mandag 16. mars 2015

Perspektiv og prioriteringer

Her sitter jeg i sengen, med lap-topen på fanget og drikker Lemongrass te (ikke kaffe som jeg egentlig vil ha..) og forsøker å puste rolig og prioritere riktig.

Det er fortsatt ikke lett, tross mine voksne 48 år har læringskurven på dette med prioriteringer vært temmelig flat lenge

Jeg skjønner selvsagt hvor de store linjene går og hva jeg skal droppe når og for hvem hvis noe alvorlig går galt, men så var det dette med hverdagsstress da.

- Selvpåført, ok, men likevel stress.

I høst begynte jeg å gå av meg stresset. Jeg startet forsiktig med en langsom runde rundt Semsvannet hver morgen, som kjapt ble til 2 runder hver dag med Runkeeper på mobilen. Tomatrød i ansiktet pushet jeg meg opp Tveterbakkene mens jeg drømte om stram rumpe og flat mage, ikke flat rumpe som er ennå en ting jeg lider av.

10 minutter pr.km ble til 6 min.pr km og likevel var jeg ikke fornøyd, så jeg la inn en tur eller runde til - her i nabolaget. Det gikk ikke fort nok, formkurven steg ikke som forventet.
 Til slutt sa kroppen stopp og tvang meg til å ta en pause. Lyskestrekk fordri jeg dro strikken for langt for fort. Det var dette med å skynde seg langsomt....

Den er grei tenkte jeg, lyskestrekk går nok fort over og i mens kan jeg gjøre noe annet. Men neida, nå snart 3 måneder senere sitter strekken fortsatt godt i. Tross kiropraktorer, fysioterapi og forsiktig uttøying - jeg kan ikke løpe eller gå og er tvunget til å drikke Lemongrass te og savne hestene på Sem.

Nå skulle ikke dette havne om trening, men heller stressmestring, eller i allfall forsøk på mestring.

Ta ett skritt av gangen, sier min kiropraktor i Key West.
- Dr.Ross er genial og mente at jeg hadde kommet langt ved å kjøpe meg yogamatte og bukser. Nå er det første steget tatt og så kan du ta det neste når du får lyst. Du er på rett vei, så han i august.
En slik kiropraktor og terapeut burde alle ha. En som tror på deg og forstår at selv en liten tur inn i en fryktinngytende treningsbutikk er et stort steg for mange.

Når tyngdekraften aksellererer i samme takt som din økende alder er det fint med lycra!
Eller ikke så fint.... Jeg foretrekker et par lag med lange t-skjorter “layered” som det så fint heter - godt nedpå knærne.

Wow, fortsatt igang med kropps-pratet her..

Tilbake til poenget, prioriteringer i hverdagen. Mandager suger, men etter å ha satt på 2 stk kokevask og ryddet kjøkkenet kan jeg trygt si at jeg er i gang med uken. Jeg klarer kanskje til og med å kaste aviser før jeg drar på Kafefbrenneriet for å ta en kaffe med min bestis som jeg ikke har sett på måneder. For det prioriterer jeg!

Akkurat nå, mens oppdragshaugen vokser (yippi!) og jeg skulle ha gjort regnskap, tar jeg fri. I en time skal jeg møte en som alltid gjør livet lysere og som jeg kan kalle en bestevenninne. Fordi jeg er “førtis” tror jeg fortsatt på bestisser, kaffe & sladder og at i morgen er en ny dag med nye muligheter til å prioritere annerledes.

10-4 fra soverommet!
Susan

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar