsinket til avtaler fordi "barna måtte på do" for tusende gang (barna er 12 og 14 år... litt oppbrukt den der). Du som SITTER I KØ hver gang du skal møte meg, måtte føne håret, slapp opp for bensin, må ta en "rain check".
Det er ikke greit. Få opp farten sier jeg nå. Planlegg LITT bedre!
- Ha respekt for de du jobber med eller skal møte. De som har satt av sin tid til deg og som gleder seg til å se deg. Drikk litt mer kaffe eller få sjekket blodverdiene dine.
Hørt om Redbull? De gir deg VINGER og er laget for sånne som deg.
Så neste gang du vurderer å kritisere en som er noe mer aktiv enn deg så tenk litt. Ta en time-out og spør deg selv. Er hun virkelig så kjapp, eller er det jeg som er TREIG?!
10-4
Vi har et samfunn som er tilrettelagt for treiginger. det starter på barneskolen og blir bare verre.
Det er helt greit for de fleste å si til en litt hyper person som meg at jeg er litt "stressa, kjapp, overenergisk etc" Jeg får syrlige tilbakemelding som begynner med "du som klarer alt.., du har vel fått til MYE i helgen du.." osv. Kritiske tilbakemeldinger om at jeg er litt "mye".
Til det har jeg lyst til å si at det er ikke greit å kritisere meg for at jeg får ting gjort!
La oss ta en titt på DEG. Du som IKKE klarer det. Du som er TREIG.
- Som lover å levere, men alltid må purres på. Du som ALLTID er forsinket til avtaler fordi "barna måtte på do" for tusende gang (barna er 12 og 14 år... litt oppbrukt den der). Du som SITTER I KØ hver gang du skal møte meg, måtte føne håret, slapp opp for bensin, må ta en "rain check".
Det er ikke greit. Få opp farten sier jeg nå. Planlegg LITT bedre!
- Ha respekt for de du jobber med eller skal møte. De som har satt av sin tid til deg og som gleder seg til å se deg. Drikk litt mer kaffe eller få sjekket blodverdiene dine.
Hørt om Redbull? De gir deg VINGER og er laget for sånne som deg.
Så neste gang du vurderer å kritisere en som er noe mer aktiv enn deg så tenk litt. Ta en time-out og spør deg selv. Er hun virkelig så kjapp, eller er det jeg som er TREIG?!
10-4
lørdag 27. oktober 2012
Haloween del 2 - de døde vandrer gjennom oss..
Nå som vi nærmer oss Halloween med stormskritt har jeg tenkt litt mer på dette med døden. For det er jo egentlig en feiring av vinterens begynnelse, sommerens slutt og de døde.
Jeg har alltid synes at det er rart når noen snakker om at de har "mistet noen", og her skal jeg trå varsomt... Jeg har ikke mistet min mormor. Jeg vet nøyaktig hvor både hun og morfar er begravet, jeg har "mistet" kontakten med dem, ganske naturlig ettersom de har "moved on". Også et fint fint uttrykk,
"moved on" som om de kontaktet posten og meldte adresseforandring..
Min farfar og farmor, som jeg aldri har møtt ettersom de døde da min far var henholdsvis 12 og 13 år gammel, kan jeg heller ikke se å ha mistet - da jeg aldri har fysisk møtte dem.
De lever forsåvidt gjennom min far, så slik har jeg lært dem å kjenne, men ikke de meg. Egentlig ganske trist, en del av MEG mangler ikke, men en del av min familiehistorie gjør det..
Jeg synes det meste av Halloween er vrøvl, tull og utrolig teit.
- Men å minnes de døde kvelden den 31. eller 1. november synes jeg virkelig er flott. Hvis du er så busy at du ikke rekker bruke tid på døden i løpet av året - får du i allefall gjort noe denne dagen.
Jeg snakker ikke nødvendigis om å stelle en grav eller tenne et lys. Flere jeg kjenner har "mistet" ufødte (og fødte barn) og de burde sikkert ha hatt en dag hvor de IKKE tenker på død og savn.
Det er vanskelig å skrive om døden, for det kommer så ann på...
- Hvilken relasjon hadde du til den døde, hadde vedkommende et langt og lykkelig liv, døde vedkommende "for tidlig", snakker vi om en "brå død", levde vedkommende sitt eget liv eller gjennom andre? Da tenker jeg spesielt på oppofrende barn som lever med syke foreldre halve livet..
Dette med død er så tungt og skrekkelig på så mange måter, men fortsatt en helt naturlig del av LIVET.
Statistisk sett har flere avgått med døden under mine grublinger på denne siden, forhåpentligvis av naturlige årsaker og ikke kjedsommelighet...
Jeg tenker ofte på min nære venninne Anikken R. som døde så alfor tidlig.
- Vi tror det var selvmord, men det kan ha vært en særdeles uheldig eksprimentering med alkohol og tabletter. Hun hadde alltid "hastverk", som hun uttrykket det og kunne lett bruke 500 kroner på å kjøre taxi fra Barock til Drammen og tilbake fordi hun trengte en "time-out".
Hun hadde overlevd aggresiv kreft i puberteten og kommet seg gjennom noen skrekklige år.
Anikken var overjordlig vakker, med alabaster hud og blondt hår som nesten var hvitt. Hun var utstyrt med en utforskende, men reflektert personlighet og hadde mye empati. Kanskje litt for mye noen ganger. Hun var av den sorten som reddet alt. Måker med brukket vinge, rufsete katter og ulykkelige sjeler. Hun var den som satte av tid til de som hadde det mindre bra.
Dagen hun forsvant døde også en liten del av meg. Jeg kan ikke forestille meg tiden etter Anikkens død og hvordan den må ha vært for hennes storesøster og familie, som satt igjen med så mange ubesvarte spørsmål.
Jeg opplevde min mormors død på en helt annen måte. Hun var 84 år (?) og levde et langt liv. Nå lever hun gjennom meg og vil sannsynligvis også leve ennå litt lenger gjennom min datter. Jeg er sikker på at hun lever videre gjennom min mor, tante og onkel, min søster Hege, mine kusiner Annette, Kjerstin og Marit og mine fettre Kristian og Terje. Hun er fortsatt en levende del av vårt liv.
- Hennes smil og åpne armer, der hun stod tynnkledd i forkle, på trappen i Byåsen og ønsket oss velkommen til julefeiring ser jeg for meg krystallklart. Solbærsirup smakte annerledes hos mormor, hun lærte meg å strikke, og den ene gangen jeg kom brisen hjem til henne etter et møte i Trondheim lot hun som ingeting og la en dyne over meg på sofaen. Jeg kan alle mormors historier om dagen KRIGEN brøt ut i Norge og da Tyskerene kom. Hun var Bærumssøster (sykepleier for dere under 25) og løp opp i tårnet og så de tyske båtene på vei opp Oslofjorden.. Hun "visste" at dette var starten på en lang og vanskelig tid for Norge.
"Some die young", er en spes. populær låt for tiden og den provoserer meg.
Glorifiseringen av en partykultur og av de som "tok den helt ut" og brant lyset i begge ender for så å forsvinne "with a bang" gjør meg RASENDE. Det er så lite gjennomtenkt og egoistisk. Som voksen vet jeg hvor lettpåvirkelig man er i puberteten og som ung voksen. Man lever fra time til time og tror virkelig at man skal leve evig... Det har rett og slett også noe med hjernens utvikling og gjøre. Du er ikke ferdig utviklet... så mitt råd som "voksen" er å ha litt mer selvrespekt og omtanke for de nærmeste.
Men vi skal alle dø, det er en av livets absolutte sannheter. De fleste av oss vet ikke hvor, hvordan eller når akkurat i dag, men at også du og jeg skal opphøre en dag er helt sikkert. Garantert, dermed basta.
Så poenget, finnes det ett her i dag?
Jeg har alltid synes at det er rart når noen snakker om at de har "mistet noen", og her skal jeg trå varsomt... Jeg har ikke mistet min mormor. Jeg vet nøyaktig hvor både hun og morfar er begravet, jeg har "mistet" kontakten med dem, ganske naturlig ettersom de har "moved on". Også et fint fint uttrykk,
"moved on" som om de kontaktet posten og meldte adresseforandring..
Min farfar og farmor, som jeg aldri har møtt ettersom de døde da min far var henholdsvis 12 og 13 år gammel, kan jeg heller ikke se å ha mistet - da jeg aldri har fysisk møtte dem.
De lever forsåvidt gjennom min far, så slik har jeg lært dem å kjenne, men ikke de meg. Egentlig ganske trist, en del av MEG mangler ikke, men en del av min familiehistorie gjør det..
Jeg synes det meste av Halloween er vrøvl, tull og utrolig teit.
- Men å minnes de døde kvelden den 31. eller 1. november synes jeg virkelig er flott. Hvis du er så busy at du ikke rekker bruke tid på døden i løpet av året - får du i allefall gjort noe denne dagen.
Jeg snakker ikke nødvendigis om å stelle en grav eller tenne et lys. Flere jeg kjenner har "mistet" ufødte (og fødte barn) og de burde sikkert ha hatt en dag hvor de IKKE tenker på død og savn.
Det er vanskelig å skrive om døden, for det kommer så ann på...
- Hvilken relasjon hadde du til den døde, hadde vedkommende et langt og lykkelig liv, døde vedkommende "for tidlig", snakker vi om en "brå død", levde vedkommende sitt eget liv eller gjennom andre? Da tenker jeg spesielt på oppofrende barn som lever med syke foreldre halve livet..
Dette med død er så tungt og skrekkelig på så mange måter, men fortsatt en helt naturlig del av LIVET.
Statistisk sett har flere avgått med døden under mine grublinger på denne siden, forhåpentligvis av naturlige årsaker og ikke kjedsommelighet...
Jeg tenker ofte på min nære venninne Anikken R. som døde så alfor tidlig.
- Vi tror det var selvmord, men det kan ha vært en særdeles uheldig eksprimentering med alkohol og tabletter. Hun hadde alltid "hastverk", som hun uttrykket det og kunne lett bruke 500 kroner på å kjøre taxi fra Barock til Drammen og tilbake fordi hun trengte en "time-out".
Hun hadde overlevd aggresiv kreft i puberteten og kommet seg gjennom noen skrekklige år.
Anikken var overjordlig vakker, med alabaster hud og blondt hår som nesten var hvitt. Hun var utstyrt med en utforskende, men reflektert personlighet og hadde mye empati. Kanskje litt for mye noen ganger. Hun var av den sorten som reddet alt. Måker med brukket vinge, rufsete katter og ulykkelige sjeler. Hun var den som satte av tid til de som hadde det mindre bra.
Dagen hun forsvant døde også en liten del av meg. Jeg kan ikke forestille meg tiden etter Anikkens død og hvordan den må ha vært for hennes storesøster og familie, som satt igjen med så mange ubesvarte spørsmål.
Jeg opplevde min mormors død på en helt annen måte. Hun var 84 år (?) og levde et langt liv. Nå lever hun gjennom meg og vil sannsynligvis også leve ennå litt lenger gjennom min datter. Jeg er sikker på at hun lever videre gjennom min mor, tante og onkel, min søster Hege, mine kusiner Annette, Kjerstin og Marit og mine fettre Kristian og Terje. Hun er fortsatt en levende del av vårt liv.
- Hennes smil og åpne armer, der hun stod tynnkledd i forkle, på trappen i Byåsen og ønsket oss velkommen til julefeiring ser jeg for meg krystallklart. Solbærsirup smakte annerledes hos mormor, hun lærte meg å strikke, og den ene gangen jeg kom brisen hjem til henne etter et møte i Trondheim lot hun som ingeting og la en dyne over meg på sofaen. Jeg kan alle mormors historier om dagen KRIGEN brøt ut i Norge og da Tyskerene kom. Hun var Bærumssøster (sykepleier for dere under 25) og løp opp i tårnet og så de tyske båtene på vei opp Oslofjorden.. Hun "visste" at dette var starten på en lang og vanskelig tid for Norge.
"Some die young", er en spes. populær låt for tiden og den provoserer meg.
Glorifiseringen av en partykultur og av de som "tok den helt ut" og brant lyset i begge ender for så å forsvinne "with a bang" gjør meg RASENDE. Det er så lite gjennomtenkt og egoistisk. Som voksen vet jeg hvor lettpåvirkelig man er i puberteten og som ung voksen. Man lever fra time til time og tror virkelig at man skal leve evig... Det har rett og slett også noe med hjernens utvikling og gjøre. Du er ikke ferdig utviklet... så mitt råd som "voksen" er å ha litt mer selvrespekt og omtanke for de nærmeste.
Men vi skal alle dø, det er en av livets absolutte sannheter. De fleste av oss vet ikke hvor, hvordan eller når akkurat i dag, men at også du og jeg skal opphøre en dag er helt sikkert. Garantert, dermed basta.
Så poenget, finnes det ett her i dag?
Det handler om respekt, verdighet, sorg, savn og glede. Den 31.oktober og 1. november ønsker jeg de døde velkommen og tenner en rekke ekstra lys. Jeg tenner ett for min venninnes barn, for Anikken og for mormor, for Sigrid (som jeg hverken møtte eller kjente men som jeg tenker mye på). For alle de på Utøya og deres nærmeste.
De døde 'lever' fortsatt, gjennom deg og meg, det føler i allefall jeg.
God lørdag
fredag 26. oktober 2012
Bring on the fairies, holy ...Halloween is here AGAIN!
Jeg HATER ikke Halloween, jeg missliker bare Disneyfiseringen av enhver tradisjon.
La oss dynge ned det naturlige med billig sminke, kle oss ut som sexy dirty girrls og "strut our stuff" - or NOT!
- Enda verre er det med småbarn i delfin- eller froskekostyme laget av 100% polyester...hellooo?
Det er noe med akkurat denne feiringen som klinger falsk i mine ører.. "Trick or treat"? Nei takk.
Jeg kjøper "knask eller knep" til en viss grad, men feiret vi Halloween da jeg var barn, nei? Er det greit at vi gjør det nå? Ja for all del, men kan vi slutte med de kjipe orange plasbøttene laget av allskens giftige saker og forsøke oss med noe LITT MINDRE BRANNFARLIG på kostymefronten?
- Som du kanskje har gjettet kommer jeg til å være utkledd som Tante Sofie. "Åh huffa meg, åh huffa meg...."
Hvis dette først skal bli en tradisjon, kan vi fornorske den noe? Det er jo opprinnelig Europeisk, til og med Keltisk om jeg har fortstått det korrekt.
- Ordet Hallowe'en er satt sammen etter "All Hallows' Evening" en tradisjonell feiring den 31 oktober hvert år. (Hallows betyr å gjøre hellig eller opphøye). Ekspertene strides (som vanlig..), men mange tror Halloween er inspirert og kommer av den Keltiske feiringen Samhain.
Under Samhain ble det tradisjonelt tent to store bål og så vandret bønder med familie og husdyr på en sti mellom disse. Dette var et renselsesrituale hvor ben og rester fra slaktede dyr ble kastet på bålene. (Samhain er omtalt i gamle Irske skrifter fra mer enn 200 f.ekr.) og mange av de viktgste hendelsene i Irsk mytologi begynner på Samhain-dagen, den 31. oktober.
Druidene trodde at at Samhain åpnet porten til "den andre verden" på gløtt, slik at sjelene til de døde kunne besøke vår verden, underverdens sjeler ble sluppet fri og for rundt på jorden denne natten!
Egne plasser ved bøndenes langbord ble dekket for de døde og ritualer for å ønske dem velkommen var viktige.
- Festingen kunne ta opp mot en uke, et par dager før og etter Samhain. DET står det respekt av. En del tok sine forhåndsregler (for å beskytte segmot de mer iltresjelene) og kledde seg ut (guising).
Disguise - forkledning....say no more.
Natten mellom 31. oktober og 1.november var en glippe (eller åpning) mellom vår og 'de dødes' verden åpen ifølge Druidene. De mente at både døde sjeler, dyr, men også feer iblant oss vandret fritt mellom verdenene.
I både Leinster og deler av Ulster satte man ut mat til feene. En fe, kalt Fées på Fransk, kommer av det Latinske order fata, som betyr Fate, eller fornorsket SKJEBNE!.
- Kanskje har dette offeret noe med "trick or treat" å gjøre? Fikk ikke feene mat fikk du smake konsekvensene eller en verre skjebne?
Hah, sier du kanskje? Feer er vel litt sexy?
Neppe, for druidene var både småtroll, hekser, fantasiskapninger fairies. At vi kler oss ut som disse og andre uhyrer skjønner jeg, men SEXY SYKEPLEIER? Give me a break! Det er karneval i februar, hva om vi sparer all "sluttness til da"?
Ringer du på hos meg i helgen med dårlig innøvde "tricks" blir det ingen "treat".
- Men kanskje kan jeg vise deg noen "knep"!
Moa ha ha ha!
- Men kanskje kan jeg vise deg noen "knep"!
Moa ha ha ha!
Abonner på:
Innlegg (Atom)