En juletragedie - del 2 - med sau i garasjen

Jeg vurderer å gå til anskaffelse av sau!
- Jepp, en slik brautende, myk, hvit og pusete en. Vaskes med Milo har jeg lært av mor og spiser gress eller annet grøntfôr.
Grunnen til at jeg vurderer å sette av et par kvadratmeter i garasjen er følgende: Datteren min ønsker seg Uggs votter til jul og disse er laget av saueskinn.

Forleden var vi på Storsenteret hvor jeg snek meg inn i butikken med samme navn og hvisket til den søte lille lyse bak kassen, ”hva koster de små blå vottene der?” - De koster bare 1.700 kroner, sa den lyse og smilte som en liten gyllen engel!

Dum-stum ble jeg bare stående med åpen munn i flere lange sekunder før jeg begynte å le hysterisk..
- Sånn hekselatter i skingrende toner som man blir redd av, den typen hvor folk skygger banen!
Jeg lo så jeg gråt, og skjønte at jeg måtte komme meg ut av butikken før følelse nummer to tok overhånd. For jeg ble sinna, ja ordentlig arg!

Der stod jeg midt i storsenteret og husket alle oppslagene om Asker- og Bærums-skolene som cat-walks  og skjønte plutselig at det er VERRE enn da jeg var "ung" og at nå var det på høy tid å sette ned foten. Ja helst oppå et par myke saueskinsvotter til 1700,-!

Jeg kjøper at Uggs er oppfunnet av lurvete surferdudes med perfekte solbrune kropper og blandehvite smil et sted i Australia - og at de frøs på bena etter at de hadde ridd bølgene i timesvis. Men votter?!
Den ser jeg ikke helt... eller luer...

Der sitter de liksom på stranden, de halvnakne surferdudene og drikker kul øl med ugg ugg votter på sine store sterke hender? Hm....

For det gjør det enda verre, at datteren min vil gå rundt med Ugg og Ugg på hver håndbak!

Jeg har regnet meg frem til at i Australia så finnes det sannsynligvis en egen Ugg -Ugg farm med små rene blå, hvite, brune og sjokkrosa sauer som løper lykkelige ute og spiser fluffy mat!
De blir sannsynligvis ennå bedre behandlet enn Kobe-kuene som drikker øl og får massasje hver dag. De ligger sannsynligvis på Dux eller noe annet lux, med kos kos kos og stell får de dagen lang...
I iallefall, jeg vet nå hvor den famøse streken ligger!
-Et sted mellom Gol i Hallingdal og Bondi Beach - Australia!
For det blir ikke Uggs votter under treet hos oss, men kanskje en ekte sau eller to! Disse vottedonorene koster i følge nettet ca 2500,- kr pr. sau og gir alt fra melk, ull, KOMPOST, kos og til slutt masse votter. - Etter et langt og lykkelig liv altså!
Alternativt kan jeg kjøpe de saueskinnsvottene jeg så på bordet utenfor polet på Holmen. De kostet 450,- og var laget av ITALIENSK luksus-sau med 80-talls permanent!

Mulig det blir en midlertidig løsning ....da jeg ikke vet så mye om sauehold i garasje - ennå!

Goose-vær!Men altså, tilbake til merkestyr og altfor dyre presenter.
Jeg har mange fine episoder fra egen barndom hvor jeg ønsket meg det andre fikk, men hvor jeg enten på grunn av allergier eller nedbetaling av mor og fars huslån ikke fikk det som jeg ville (forståelig nok!)
Nå må jeg også nevne at mine venninner hadde en gjennomsnittshøyde på 155 cm i 9. klasse, og jeg  raget over samtlige på mine 175 cm MED høyvannsbukser og musefletter.
- Jeg var så clue-less helt frem til 2 gym at jeg ikke helt forstod at sexy, musefletter og vaselin istedenfor mascara ikke gjør deg attraktiv ovenfor det motsatte kjønn.

Da ”alle” gikk i Millet eller Moncler dunjakker og så ut som feite små shiny boblemenn - gikk jeg i en lyseblå matt DYNE-jakke! Dette fordi jeg er født var allergisk for det meste og fordi designere  på den tiden ikke hadde funnet opp tre-lags dunfor.
- Videre hadde ALLE Isba med syltestrikk istedenfor lisser eller ”traktorsko”.

På midten og slutten av 80-tallet bruke de fleste jeg kjente blå mascara.  Boy George og Limahl var idolene så til og med vågale gutter kjøpte Cover girl og lot som om de ikke hadde noe på vippene... Jadda!

But I digress!

For et par uker siden deklamerte datteren at det var ”Goose-vær”! Need I say more?
Canada gjess er som vi alle vet temmelig plagsomme dyr, Sjøstrand har ved flere anledninger vært invadert av horder av brungråe gjess. Men nå importerer og flyr vi de altså inn via DHL, Fedex eller UPS!

Vi har hele tre Canada Goose i familien, mannen min har to og datteren en. Og jeg ønsker meg også en slik fin og praktisk jakke, for den kan jeg forsvare. Vi bor tross alt i et land hvor det garantert blir minus 20 i januar og februar - her i Asker... Helvetes forgård.

Goosen ble ikke innkjøpt før etter to års plass 1 på julelisten, en fin vinterjakke er greit, to er det ikke. Hun måtte rett å slett vokse seg høyere og begynne på ungdomsskolen før det vanket arktiske ekspedisjons klær.
- Men nå har hun det og da vet både du og jeg at de med Goose har ingen problemer med å gå til skolen i minus 25!

(Vi kjøpte ’alle’ våre direkte fra Canada, http://www.antarcticconnection.com anbefales. Er du på ferie i USA sparer du mye på vinterklår sendt til hotellet i juli..!)

Men tilbake til poenget... dagens ungdom (les i Asker i iallefall..) ... du lukter sikkert lavendel og myggkuler gjennom eteren her nå ikke sant... har det meste de trenger for å komme seg gjennom hverdagen på hyggelig vis.
De fleste har telefon, overraskende mange har egen (bærbar) Mac eller Pc, skinny jeans, saueskinn (Uggs) gåsefjær (Goose)  og ull - les: Acne!

Et merke med samme navn som en heller lite attraktiv pubertal hud-tilstand...

Acne skjerf er IN!  Helt greie ullskjerf fra Sverige, gudene vet hvor de er produsert, men jeg tviler på at de kommer fra Småland eller Herje-dalen..

Branding er klart tingen og dagens uniform består av særdeles dyre merkeklær. Datteren min får hverken telefon, kamera eller annet hun allerede har. I år satser jeg på opplevelse UTEN ovennevnte.
Jeg planlegger å dra mitt ”stakkars” barn rundt på aktiviteter hun kanskje blir noe mindre navlebeskuende av. I morgen venter nummer en, skulpturparken i frost og rim, etterfulgt av lunch på Ekeberg.

Tallyhoo, fra sofakroken

En juletragedie - del 1

Jeg har lang erfaring i å være skuffende.
Ikke bare ovenfor meg selv, men for mine foreldre, min partner, garantert mitt barn og store vennekrets.

- For å bruke en elendig foteballmetafor, så er jeg skit-god på å skyte langt over mål!

I går skjedde det igjen.
- Jeg hadde invitert til årets julepartai. Allerede den 23. september gikk den første “hold av kvelden” meldingen ut, etterfulgt av reinsdyrsinvitasjon i november.
Responsen var super, 28 pers holdt av datoen, redusert til 22 da selve kvelden kom. Kanskje hadde flere knelt under julestresset...

Ikke hadde jeg vasket golvei heller børi ved...   Men, å stuffe Odd 5 og Reinhardt 1 (kalkunene) hadde jeg klart til klokken 15.00.
I tillegg hadde jeg kjempet meg gjennom verdens kjipeste kjøpesenter på jakt etter Portvinsgele, som ikke var å oppdrive på hverken Meny, Ultra eller Mega.
Da var det bare å brette opp de fiktive skjorte ermene og lage cranberry syltetøy sånn to timer før gjestene kom, det gjorde samboeren så dritsur at han gikk å la seg!

Han HATER å stelle i stand til party, men har ingen problemer med å bitche seg gjennom dagen og så ta mesteparten av æren for alt mens jeg langsomt slår sprekker.

Jeg kom samtidig som mine gjester...!

Det var i iallefall det jeg trodde da jeg 20.05 ankom mitt eget party etter å ha fotografert 50 barn på juleshowet Rock on Ice -  dag 2 i Askerhallen.
- Men neida, i stuen satt det gjester, uten noe i de manglende glassene og de hadde ankommet tidlig så du kan tenke deg hvor happy samboeren var!

Etter å ha tatt i mot fantastiske Alex sitt tilbud om å lage Cosmos hoppet jeg i dusjen MED et glass vin, men samboeren kjørte av gårde med datteren som skulle på overnatting.

Utrolige Tore, nok en fab venn, tok seg av ankommende gjester mens jeg barberte av meg mer enn hår i dusjen! Med dopapir på begge leggene forsøkte jeg å presse meg inn i en sjokkrosa kort kjole som burde være forbudt i vinterhalvåret....
Rouge børsten mistet jeg selvsagt i toalettet, mascara børsten traff iris med 20 kilos kraft da jeg ramlet inn i speilet og resten kan du tenke deg sjøl...

Vel tilbake blant gjestene fant jeg ut at både Odd og Reinhardt hadde tatt kvelden litt tidlig og stod erigerte i hver sin ovn med termodingsen ute!  Det var selvsagt ensbetydende med tørr kalkun, som gjorde at underleppen på undertegnede begynte å dirre faretruende..

Samboeren var IKKE imponert over det sjokkrosanummeret jeg hadde på meg. Han skjønner ikke asymmetriske ting og mente jeg hadde langt finere kjoler og at jeg hadde tatt NOK ET dårlig valg!

Selvsagt hadde jeg glemt å dekke på med bestikk, så da vi endelig gikk til bords forsinket dette middagen ytterligere. Potetene var nå kalde, kalkunen var tørr, vinen var varm, lysene stod utente og ellers hersket det krigstilstander bak kjøkkenøya. Heldigvis hadde vi hjelp av skjønne Cornelia som rolig skapte orden i kaoset.

Til bords bar det, og da jeg skulle ønske velkommen sprakk den siste rest av selvkontroll! Sippende ønsket jeg velkommen og da jeg sa noe hyggelig om 2 personer var jeg redd de andre 20 ikke følte seg like elsket - så det som skulle ha tatt 3 minutter tok pinlige 10....
Snufsende snublet jeg gjennom en elendig presentasjon bestående av hvor lenge jeg hadde kjent hver enkelte gjest, hva slags forhold vi har hatt og hvor glad jeg er i vedkommende.
Da jeg var nesten i mål ankom min venninne Pia, som resulterte i overflow, alle tårekanaler rant over noe aldeles voldsomt.

Classy!

I sjokkrosa kjole, med uvasket hår, way to much makeup og skyvis innså jeg at bunnen var nadd. Det var bare å sette seg å prøve å holde kjeft resten av kvelden.

Å våkne opp så stresset at du brekker deg før frokost og griner av sportsresultater i nabolandet er ille, men å ikke ta kroppens signaler på alvor å roe ned litt er verre.
Jeg gulpet meg gjennom gårsdagen og gråt både åpenlyst og i skjul - mer eller mindre kontinuerlig! Forrige gang jeg var slik var i julen 2004, da det viste seg at en gryte overkokte poteter var alt som skulle til for å felle en Fraser.
Et kort legebesøk konstaterte dobbeltsidig lungebetennelse, så da fikk jeg i det minste lovlig fri til å ta det litt med ro.

Til alle mine gjester i går å jeg bare si beklager! Jeg strekker ofte ikke til, men jeg håper dere likte alle de andre gale rundt bordene.

Vi sees kanskje på nyttårsaften, for jeg er ganske sikker på at jeg inviterte alle hit på en reprise.

Klem fra dyneteltet under stuebordet!

Kan du twerke Johanna, javisst kan jag det!

Snakker DU ungdom?

"Hallo, du skjønner jo INGENTING av verden i dag jo!

Et stk særdeles oppgitt datter ligger over bordet på Kaffebrenneriet og ser på meg med hevede øynebryn.  At jeg ikke skjønner alt av verden blir stadig mer tydelig jo eldre jeg blir, men ingenting, det var vel å ta litt hardt i?

Det hele startet med et uskyldig spørsmål.
Datteren skal ha pepperkakebakelag i helgen og da jeg spurte om ikke Frøken X kunne komme, så kunne hun altså ikke det da hun er bestevenn med Y, som har vært sammen med Z, som allerede har sagt at hun kommer!

Men hvorfor kan ikke jentene være venner? Det er tydeligvis “slutt” med gutten Y, så jeg ser ikke helt problemet.  “Du, mamma, bare glem det, du skjønner det bare ikke!

Datteren har vært på helsestasjonen og fått seksualundervisning sammen med sin klasse, så da min bestevenninne dukker opp forteller jeg det jeg tror er en søt historie fra datterens barnehagedager.

- De var på tur i Frognerparken en sen høstdag da en gutt på fire år fant en ballong på gresset. Trist nok hadde luften gått ut av denne, men som fire-åringer flest stappet han den i lommen for så å ta den så frem under samlingsstunden dagen derpå..
 - “Se, ropte gullgutten mens han holdt den fine ballongen i været, kan vi blåse den opp?”

Nå har du sikkert allerede skjønt at det dreide seg om en slapp og ikke helt ny kondom, noe jeg fortsatt synes er hysterisk festlig, men som gjorde dattreren purpurrød.

Så ankom mannen min Kaffebrenneriet, med sekk på ryggen og en stadig mindre imponerende bart! Joda, det er “Movember” og som andre trendy metrofile støtter han kampen mot prostatakreft.
Fint synes jeg, men ser ikke helt resultatet av kampanjen...
1000,- kroner til forskning pr ‘herre med bart’ hadde kanskje gitt kjappere resultater?

Da Bartulf stappet en halv serviett under leppa for å imponere bestisen (min), falt datteren av krakken.

Du kunne se at vi hadde sunket til et nytt nivå av ‘elende’ og at fra nå av er vår funksjon i hennes liv redusert til å kjøpe nye iPhones, kle henne, gi henne mat og ellers sørge for husly og cash!
'Cash is king' som vi over 40 sier :)

Men tilbake til poenget, jeg skjønner altså ingenting.
Sier jeg f.eks. ordet KLEIN, så rister hun på hodet. Da jeg TWERKET litt på stuegulvet forleden gikk hun og la seg.
- Ikke har jeg helt skjønt hva SWAG er (i følge henne) og KEEGT, don’t get me started!

Inn døren på Kaffebrenneriet gjorde bestisens datter en fab entre og deklamerte høyt at hun var skit lei faren sin, dette fordi han følger opp som normale foreldre har en tendens til å gjøre.
Men det er jo jobben hans, forsøkte jeg meg med...
- Ja, da er han oppsagt kom det bestemt. Hvorpå hun tok kaffen sin og danset ut i Novembernatten med en særdeles SWAG boyfriend!
Vi takket også for oss og gikk 100 meter foran datteren vår helt frem til parkeringshuset.

Endelig hjemme satte jeg meg ned for å tjene litt penger på jobben min og det samme gjorde samboeren. Hva skjedde med datteren? Joda, hun møtte sine nærmeste 300 venner på Face eller Twitter eller var det "I heart you"?

Sees senere på Face da!

10 - 4 fra kjøkkenbenken.

Cook-a-doodle-doo...eller mise en place..

Hallo (helløw) fra kjøkkenbenken, eller min private lille øy kalt Øde.

- Denne uken har vært preget av andres kulinariske talenter, både her hos meg og på skjermen,
les: Masterchef Junior USA OG Australia, mitt favorittprogram!

Det hele startet på mandag rundt midnatt da jeg lettere pissed-off gikk glipp av Masterchef Australia (MCA) og måtte ta til takke med annet sludder på TV i 22.30 tiden....
Resultatet ble at jeg lastet ned Masterchef Junior (USA) via iTunes - som jeg i utgangspunktet er super negativ til, da deltagerne ikke gjør annet enn å back-stabbe, sladre, lage kvalm (ikke mat...) og ellers være rimelig ufyselige.

- Juniorversjonen kunne umulig være et løft? Jeg så IKKE for meg 8-åringer med et avansert Fransk vokabular, eller 13-åringer med inngående kjennskap til molekylær gastronomi, men det var nettopp det jeg fikk servert over “eteren”!

Lettere slack så jeg søte Jack på 9 kreativt blanchere, dandere, formulere og til slutt kreere en uhyrlig avansert ‘Surf’n Turf’ med tiger-reker og fab entrecote- med en redusert “glace” og noen grønnsaker jeg fortsatt forsøker å huske hva heter...
Nå er ikke jeg typen som har tålmodighet til å vente en uke til neste episode, så allerede neste ettermiddag fullførte familien episode nr.3.
Det var stille i heimen, alt du kunne høre var mine svinekoteletter dyppet i egg, rullet i parmesanost og brød - som klaget høylytt fra varmluftovnen.
Relativt ydmyk hentet jeg ut svinesålene  “i glassform” og kunne nok en gang konstatere at det endte i trist griseri.

Som en genuin ‘førtis’ har jeg hatt nok tid til å perfeksjonere en rekke retter, INGEN av dem figurerte i Junior Masterchef USA. Samtlige retter lå LANGT over det jeg til daglig og ellers presterer på kjøkkenet.  - La med si det sånn, jeg er skit-god på kjøkkenet, både på benken og gulvet, men mine knife-skills er lacking...

Tirsdag kom brått på, men over en kopp morgenkaffe hentet jeg frem en smule inspirasjon og bestemte meg for å overraske familien med noe fab. Den gang ei, min signatur-rett havnet rett i vasken!

Kanskje var det meg, den nye ovnen, knivene eller krydderet? Men jeg bestemte meg for å legge skylden på lokalbutikken og de ekstremt trøtte råvarene.

Jeg har diverse bøker, både Jamie, Arabella, Ingrid og hun der superkjente Australske..., og alle lager de magi av rester eller det du har i spisskammeret.
- Men det er jo nettopp der forkleet strammer.
Ikke har jeg  spisskammer, kun et skap ved siden av kjøleskapet.
- No føckings ‘Sous Vide’, ei heller Kitchen Aid til et fire sifferet beløp. Blast Chiller mangler og frityr vil jeg ikke ha. Teppanyakiplaten var for dyr og stavmikseren har tatt kvelden...

Onsdag gikk med til forberedelser og torsdag fotograferte jeg verdens lekreste gourmet butikk i Oslo.  Stedet er inspirerende, de har ALT, så torsdag kveld var en relativt hyggelig affære.

Fredag startet med 1 stk profesjonell konditor med MANGE år i faget, 10 bokser pepperkakedeig, 12 esker melis og mye mot.
- Ambisjonsnivået var lagt langt over enhver list, og jeg knelte nesten i to-tiden da vi kun hadde bakt det første av 3 hus. Men neida, min nye venn Konditoren jobbet jevnt og i 18-tiden var husene både stekt og dekorert, nå gjenstår kun monteringen.

I kveld så vi finalen på Junior Masterchef USA hvor en 12- og 13-åring kjempet i 90 minutter for å lage, for- og hovedrett, samt dessert.
- Mens de rullet ut og satte sammen Wontons med krabbekjøtt og reker spiste vi medisterkaker, triste saker.
- Og da Dara posjerte pærer dekorerte jeg pepperkakestjerner med gull og USA-kjøpt glitter.
Rørende var det å se to så unge mennesker kokkelere med sjel og stor kjærlighet til mat.

Overveldet gjemte jeg meg i kjøleskapet og oppdaget oster fra Frankrike, honning fra Flå, kjøtt fra Trønderlag, eplesaft fra Ringerike., marmelade fra England, pasta fra Italia og pølser fra Polen. Miso, Sake og Soya fra Japan, green curry fra Bangkok og nudler fra Hong Kong. Pastrami fra New York og øl fra Irland hadde vi også, og nederst innerst, ja bakerst fant jeg et glass grønn sennep!

Basisvarene har jeg visstnok, nå mangler bare det lille ekstra, tid.
Enn så lenge drømmer jeg om et nytt stivt forkle og Croque-en-bouche!

Yes chef!

Om å gå horebukk, kjøpe seg fri og Satan i gatan...

Yup, da var vi her i gjen. I en prangende orangemalt versjon av visnende løv, lukten av forråtnelse og høytid for meitemark og andre slimete kryp.

I år har jeg sjekket hvorfor vi gir godteri på nettopp Halloween og fant følgende:”  - because the kids come dressed up as monsters the candy is like a peace offering to send the ghouls away without harming you.”.
Jadda!

Mulig det fungerte i tider med særdeles sukkermangel, men avlat i vår tid bærer ofte preg av dyrere og bittelitt mer gjennomtenkte gaver.  Siden jeg skrev i fjor har mange “vandret” og gjør det sikkert fortsatt.
- For har de ikke vært “skikkelige folk” er sjansen for at flere av dem vandrer rundt nettopp din dør i kveld eller natt relativt stor.


Ser du på alle du kjenner er det vel få som treffer kategorien “supergreie, ordentlig, lyver, tyver eller ligger ikke ... med andre...?”
- Så ser du stort på det går diverse ‘Horebukk’ i kveld, nettopp hos deg eller meg!

Spøk til side, så har det vært et riktig skuffende år på døds-fronten.

Altfor mange som burde vært i blant oss fortsatt er nå borte, mens enn del hårdnakkede smådjevler klamrer seg fast og gjør livet surt for oss alle.

Jeg er ganske sikker på at du kjenner et par av dem..
- Naboen som etter 11 år ikke vil la deg bygge garasje,  men som klipper gresset hver lørdags morgen kl 07.15 i “sommerhalvåret!”.
- Hun din mor kaller venninne, men som du kaller Pandora..?
- Han din mann kaller sjef, men som du kaller Satan i gatan...osv.

Å tenne lys for de som vandret er en fin ting, men å tenne lys for de du kanskje kunne tenke deg å se
‘6 fot under" ..er noe annet. For du og jeg, vi er "ordentlige folk"  og minnes de fine stundene mens vi deler ut godteri for å forsikre oss om at de der slemme ikke tråkker oss for nær i natt...

Smådjevler, spøkelser, en heks eller to? En stum rev i fåreklær på ett..eller kanskje to ben eller noe?

I år har jeg satt bo og bygget på en helt alminnelig plass for de døde. Under meg ligger det i skrivende stund sikkert alt fra fugler som lik Icarus fløy altfor nær solen, flyktige sommerfuglvinger, gnagere av alskens slag, en litt for ivrig bever, diverse kjerringer og kanskje en vikinghøvding eller en god historie eller to?

Saken er i iallefall at jeg ikke harselerer med de vi savner av kjærlighet, men med de vi fint kunne vist fingeren til daglig og som i kveld puster oss tungt i nakken.
Til de sier jeg et høyt FECK OFF!  - og til de andre tenner jeg lys og sitter stille. Jeg blar langsomt i mitt indre fotoalbum og husker alle de gode stundene.

I kveld husker jeg: min venninne Anniken (på 17), min snille milde mormor, Onkel Bror (With),  Sigrid (som jeg aldri kjente men ofte tenker på..), min gode venninne Ingrids energiske mor og min svigerfar som akkurat nå svever in limbo på operasjonsbordet.
- Alle på Utøya, både de som fortsatt er her, og de som så altfor tidlig gikk bort: alle de som fikk sitt potensiale slettet på grunn av 'en Satan.

-  I natt drømmer jeg om urealiserte klemmer og smil, om omfavnelser og tomme armer, om barn som savner mor eller far, om levende døde foreldre som eksisterer for andre...men helst vil forsvinne, om tomhet, tap og fortvilelse, men også om gleden over liv som var og liv som kommer...

Med freidig mot hilser jeg Halloween velkommen fra kjøkkenbordet, vi sees kanskje rundt et mørkt hjørne i kveld folkens...!

Hvitvasking en senkveld i oktober..

Hei hei og takk for sist!

Fin Sommer?
- Fikk du grillet, badet, brunet, klemt, grått, ledd og danset så mye som du hadde drømt om? Joda, takk som spør sier du kanskje, min fiktive leser...

- Jeg har i iallefall hatt det helt ok, ja noen ganger er det helt ål-right.... in the morning, som en vis mann bekjente til tonene av en lyrisk gitar.

Det er ikke slik at jeg skal begynne å syte og lengte, ja virkelig finne frem de store ordene for å beskrive savnet etter solen og lyset.

Neida altså, jeg står bare her med hodet ned i undertøyskuffen og alt jeg se er bikinier!
Ikke en eneste liten ren ‘undies’ ligger der, kun fargesterke lycrabukser med sløyfer i sidene. Slike som ikke gjør seg under en halvtrang kjole på et møte sent i oktober. Det ser rett og slett litt teit ut, sånne små klumper høyt oppe på hoftene, under kjolen.
Alle kvinner vet hva de ‘utvekstene’ er..og hva DU er!

- Hun som satt oppe for lenge og jobbet!
- eller så på Ylvis og kanskje en dokumentar om reven på Discovery, eller noe i den duren. Hun super-distre som i en alder av 40 minus (!)  ikke klarte å vaske i tide, men som valgte mer intellektuelle oppgaver som å Google fødsels-tider til rådyr i Skandinavia, “Killingene blir født i Mai-Juni...” eller hadde en mann som stadig GLEMTE å kjøpe vaskepulver.

Jeg skjønner plutselig hvordan de barske villmarkakvinnene eller mennene har det, som må gå i det samme på sjette døgnet.

Realisasjonen, Oppdagelsen og ikke minst Takknemligheten over at jeg lever i en moderne tid, i et varmt hus, i et lite land med mye vann, med masse tid, ja et hav av tid og litt OMO.

Velkommen ‘hygieneprogram’, mine 20 meditative minutter med ro!

Mitt Nirvana, hvor jeg sitter naken, blottet for stress, i komplett transe og ser min lille verden vaskes hvit og sentrifugeres i 1200 omdreininger pr minutt.

Når TV spruter død, blod og sjelesorg, kidnappede barn, søstre som går i døden for troen, kjemiske våpen som skal destrueres og Cain so dreper Abel. Ja, da er det fint å kunne ta en pause, på vaskerommet, sittende på en bøtte, denne gang uten spade.

Brun'o mager på planeten SLUK - tynnspirasjon varsko her!

Jeg bor delvis på en annen planet, og det gjør sikkert du også om du leser dette. Cyberspace er for vagt synes jeg, så jeg velger å definere alle sosiale sites og andre tidssluk som planeten SLUK. For det er nettopp det den gjør, som et sort hull renner tiden din over i intet.

På planeten SLUK finner du Facebook, Vimeo, YouTube, Tumbler, Twitter, Instagram, Kik, Formspring, Viemeo etc og her bor det en masse mennesker!

Jeg har et lite hus på planeten. Jeg tilbringer ganske mye tid her, kanskje så mye som 2 konsentrerte timer på samtlige sosiale sites pr dag. Datteren min og hennes venner bruker MYE MER tid.
De bor her kanskje så mye som 30% av en hvilken som helst hverdag. Lyset står alltid på i deres virtuelle “hus” og du vet temmelig nøyaktig hva hun eller han har bedrevet dagen med. It’s out there!

Barna våre lever ikke lenger bare på jorden, men har en parallell eksistens i en verden hverken du eller jeg kanskje helt forstår.

- Som meg har du kanskje forsøkt å kutte ned på tiden datteren eller sønnen din tilbringer på telefonen/maskinen eller iPaden. Det kan du bare gi opp tror jeg.

Fakta er at de er født inn i en verden som ser helt annerledes ut enn for deg som vokste opp på 70- og 80-tallet. Vi gikk på epleslag og “ringe på og stakk av”, vi gjorde avtaler og holdt disse - for vi kunne jo ikke nå bestevenninnen og endre eller utsette.. Du snakket kanskje med bestisen din, men det var ETTER FEM for da kostet det bare 1 krone å ringe og du kunne ligge på gulvet og snakke lenge lenge.

Nå er bestevenninnen din basically i klasserommet med deg, selv om hun går på en helt annen skole i en annen by, og hun vet nøyaktig hva du gjorde for 1 time siden...
Min 14 åring er heldigvis en sunn og aktiv jente, så jeg kan på mange måter akseptere at hun ikke alltid er “tilstede” når hun fysisk er nettopp det.
Som en ansvarlig foreldre (jadda...!) følger jeg med på hvilke sites og blant annet blogger hun leser. Jeg er på Instagram med henne, men ser selvsagt ikke alt hun skriver hverken på Face eller andre steder. Det er forsåvidt greit og har fungert så langt, det handler jo om å stole på og la de unge vokse seg selvstendige og uavhengige.

Men nå er jeg bekymret. For den stadig voksende trenden av unge jenter som legger ut bilder av seg selv på feks Instagram hvor de bare blir tynnere og brunere hver dag. Jeg ser jenter jeg har kjent siden de var temmelig små, stolt legge ut bilder av seg selv med utstikkende ribb- og hofteben, innsunkne mager og gjerne en mini pushup BH som dytter puppene oppunder haken.
Sporty jenter som plutselig trener minst en gang om dagen, som tar sol og bleker tennene til emaljen faller av.

Forferdet holdet jeg opp en av disse bildene for datteren min i forrige uke hvorpå hun kunne fortelle av disse såkalt “før og etter” bildene blir bare mer og mer vanlig.
Tynnspirasjon (Thinspiration) heter fenomenet. Disse forvrengte bildene skal liksom inspirere andre unge jenter til å gå ned i vekt og trene til de stuper.

På flere av de mest populære rosabloggene kan du kjapt se en temmelig syk utvikling.
Leser du et par av de første innleggene til bloggerene er de som andre “normale” tretten eller fjortenåringer, så spoler du frem et par års tid og VIPS finner du en syklig selvsentrert  jåleberte som bruker det meste av tiden sin på seg selv og utseende.
Hun forteller deg hvor “tjukk” hun var før, å se så "fin" hun er blitt i størrelse 34 og med karoten-farget ORANGE hud og hair extensions!
- Det som tidligere var en sporty søt jente er nå blitt en plastikk babe med en temmelig syk kroppsfiksering.

Disse jentene har opptil 40 000 lesere på en dag.
Jepp, FØRTITUSEN!  Når hun du har fulgt og beundret siden du var 12 oppfordrer deg til å “bli med” å slanke deg og bli klar for stranden, ja da er det mange jenter som gjør nettopp det. Og det kan du kjapt se resultatene av på Instagram!

Poenget med dette innlegget er at på planeten SLUK har rosabloggerene enorme hus med alt en tenåringsjente kan ønske seg. De er megapopulære, får alt de ønsker seg, tjener bedre enn mor/far og har gjort bloggingen til sin jobb, ja til sin eksistens...
I bloggerens hus er døren ALLTID åpen.
Her får du vite hva som er ”inn eller ut”, hvilket kamera du bør kjøpe, scooter du bør kjøre, steder du bør reise, hva du skal ha på deg og hvordan også du kan bli en plastikkberte som henne!

Fra mitt lille “hus” her på SLUK ser jeg rosabloggerenes påvirkningskraft. De er vanvittig synlige overalt og sjansene for at nettopp din datter følger en eller fler er ganske stor.

Jeg vil ikke se bilder av deres syke magre overbrune kropp, og vil heller ikke at datteren min eller hennes venninner skal se disse. Ei heller vil jeg høre om hvor lite de spiser og den nye tattisen eller den lame typen til bloggeren som klart bare er ”innom” for å klistre sitt eget fjes på flest mulige skjermer.

Sjekk http://www.blogglisten.no/ - og logg deg på et par av de mest populære bloggene blant tenåringsjenter.

Det er IKKE greit synes jeg og håper at flere foreldre som meg tørr å si i fra at disse rosabloggerene har et STORT ansvar ovenfor sine unge lesere. Og FORELDRENE til de yngste av rosabloggerene også har et ansvar her!

Kom på besøk hos oss på planeten SLUK og se hvor nettopp din datter eller sønn bor når hun egentlig er på middag hos farmor.

Varsko her!