Haloween del 2 - de døde vandrer gjennom oss..

Nå som vi nærmer oss Halloween med stormskritt har jeg tenkt litt mer på dette med døden. For det er jo egentlig en feiring av vinterens begynnelse, sommerens slutt og de døde.

Jeg har alltid synes at det er rart når noen snakker om at de har "mistet noen", og her skal jeg trå varsomt... Jeg har ikke mistet min mormor. Jeg vet nøyaktig hvor både hun og morfar er begravet, jeg har "mistet" kontakten med dem, ganske naturlig ettersom de har "moved on". Også et fint fint uttrykk,
"moved on" som om de kontaktet posten og meldte adresseforandring..

Min farfar og farmor, som jeg aldri har møtt ettersom de døde da min far var henholdsvis 12 og 13 år gammel, kan jeg heller ikke se å ha mistet - da jeg aldri har fysisk møtte dem.
De lever forsåvidt gjennom min far, så slik har jeg lært dem å kjenne, men ikke de meg. Egentlig ganske trist, en del av MEG mangler ikke, men en del av min familiehistorie gjør det..

Jeg synes det meste av Halloween er vrøvl, tull og utrolig teit.
- Men å minnes de døde kvelden den 31. eller 1. november synes jeg virkelig er flott. Hvis du er så busy at du ikke rekker bruke tid på døden i løpet av året - får du i allefall gjort noe denne dagen.

Jeg snakker ikke nødvendigis om å stelle en grav eller tenne et lys. Flere jeg kjenner har "mistet" ufødte (og fødte barn) og de burde sikkert ha hatt en dag hvor de IKKE tenker på død og savn.

Det er vanskelig å skrive om døden, for det kommer så ann på...
- Hvilken relasjon hadde du til den døde, hadde vedkommende et langt og lykkelig liv, døde vedkommende "for tidlig",  snakker vi om en "brå død", levde vedkommende sitt eget liv eller gjennom andre? Da tenker jeg spesielt på oppofrende barn som lever med syke foreldre halve livet..

Dette med død er så tungt og skrekkelig på så mange måter, men fortsatt en helt naturlig del av LIVET.
Statistisk sett har flere avgått med døden under mine grublinger på denne siden, forhåpentligvis av naturlige årsaker og ikke kjedsommelighet...

Jeg tenker ofte på min nære venninne Anikken R. som døde så alfor tidlig.
- Vi tror det var selvmord, men det kan ha vært en særdeles uheldig eksprimentering med alkohol og tabletter. Hun hadde alltid "hastverk", som hun uttrykket det og kunne lett bruke 500 kroner på å kjøre taxi fra Barock til Drammen og tilbake fordi hun trengte en "time-out".
Hun hadde overlevd aggresiv kreft i puberteten og kommet seg gjennom noen skrekklige år.
Anikken var overjordlig vakker, med alabaster hud og blondt hår som nesten var hvitt.  Hun var utstyrt med en utforskende, men reflektert personlighet og hadde mye empati. Kanskje litt for mye noen ganger. Hun var av den sorten som reddet alt. Måker med brukket vinge, rufsete katter og ulykkelige sjeler. Hun var den som satte av tid til de som hadde det mindre bra.
Dagen hun forsvant døde også en liten del av meg. Jeg kan ikke forestille meg tiden etter Anikkens død og hvordan den må ha vært for hennes storesøster og familie, som satt igjen med så mange ubesvarte spørsmål.

Jeg opplevde min mormors død på en helt annen måte. Hun var 84 år (?) og levde et langt liv. Nå lever hun gjennom meg og vil sannsynligvis også leve ennå litt lenger gjennom min datter. Jeg er sikker på at hun lever videre gjennom min mor, tante og onkel, min søster Hege, mine kusiner Annette, Kjerstin og Marit og mine fettre Kristian og Terje. Hun er fortsatt en levende del av vårt liv.
- Hennes smil og åpne armer, der hun stod tynnkledd i forkle, på trappen i Byåsen og ønsket oss velkommen til julefeiring ser jeg for meg krystallklart. Solbærsirup smakte annerledes hos mormor, hun lærte meg å strikke, og den ene gangen jeg kom brisen hjem til henne etter et møte i Trondheim lot hun som ingeting og la en dyne over meg på sofaen. Jeg kan alle mormors historier om dagen KRIGEN brøt ut i Norge og da Tyskerene kom. Hun var Bærumssøster (sykepleier for dere under 25) og løp opp i tårnet og så de tyske båtene på vei opp Oslofjorden.. Hun "visste" at dette var starten på en lang og vanskelig tid for Norge.

"Some die young", er en spes. populær låt for tiden og den provoserer meg.
Glorifiseringen av en partykultur og av de som "tok den helt ut" og brant lyset i begge ender for så å forsvinne "with a bang" gjør meg RASENDE. Det er så lite gjennomtenkt og egoistisk. Som voksen vet jeg hvor lettpåvirkelig man er  i puberteten og som ung voksen. Man lever fra time til time og tror virkelig at man skal leve evig... Det har rett og slett også noe med hjernens utvikling og gjøre. Du er ikke ferdig utviklet... så mitt råd som "voksen" er å ha litt mer selvrespekt og omtanke for de nærmeste.

Men vi skal alle dø, det er en av livets absolutte sannheter. De fleste av oss vet ikke hvor, hvordan eller når akkurat i dag, men at også du og jeg skal opphøre en dag er helt sikkert. Garantert, dermed basta.
Så poenget, finnes det ett her i dag?

Det handler om respekt, verdighet, sorg, savn og glede. Den 31.oktober og 1. november ønsker jeg de døde velkommen og tenner en rekke ekstra lys. Jeg tenner ett for min venninnes barn, for Anikken og for mormor, for Sigrid (som jeg hverken møtte eller kjente men som jeg tenker mye på). For alle de på Utøya og deres nærmeste.

De døde 'lever' fortsatt, gjennom deg og meg, det føler i allefall jeg.

God lørdag

Bring on the fairies, holy ...Halloween is here AGAIN!

Jeg HATER ikke Halloween, jeg missliker bare Disneyfiseringen av enhver tradisjon. 

La oss dynge ned det naturlige med billig sminke, kle oss ut som sexy dirty girrls og "strut our stuff" - or NOT!

- Enda verre er det med småbarn i delfin- eller froskekostyme laget av 100% polyester...hellooo?

Det er noe med akkurat denne feiringen som klinger falsk i mine ører.. "Trick or treat"? Nei takk. 

Jeg kjøper "knask eller knep" til en viss grad, men feiret vi Halloween da jeg var barn, nei? Er det greit at vi gjør det nå?  Ja for all del, men kan vi slutte med de kjipe orange plasbøttene laget av allskens giftige saker og forsøke oss med noe LITT MINDRE BRANNFARLIG på kostymefronten?

-  Som du kanskje har gjettet kommer jeg til å være utkledd som Tante Sofie. "Åh huffa meg, åh huffa meg...."

Hvis dette først skal bli en tradisjon, kan vi fornorske den noe? Det er jo opprinnelig Europeisk, til og med Keltisk om jeg har fortstått det korrekt.

- Ordet Hallowe'en er satt sammen etter "All Hallows' Evening" en tradisjonell feiring den 31 oktober hvert år. (Hallows betyr å gjøre hellig eller opphøye). Ekspertene strides (som vanlig..), men mange tror Halloween er inspirert og kommer av den Keltiske feiringen Samhain. 

Under Samhain ble det tradisjonelt tent to store bål og så vandret bønder med familie og husdyr på en sti mellom disse. Dette var et renselsesrituale hvor ben og rester fra slaktede dyr ble kastet på bålene. (Samhain er omtalt i gamle Irske skrifter fra mer enn 200 f.ekr.) og mange av de viktgste hendelsene i Irsk mytologi begynner på Samhain-dagen, den 31. oktober.

Druidene trodde at at Samhain åpnet porten til "den andre verden" på gløtt, slik at sjelene til de døde kunne besøke vår verden, underverdens sjeler ble sluppet fri og for rundt på jorden denne natten!

Egne plasser ved bøndenes langbord ble dekket for de døde og ritualer for å ønske dem velkommen var viktige.

-  Festingen kunne ta opp mot en uke, et par dager før og etter Samhain. DET står det respekt av. En del tok sine forhåndsregler (for å beskytte segmot de mer iltresjelene) og kledde seg ut (guising).  

Disguise - forkledning....say no more.

Natten mellom 31. oktober og 1.november var en glippe (eller åpning) mellom vår og 'de dødes' verden åpen ifølge Druidene. De mente at både døde sjeler, dyr, men også feer iblant oss vandret fritt mellom verdenene.

I både Leinster og deler av Ulster satte man ut mat til feene. En fe, kalt Fées på Fransk, kommer av det Latinske order fata, som betyr Fate, eller fornorsket SKJEBNE!. 

- Kanskje har dette offeret noe med "trick or treat" å gjøre? Fikk ikke feene mat fikk du smake konsekvensene eller en verre skjebne?

Hah, sier du kanskje? Feer er vel litt sexy? 

Neppe, for druidene var både småtroll, hekser, fantasiskapninger fairies. At vi kler oss ut som disse og andre uhyrer skjønner jeg, men SEXY SYKEPLEIER? Give me a break! Det er karneval i februar, hva om vi sparer all "sluttness til da"?

Ringer du på hos meg i helgen med dårlig innøvde "tricks" blir det ingen "treat". 
- Men kanskje kan jeg vise deg noen "knep"! 

Moa ha ha ha!

Jeg klemmer til tidsklemma...

Jeg har tenkt litt på dette 'fine' ordet tidklemme. Hva betyr det egentlig? Er det et slikt ord "alle" tror de skjønner men likevel har veldig vanskelig for å definere? - Eller er det særdeles klart for mange, bare ikke for meg?

Jeg har tolket det som at man har virkelig dårlig tid og et LASS med oppgaver som skal løses NÅ,
men når jeg leser definisjonen (joda jeg er såpass nerd at jeg slår opp ting daglig om ikke hver time) så står det følgende:

Oppslagsord	Ordbokartikkel
tidsklemme	~klemme det å ha for lite tid til nødvendige daglige gjøremål småbarnsfamilier befinner seg ofte i tidsklemma

Den skjønner jeg, men hvordan tolker vi "nødvendige daglige gjøremål"?  Selvsagt svært indviduelt (igjen), men for å komme frem til definisjonen må det jo råde en viss enighet om hva som virkelig er nødvendig!

- Og det er her jeg tror mange går på tryne for å si det slik...

Snakker vi her om gruppepress (jeg er jo førtis..) dvs. at om naboen har nyraket og fin hage, så må du også ha det og i tillegg ha brettekanter på sengeklærne som du STRØK i går kveld (joda, noen gjør det i 2012), en blankpolert bil, et superryddig hus etc?

Er det virkelig nødvendig, legger vi ikke mer press på oss selv enn vi behøver?

Joda, vi skal jobbe ca 8 timer og transportere oss selv til og fra både jobb, butikk og kanskje barnehage. Men utover det da? Trenger du alltid lage all mat fra bunnen av og BAKE EGET BRØD (har du cøliaki er du unnskyldt)?

Det er ditt valg! 

Det lærte datteren min nesten daglig på Montessoriskolen i 7 år.

- Og det minner jeg meg selv på hver gang jeg blir skrekkelig stressa Monstermor.

JEG velger om barnet mitt skal trene, gå på musikk eller andre aktiviteter. JEG velger om jeg skal sitte i foreldreutvalget på skolen, om jeg MÅ trene, hvor ofte jeg skal se mine venner og hvordan huset mitt oppleves.

Jeg synes vi bør operere med "reell tidsklemme" og "fiktiv tidsklemme".
- En reell tidsklemme er han eller hun som må ha 2 eller 3 jobber for å overleve og som knappest ser barna sine, og hverken sover eller spiser.
- En "fiktiv tidsklemme" er for sånne som MÅ bake eget brød hver dag, knuser sine egne kaffebønner, går på Yoga, thaiboksing, spinning OG karate, har barn som går på tre ulike aktiviteter (hver!) og har et perfekt hus og som KLAGER (over tidsklemma). Get real people!

Når det røyner på som værst tar jeg en lang biltur. Gjerne Stockholm tur/retur på under 48 timer. Eller til Andorra, (kjørte helt til Spania og tilbake i sommer).

Jeg VELGER en TIME-OUT  rett og slett. Du kan ikke gjøre mye annet i en bil (som beveger seg) enn å høre på radioen, synge høyt og se landskapet forandre seg. Og det er meditativt deilig.

Når jeg kjenner meg skviset og tiden krymper setter jeg meg rett ned og bruker tid på ingenting (nå tror du kanskje jeg er riktig så bedagelig anlagt..). Perfekt er et ord jeg sjelden bruker, jeg er en langt større tilhenger av ordet KOS.

- For bruker du tid på kos så tror jeg du ikke kjenner deg så skviset. Jeg skal ikke sitere hele den der "..om dagene som kom og gikk.." men det stemmer jo.

I dag drakk jeg kaffe med pappa, jeg tok meg tid og hadde det veldig fint. Det flyter her i stuen og jeg må kanskje gjøre noe med det etterhvert, men nå er jeg opptatt med bloggen min..

Jeg velger deg i dag!

Klem og KOS :)

Prinsessen på erten, perler og diamanter!

Jeg ELSKER å bo på hotel! Jepp, så overfladisk og grunn er jeg.
TOPP hotel altså, hotel du besøker igjen.
(jeg rømmer altså ikke hjemmefra altfor ofte, men reiser en del med min nye business).

Å få utlevert nøkkelkortet, ta heisen så høyt opp som mulig og så spankulere ned hotelgangen for å finne rommet mitt er spennende.
Det hender selvsagt at jeg blir noe skuffet, men da er jeg flink til å si i fra.
Ved forrige Bangkokbesøk bodde jeg på tre hotel, jeg liker å utforske litt, slik som Gullhår.
Den sengen er for stoor, den sengen er for liten med DEN sengen på mitt delux room eller allerhelst suite LEGGER JEG MEG I!
- Og bestiller room service prompte :)

Ferie for meg er å sitte nydusjet i en giga hotelseng og kanalsurfe mens jeg spiser noe spennende.
Jeg er smertelig klar over at en vildt fremmed sov i samme seng få timer før meg, og at håndklene på badet har tørket hundrevis av nakne kropper før min. Men det bryr jeg meg lite om.
Nå er rommet MITT, i  allfall for et et par dager.

Jeg sjekker alle skap.
- Morgenkåpe med for, check!
- tøffler, check!
- skopussesett, check!
- shampoo, balsam, bodylotion og helst sånn fancy buffer, check!
- neglesett, tannbørste og kam, check!
- vannkoker og 3 sorter kaffe og minst 4 teer, check!
- Champagne, vin og masse brus, check!
- room service mappe, check!
og la oss for all del ikke glemme brevpapir og konvolutter. CHECK!

For det første jeg skal gjøre etter å ha spist min Thai green curry er å skrive brev, for hånd, til min long lost penpal i Timbuktu! Men du kan banne på at resepsjonen ikke har frimerker.... DET har de sjelden tenkt på.

Jeg blir kleptoman på hotel. Gjør ikke du? Hm..hva kan jeg ta med meg hjem?
- Er det fordi vi skal ha maksimalt ut av prisen, at man føler at man har fått en god deal? Eller er det fordi man vil forlenge luksusdrømmen?
- I mitt tilfelle kan jeg si at jeg blir oppriktig glad av å se mine miniflasker med BLISS bodylotion fra W i  skuffen på badet hver morgen. Jeg sparer på småflaskene som jeg sparte på lørdagsgodteriet som barn. Skal jeg på tur vurderer jeg om det er en bra nok båt- eller hyttetur til at jeg kan ta med meg noen flasker. Jeg er skikkelig GNIEN og deler helst ikke. Minnene mine kan du få, men balsamen min får du ALDRI!


Her er en liten samling av mine absolutte favoritthotel,
noen har jeg besøkt mange ganger, andre kun en gang.

W hotel i Hong Kong
JW Marriott Phuket Resort & Spa
Anantara Riverside Spa & resort, Bangkok
Sala Phuket
Nacka Island, Phang Nga bay, Thailand
Gullmarsstrand i Fiskbackskil, Sverige
Grand Lakes, JW & Ritz Carlton i Orlando
Villa Gallici, Aix, Provence
La Luna, Grenada i Karribien
Peter Island, BVI
Sunset Key, Key West
og Jade Mountain, St. Lucia.
Det flotteste stedet jeg har vært noensinne.
Check it out og god onsdag  :)

Klem fra det bortskjemte luksusdyret som gleder seg til Hong Kong i neste uke og et kort opphold på W, mitt absolutte favoritthotel!

Føler meg litt "perler og diamanter, hvor har du gjort av brillene mine Pernille!"

Bildene: utsikten fra "Hang over baren" på toppen av Lebua State Tower i Bangkok.

To tette og på med Finlandshette..

Det skjer noe med oss når vi vandrer med freidig mot, i skog og på fjell.
Straks vi tar på oss tursekken fyldt med Kvikklunsj, kakao og appelsiner blir vi åpne og klare for utfordringer. 4-åringen våkner. Vi blir oppdagelsesreisende, arvingene til Nansen, Amundsen og  Heyerdahl.

Vi legger i vei med et smil om munnen og HILSER på de vi møter på vår ferd.
Du trenger ikke ta trikken lengre enn til Markagrensa før dette vidunderlige skjer, eller gå over jordene til Fossum eller Muren...  Plutselig er vi hjelpsomme og snakker sammen!

- 20 minutter tidligere sat du midt i rushen og viste nesten nabosjoføren finger'n fordi han kjørte 1 km under fartsgrensen..! Men nå er du plutselig klar for å dele både nisten din, sitteunderlag og rydde plass på tuen og snakke. Konversere om vær og vind. Ja, for vi snakker jo ikke om så mye annet med fremmende. Eller gjør vi det?

Jeg erindrer (over førti her vettu..) mange treff i skogen som barn. Møter med gråhårete, skrukkete, foroverbøyde gamlinger i blå anorakk, i beksømstøvler på treski med bambusstavene godt plassert i hjemmestrikkede vottebekledde hender. Sånne svære gamle votter med KLADDER på. Husker du de? Fy fader så kløende ekkelt!

-De var sannsynligvis knapt passert 40 og ordentlig utadvente. De vet hva jeg mener.
- Hun gale damen som kom susende på ski bakfra, med rungende stemme syngende, som skrek LØYPE rett før hun tok med seg et par grantrær og en forframset hund ned "dødsern" en bratt skråning (500 meter fra enden på Fossums lysløype).
Hun som alltid børstet sneen av seg og lo høyt Knallfornøyd, ja kanskje forelsket i livet!

- Eller han på sikkert 90, med kraftig underbitt og tobakksfarget stri bart. Som innbitt kavet seg opp, RETT FREM, ikke noe føkkings fiskebein der nei. Først til topps skulle han. Foran deg og lillesøsteren din og de andre som tidlig skulle krøkes...

Så stoppet han gjerne, tok seg en hvil og slo av en prat med seg selv. For i skogen møter du deg selv, det er kanskje derfor vi ofte finner veien dit. Vi skal jo ut på tur i tide og utide.

Nei hvor var jeg.. johei!

Det skjer noe med oss straks vi tar sekken fatt. Vi blir dynamiske, vi beveger oss ut og bort.
Vi RØMMER dagliglivet.
- Ikke rart vi smiler og gjør plass. Kanskje lurer eventyret bak neste furutre eller kanskje finner du restene av et miljøsvin som har lagt igjen en KIWIPOSE!

Det eneste jeg er temmelig sikker på er at det bor en nisse i oss alle.
- En liten villstyring uten fallskjerm som har fjellvettreglene i sekken, men sjelden snur. Som liker å grave seg ned, håpe, undre og vente på noe mer spennende...

Inntil da, hei hei og sett deg ned ved siden av meg du. Skal det være et krus kakao :)

HUTTIHEITA, det er her!

I dag slo det meg, Huttiheita, det er her!

Frosten ruller inn over Oslofjorden, det er bekmørkt ute og jeg stiller meg selv det sedvalige spørsmålet, HVA I DET HULESTE gjør jeg her?
Ikke sånn eksistensielt, men faktisk.

Hvorfor har jeg valgt å tilbringe mer enn 8 måneder ut av hvert år helt nord på kloden? Jeg er en voksen person som tar avgjørelser daglig. Dette kan da ikke være så vanskelig! Hvorfor holder vi ut her på berget?

Svaret ligger selvsagt i fortrengelse.

- Jeg trekker luen godt nedover både øyne og ører og later som om solen skinner, i allefall inne i meg. Jeg er Polyanna i 5 lag ull, med Goretex både foran og bak og to dundyner i sengen.

"Misery likes company" er et betegnende uttrykk. Vi hutrer oss sammen her i Nord, inviterer til får-i-kål og åpner et par flasker rødvin. Og vips, så er vi riktig glade:) Er du i tillegg den stolte eier av en peis holder du lykken i din hule hånd.
- For ingenting er så deilig som å krølle seg sammen. Folde alle brettebare kropsdeler i og over hverandre, synke ned i en dyp stol og stirre henført på en sprakende peis. Lykke.
I allefall for en stakket stund..
For i morgen skal du opp og ut igjen, og har du ikke allerede tatt frem isskrapen så er det kun snakk om dager før "kulda setter inn" og du møter naglefrosten i frå havet.

Visse ting må oppleves. De skjer bare en gang!

19.30
Så var det mandag da.. Det er ikke snakk om å komme seg tilbake på jobb, jeg jobber stort sett hele tiden. Jeg jobber i søvne. Våkner om natten og skriver ned ideer eller tinge jeg har glemt.

Hvor har det blitt av av-knappen?

Fredag forsvant i et evig emailkaos og lørdag dro jeg på fjellet for å finne multer til foto.
Visste du at det er nesten INGEN multer der ute i år?

Grossister har ikke, butikker har ikke - så da dro jeg til fjells, som det fjolset jeg er..
Multesesonngen var selvsagt over, burde jeg kanskje ha sjekket, og da jeg kom opp på hytta var alt dekket av sne! Yippi ja ja, et tykt hvitt teppe av slapsete sne og is.

- Men multer skulle jeg ha, så som en riktig teit byjente stavret jeg rundt i røde gummistøvler og kostet bort sne men en sånn fin Jerniakost. Gutta fra Latvia som bygger rett i nærheten må tro vi Nordmenn er riktig forskrudde... Fant jeg noen til slutt, akk nei. Det nærmeste jeg kom multer i helgen var en gammel flaske Lakka som står innerst i skapet og roper på 90-tallet.
(Trenger fortsatt multer naturell, helst med blader på. Så har du eller vet du hvor multer kan skaffes er jeg meget takknemlig).


23.19
Skal, skal ikke?  Stå opp nok en natt for å se på debatten live?

USAs siste 'Presidential Debate' på Lynn University selvsagt! Utenrikspolitikk står på dagorden, det angår oss alle mener nå jeg.

Men den går jo i reprise, får jeg høre her hjemme. Men du ser bare ikke herrestaffetten under OL i REPRISE? Du gjør bare ikke det... Usain Bolt i reprise, nei.

Visse ting må oppleves.
De skjer bare en gang.
Oog nå er det virkelig spennende der borte i Uniten! De ligger tete-a-tete Obama og Romney.
- Mange synes Obama har fått mer enn nok tid til å vise hva "han" er god for, andre mener ting tar tid.
Overraskende nok synes de erkekonservative være de som har dårligst tid.
Hva skjedde med "skynd deg langsomt"?
Obama in my heart, tenker jeg her på soften.

- Var jeg amerikaner hadde jeg gikk Obama litt mer tid. All eyes on the US, dette blir spennende folkens (ja vi sa det på tidlig 80-tall jenta mi). I natt står jeg opp kl 02.30 og vier et par timer til politikk.

10 - 4.

Betrakter verden horisontalt

Noen ganger er det bare slik.
Du må hale deg opp av sengen (fordi jeg så på Broen til 01.30) med grumsete øyne og i blinde forsøke å finne power knappen på trakteren. Ikke alltid like lett.

Etter gårsdagens viktige møte, har startet Food firma som tar 99,99% av all tiden min, hvor jeg kjente meg særdeles Flettfrid på høye blanke støvletter og insvinget frakk i høstvinden, punkterte jeg sånn i 20- tiden.
Da jeg er utstyrt med litt over middels energi til de rundt meg sin store ergelse (blir LITT intens noen ganger), var jeg fit-for-fight etter en cat-nat på sofaen. Les: 5 minutter.
Jeg rettet byggedokumenter (tilsvar klage) til Fylkesmannen for min utenlandske mann, som snakker perfekt norsk men har noen skriftlige utfordringer, surfet og lastet ned filer til FF (Food firma) og drakk et glass vin. Jepp, på en torsdag. Skrekk og gru folkens!

Så måtte jeg ned på farmen og høste inn noe korn jeg hadde sådd 2 timer tidligere, yup! Hørte jeg  Farmville 2. Flaut, men sant.
- Min niese Ada inviterte meg og jeg kunne ikke si nei syntes jeg (og dyrene er såå søte da..). Så etter at min forrige farm i Farville 1.0 sannsynligvis ble solgt på tvangsauksjon - er jeg tilbake i farm businessen. Hjælp!

Anyhoo...
Jeg ble bare mer og mer våken og til slutt satt jeg der da i 23.30 tiden og var klar for litt svensk/dansk gru. Sara Noren er jo bare nuts! Hva slags nuts vet "vi" ikke ennå men jeg aner at en diagnose snart havner på bordet. Hennes motpart den snille, rolige (nei ikke på svensk) danske kollaga fra den andre siden av broen er heller normal og forsoffen. Foreløbig i allefall. Mulig han også har en mørk fortid.
Broen er superbra synes jeg, amatør anmelder Fraser. Spennende med en riktig Skandinavisk feel (mange engelske ord her ser jeg nå..).
Men, jeg må inrømme at da øynelokkene begynte å glippe litt så SPOLTE jeg. Det er ikke bra. Eller er det serien som blir litt langtekkelig lik midt i hver episode?
Her hjemme kaller vi den følelsen"Baywatch".

CSI Miami har blitt kraftig "baywatchet" i løpet av de siste sesongene. Dvs at de fyller på med lantekkelig filming av en laberatorieassistent som heller rosa gunk oppi reagensrør og stikker disse i maskinner som spytter ut resultater med lysets hastighet. Alt til en funcky technolåt og selvsagt i sterke orange, sjokkrosa og turkise fargetoner.

I allefall. jeg sovnet på sofaen, dro meg opp og fikk datteren på skolen, og siden har jeg sittet her i pysjen og jobbet. Her er det Informal Friday i dag. Pysj uten dusj til 13.30. Så jeg har 6 minutter igjen før alarmen går.

Nei, kom aldri til poenget, jeg gjør sjelden det på Informal Friday, og nå må jeg løpe.
Så ha en riktig hyggelig fredag! Sammen skal vi kanskje se hvorfor SKAVLAN var så kraftig oppgitt over en gjest, og er vi riktig heldige er 'Nytt på Nytt' riktig festlig....

Trenger jeg blogg? Nei. Har jeg noe spennende og viktig å si, neppe. Men et sted skal min indre fjortis få lov til å skinne litt. og det er her. 10 - 4 people.