Hvitvasking en senkveld i oktober..

Hei hei og takk for sist!

Fin Sommer?
- Fikk du grillet, badet, brunet, klemt, grått, ledd og danset så mye som du hadde drømt om? Joda, takk som spør sier du kanskje, min fiktive leser...

- Jeg har i iallefall hatt det helt ok, ja noen ganger er det helt ål-right.... in the morning, som en vis mann bekjente til tonene av en lyrisk gitar.

Det er ikke slik at jeg skal begynne å syte og lengte, ja virkelig finne frem de store ordene for å beskrive savnet etter solen og lyset.

Neida altså, jeg står bare her med hodet ned i undertøyskuffen og alt jeg se er bikinier!
Ikke en eneste liten ren ‘undies’ ligger der, kun fargesterke lycrabukser med sløyfer i sidene. Slike som ikke gjør seg under en halvtrang kjole på et møte sent i oktober. Det ser rett og slett litt teit ut, sånne små klumper høyt oppe på hoftene, under kjolen.
Alle kvinner vet hva de ‘utvekstene’ er..og hva DU er!

- Hun som satt oppe for lenge og jobbet!
- eller så på Ylvis og kanskje en dokumentar om reven på Discovery, eller noe i den duren. Hun super-distre som i en alder av 40 minus (!)  ikke klarte å vaske i tide, men som valgte mer intellektuelle oppgaver som å Google fødsels-tider til rådyr i Skandinavia, “Killingene blir født i Mai-Juni...” eller hadde en mann som stadig GLEMTE å kjøpe vaskepulver.

Jeg skjønner plutselig hvordan de barske villmarkakvinnene eller mennene har det, som må gå i det samme på sjette døgnet.

Realisasjonen, Oppdagelsen og ikke minst Takknemligheten over at jeg lever i en moderne tid, i et varmt hus, i et lite land med mye vann, med masse tid, ja et hav av tid og litt OMO.

Velkommen ‘hygieneprogram’, mine 20 meditative minutter med ro!

Mitt Nirvana, hvor jeg sitter naken, blottet for stress, i komplett transe og ser min lille verden vaskes hvit og sentrifugeres i 1200 omdreininger pr minutt.

Når TV spruter død, blod og sjelesorg, kidnappede barn, søstre som går i døden for troen, kjemiske våpen som skal destrueres og Cain so dreper Abel. Ja, da er det fint å kunne ta en pause, på vaskerommet, sittende på en bøtte, denne gang uten spade.

Brun'o mager på planeten SLUK - tynnspirasjon varsko her!

Jeg bor delvis på en annen planet, og det gjør sikkert du også om du leser dette. Cyberspace er for vagt synes jeg, så jeg velger å definere alle sosiale sites og andre tidssluk som planeten SLUK. For det er nettopp det den gjør, som et sort hull renner tiden din over i intet.

På planeten SLUK finner du Facebook, Vimeo, YouTube, Tumbler, Twitter, Instagram, Kik, Formspring, Viemeo etc og her bor det en masse mennesker!

Jeg har et lite hus på planeten. Jeg tilbringer ganske mye tid her, kanskje så mye som 2 konsentrerte timer på samtlige sosiale sites pr dag. Datteren min og hennes venner bruker MYE MER tid.
De bor her kanskje så mye som 30% av en hvilken som helst hverdag. Lyset står alltid på i deres virtuelle “hus” og du vet temmelig nøyaktig hva hun eller han har bedrevet dagen med. It’s out there!

Barna våre lever ikke lenger bare på jorden, men har en parallell eksistens i en verden hverken du eller jeg kanskje helt forstår.

- Som meg har du kanskje forsøkt å kutte ned på tiden datteren eller sønnen din tilbringer på telefonen/maskinen eller iPaden. Det kan du bare gi opp tror jeg.

Fakta er at de er født inn i en verden som ser helt annerledes ut enn for deg som vokste opp på 70- og 80-tallet. Vi gikk på epleslag og “ringe på og stakk av”, vi gjorde avtaler og holdt disse - for vi kunne jo ikke nå bestevenninnen og endre eller utsette.. Du snakket kanskje med bestisen din, men det var ETTER FEM for da kostet det bare 1 krone å ringe og du kunne ligge på gulvet og snakke lenge lenge.

Nå er bestevenninnen din basically i klasserommet med deg, selv om hun går på en helt annen skole i en annen by, og hun vet nøyaktig hva du gjorde for 1 time siden...
Min 14 åring er heldigvis en sunn og aktiv jente, så jeg kan på mange måter akseptere at hun ikke alltid er “tilstede” når hun fysisk er nettopp det.
Som en ansvarlig foreldre (jadda...!) følger jeg med på hvilke sites og blant annet blogger hun leser. Jeg er på Instagram med henne, men ser selvsagt ikke alt hun skriver hverken på Face eller andre steder. Det er forsåvidt greit og har fungert så langt, det handler jo om å stole på og la de unge vokse seg selvstendige og uavhengige.

Men nå er jeg bekymret. For den stadig voksende trenden av unge jenter som legger ut bilder av seg selv på feks Instagram hvor de bare blir tynnere og brunere hver dag. Jeg ser jenter jeg har kjent siden de var temmelig små, stolt legge ut bilder av seg selv med utstikkende ribb- og hofteben, innsunkne mager og gjerne en mini pushup BH som dytter puppene oppunder haken.
Sporty jenter som plutselig trener minst en gang om dagen, som tar sol og bleker tennene til emaljen faller av.

Forferdet holdet jeg opp en av disse bildene for datteren min i forrige uke hvorpå hun kunne fortelle av disse såkalt “før og etter” bildene blir bare mer og mer vanlig.
Tynnspirasjon (Thinspiration) heter fenomenet. Disse forvrengte bildene skal liksom inspirere andre unge jenter til å gå ned i vekt og trene til de stuper.

På flere av de mest populære rosabloggene kan du kjapt se en temmelig syk utvikling.
Leser du et par av de første innleggene til bloggerene er de som andre “normale” tretten eller fjortenåringer, så spoler du frem et par års tid og VIPS finner du en syklig selvsentrert  jåleberte som bruker det meste av tiden sin på seg selv og utseende.
Hun forteller deg hvor “tjukk” hun var før, å se så "fin" hun er blitt i størrelse 34 og med karoten-farget ORANGE hud og hair extensions!
- Det som tidligere var en sporty søt jente er nå blitt en plastikk babe med en temmelig syk kroppsfiksering.

Disse jentene har opptil 40 000 lesere på en dag.
Jepp, FØRTITUSEN!  Når hun du har fulgt og beundret siden du var 12 oppfordrer deg til å “bli med” å slanke deg og bli klar for stranden, ja da er det mange jenter som gjør nettopp det. Og det kan du kjapt se resultatene av på Instagram!

Poenget med dette innlegget er at på planeten SLUK har rosabloggerene enorme hus med alt en tenåringsjente kan ønske seg. De er megapopulære, får alt de ønsker seg, tjener bedre enn mor/far og har gjort bloggingen til sin jobb, ja til sin eksistens...
I bloggerens hus er døren ALLTID åpen.
Her får du vite hva som er ”inn eller ut”, hvilket kamera du bør kjøpe, scooter du bør kjøre, steder du bør reise, hva du skal ha på deg og hvordan også du kan bli en plastikkberte som henne!

Fra mitt lille “hus” her på SLUK ser jeg rosabloggerenes påvirkningskraft. De er vanvittig synlige overalt og sjansene for at nettopp din datter følger en eller fler er ganske stor.

Jeg vil ikke se bilder av deres syke magre overbrune kropp, og vil heller ikke at datteren min eller hennes venninner skal se disse. Ei heller vil jeg høre om hvor lite de spiser og den nye tattisen eller den lame typen til bloggeren som klart bare er ”innom” for å klistre sitt eget fjes på flest mulige skjermer.

Sjekk http://www.blogglisten.no/ - og logg deg på et par av de mest populære bloggene blant tenåringsjenter.

Det er IKKE greit synes jeg og håper at flere foreldre som meg tørr å si i fra at disse rosabloggerene har et STORT ansvar ovenfor sine unge lesere. Og FORELDRENE til de yngste av rosabloggerene også har et ansvar her!

Kom på besøk hos oss på planeten SLUK og se hvor nettopp din datter eller sønn bor når hun egentlig er på middag hos farmor.

Varsko her!

Ord til fordums dikter

Jeg velger meg april, skrev Bjørnstjerne Bjørnson, for mange herrens år siden.
- Det hadde du neppe gjort i 2013, tenker jeg mens jeg sykler hjemover i nordavind og skodde. Ei hadde du valgt schizofrene mai, hverken i 2012 eller 13.

For du skal vite Bjørnstjerne, at april i år var riktig begredelig, grå og trist. Ingenting hverken falt, smalt eller veltet. Joda, når jeg tenker på det var det vel et en del håp som brast og som satte fart på Syden statistikken.

Og så kom mai, hverken skjønn eller mild.
Skogen lå ugjestmild og vassen under råtten sne og et solid lag dyre-bæsj.
Fiolene kunne du også se langt etter..
I dag skriver vi 14. mai og skal jeg være helt ærlig tror jeg alt annet enn hvit- og blåveisen er fløyet inn med SAS eller Norwegian - som har satt dype spor i innkjøpte miljøkvoter.
Du hadde trengt brodder i morges Bjørnstjerne, så glatt var det her i Asker!
På terrassen min lå det et tynt lag is! Nei, mai 2013 får foreløbig intet diplom!
Til og med russen glimrer med sitt fravær!

Om et par dager heiser vi stolt flagget og ikler oss folkedrakter, bunader, korps- og koruniformer. Ikke overraskende varsles det regn.

- For når det blåser i fra øst blir det regn og ruskevær, både her og både der...

Det blir våte musikanter  og sørgelige pølser i vassent brød, potetløp i gjørme og tombola for ‘alle penga’.  Altfor lange taler av taletrengte menn med små liv som bare må - ja SKAL ha siste ordet!
Selvutnevnte ordenspoliti kryr det alltid av og Gorgon vaktmester er på plass. Til og med Passopp, Peik og Pus har pyntet seg med en sløyfe eller to. Jo hei, jammen sa jeg moro!

Men frokosten Bjørnstjerne, den blir perfekt.
- Champagne i krystall, stive duker og lun eggerøre. Glade lakser mesker seg og rundt Skaugum går venner og familie.

Vi ere en nasjon vi med, der på kjøkkenet rundt bordet, i hvert hjem klokken 08.35.
Stolt hever vi glassene og synger 'Ja, vi ELSKER' mens vi tørker en tåre eller to.
For det kan regne så mye det bare vil, 17 mai er vi så glad i :)

Men du Bjørnstjerne, kvelden lister seg på tå, så jeg setter en strek her jeg, med dine ord:
'Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter'. God natt!

Gymhøne med totalangst!

Alt er klart...
Jeg la frem antrekket i dag morges, etter at samboer og datter var sendt av gårde. Skoene står vent mot utgangsdøren og iPhonen er ladet.
Det er bare noe som mangler, og det er meg.

Jeg sitter lenket fast i sofaen og NEKTER. Jeg er 3 år og midt i en skikkelig trass-episode. Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke!

Onsdag i forrige uke kjørte jeg rulletrapp opp til 4 etage på Sandvika Storsenter og gikk fornøyd inn og gjeninmeldte meg på Elixia!
Jeg sa opp abonnementet mitt før jul, etter å ha vært et lojalt støttemedlem i lang tid.

Da jeg flyttet til Asker trente jeg 3-5 ganger i uken, men så fikk jeg lappen og satte meg rett ned og ble der.

Nå har jeg kjøpt meg sykkel og er fast bestemt på å bli fastere!
Nettopp og dermed basta.

Det er ikke greit å sitte på en strand og være “flau i bikini”. Og det er slik jeg har det, jeg skjemmes over altfor mye sofakos og sene kvelder og lar meg påvirke av alle dumme venninner og venner som legger ut sine forkrøplede trenings referat på Face og Instagram.

Forkortelsen PT gjør meg drit-sur. PT (personlig trener for deg som ligger permanent på sofaen) er navnet på en som har gjort kropp til et yrke og som rett og slett SPRUDLER over av energi. Jeg liker mine bobler i et høyt glass med stett, men skjønner at også jeg må skaffe meg en ny venn som PT.
Derfor skal jeg møte en slik en i dag, og jeg vet - jeg bare kjenner det på meg - at min PT kommer til å være skikkelig irriterende i form, men muskler på alle riktige steder og hvite tenner.

Videre vet jeg at min introduksjon når vedkommende spør hva slags MÅL jeg har med timen vil være  å fortelle at jeg egentlig skulle vært hos kiropraktoren i går, så jeg har VONDT i ryggen! Og at jeg har ASTMA, men fant ikke sprayen men at jeg kunne tenke meg en rompe som er ca 10 cm høyere enn den er i dag.

Så kommer jeg til å ta i altfor hardt for å vise at jeg ikke er helt pudding, noe som vil resultere i et tomatrødt ansikt som sannsynligvis blir blekere rundt 23.00 i kveld.

Jeg gruer meg og føler meg veldig liten. Det er nesten som å gå til tannlegen. Du vil helst ikke, men vet at du må, ellers så blir du hun rare på Hvalstrand - den eneste ateisten i Burka!

Jeg har spist for mye frokost, vil jo ikke svime av underveis (har gjort det tidligere). Litt skjelven sitter jeg lammet og hører klokken tikke, det nærmer seg... Om bare 45 minutter må jeg sette meg i bilen (nettopp!) og komme meg til treningssenteret.

Samboeren vet ikke at jeg skal dit, og hører jeg noen forbannet oppmuntrende ord fra sprekere venninner blir jeg mannevond. Om et par timer trenger jeg sannsynligvis førstehjelp og så massasje, i  den rekkefølgen.
Men langt, ja LANGT der borte ser jeg en smilende meg i bedre form, som liker å trene og som har kommet seg gjennom de tre første ukene med smerte.

Enn så lenge hilser jeg fra sofakroken og håper jeg ikke møter deg på gymmen!

Eldre menn, sprutbæsj og Barneboka..

Det er noe fasinerende for meg over sterke dyktige kvinner som velger menn 15 - 25 år eldre enn seg selv. Menn som ofte har flere ekskoner, og en rekke barn de må forholde seg til, men som lover evig troskap for 2, 3 eller 4 gang.

Da en bekjent gikk fra sin 3 kone kom det tørt fra datteren min, "det der var vel ingen bombe"!
Jeg var temmelig overrasket, men hun så tegningen lenge før meg.

Hva er det som får “flinke piker” til å velge disse mennene?
Hvem velger menn som stolt proklamerer at de “aldri skal skifte en bæsje-bleie”?
-Som om det var den største utfordringen med å få barn?

Helt greit sier en del eldre menn i min omgangskrets. (Og det har tydeligvis blitt litt “inn” å være enig som kvinne...)

Det jeg da undrer meg over - er om disse mennene planlegger å tilbringe mye tid alene med barnet/barna frem til de slutter med bleier?
- Eller er det slik at “kånå” alltid må henge på slep eller at nannyen skal stå bak et tre i Frognerparken når mannen først skal ut å trille?
- For babyer er som regel lite villige til å gjøre sitt fornødne før det passer pappa å trille en tur.

Det overasker meg at sterke kvinner velger menn som har gått fra nettopp andre sterke kvinner.
- Som har skiftet ut den de lovet evig troskap til med en yngre versjon opptil flere ganger?

Personlig vil jeg helst forholde meg til en mann  rundt min egen alder. En som har opplevd de samme tingene på rundt samme tid. En som skjønner hva jeg mener når jeg synger:
“People are strange when you’re a stranger,
Faces look ugly when you’re alone
Women seem wicked when you’re unwanted
Streets are uneven when you’re down”...

Det synes temmelig patetisk for meg at menn i min ytre omgangskrets virkelig tror de er attraktive for det meste av det annet kjønn. De som ikke helt har suksess pleier ofte å legge skylden for manglende libido og/eller mojo på norske kvinner, for "jentene" fra Russland, Thailand eller andre eksotiske ferieland (med stor sosial fattigdom) har de draget på....!

Jeg er nysgjerrig på dem som velger menn som velger bort og ikke vil forholde seg til en stor del av det å være småbarnsforeldre.
- Jeg har forsøkt å forklare for to menn jeg kjenner at det er ikke bare bæsjen som er illeluktende og klissete. Hva skjer når barnet får omgangssyke og spyr ned vegger?
- Eller når lillegull skal lære å SPISE SELV?

Det å sette et barn i verden starter med gris (yup!) og ender i enda mere kliss og klin 9 måneder senere.
Problemet synes for mange menn at griseriet ikke slutter der.

Jeg er glad jeg valgte en mann som ikke var “allergisk” for barne-bæsj og spy. At vi har vært to og kunnet støtte oss på hverandre er viktig. Jeg har enorm respekt for de som må klare seg alene!
- For man trenger nettopp støtte som småbarnsmor og FAR.

Men over til et annet aspekt av dette med å få barn, Anne Wahlgren og helges tragiske Skavlan sending.

Som  førstegangsfødene fikk jeg Barneboka i present av min søster som hadde fått sitt eksemplar av min mor. Hennes versjon av Barneboka utkom i Bokklubben en gang på 80-tallet og gjorde stor suksess.

‘Barneboka’ var en ENORM hjelp og jeg hadde den nærmest i bleiebagen. Anna Wahlgrens støttende ord og gode råd hjalp meg gjennom mang en lang dag eller natt.
- og ikke bare det første årene, men gjennom trass og tårer, i “stille” perioder og over de verste kneikene.

Jeg var såpass nysgjerrig på Anna Wahlgren og hennes liv at jeg kjøpe de 2 første av hennes selvbiografier på SVENSK gjennom Norli.
- I biografiene leste jeg om hennes første menn og barn, om gutten hun mistet og hennes liv i årene etter. Tross vanvittige utfordringer personlig og sosialt klarte hun både å fø, oppdra og kle sine barn, i tillegg til å utgi en MASSE bøker til et Svensk og internasjonalt publikums store glede.

Anna Wahlgren har alltid stått lagelig til for hugg.
- Og nå står hun der igjen, midt i en voldsom storm.

Jeg er enig med en masse nettdebattanter og spesialister om at noen ganger bør ulike medier ha såpass gangsyn at de beskytter en person mot seg selv.

Om Annas datter Felicia har vært utsatt for grenseløs festing, menn som onanerte ved kjøkkenbordet  og direkte seksuelle overgrep så er det selvsagt mer enn forferdelig og straffbart!
Hvis slik er tilfelle kan jeg til en viss grad forstå en offentlig bearbeidelse av sorg over tapt barndom og en uthenging av en mor som ikke var der.

- Hva som er tilfelle og foregikk i Anna Wahlgrens hus vet hverken du eller jeg. Jeg vil hverken forsvare Anna Wahlgrens liv eller gi et støtteerklæring til hennes datter. Men det jeg ønsker med dette er å si følgende.

Verdien av “Barneboka” blir ikke mindre av at forfatteren og datteren lever ut en mor/datter konflikt offentlig. Boken bør kunne stå alene, den taler for seg.

Jeg vil slå et slag for boken som jeg fortsatt kjøper til alle jeg kjenner som er førstegangsfødende.
Barneboka er "Barnbibelen" for meg :)

Og før vi kaster eller legger flere steiner til byrden, bør vi kanskje sjekke om vi ikke sitter i glasshus..

God mandag,
Susan

Det bor en nisse, Harry og polfarer i oss alle!

Jeg holder på med et super spennende designprosjekt hvor essensen i brandet skal være Norsk.
Det høres sikkert ganske lett og selvfølgelig ut, men jo mer jeg tenker på det,jo vanskeligere blir det. En ting er å beskrive Norge, en helt annen ting er å beskrive hva DU synes essensen i en Nordmann er...

Jeg satt i bilen tidligere i dag og det første som slo meg var APPELSINER!
-Ikke vokser de her og i tillegg er de ikke avbildet på et nasjonalromantisk maleri så vidt jeg vet.
- MEN det var det første som slo meg. (Tiedemann og Gude, ikke rart de slo ann... Hvilket ”brand" - MANN og GUD! Hallo!)
Appelsiner i sekken. Påskesol, kakao, våte votter og TYKT appelsinskall.
Du setter tennene i skallet og får en sånn litt ekkel spray i munnen...

Hva er det første du tenker på når jeg sier essensen av hva det betyr å være en Nordmann?
Kanskje ski? Men er vi fortsatt ”født med de på beina”?
Skistjerner derimot, det er en del av Nordmannen og den norske folkesjela.
Det samme er nok Munch med Skrik, Vigelands Sinnataggen i Frognerparken, Operaen i Oslo, Nasjonalteateret, Ibsens Et Dukkehjem, Vi ere en nasjon vi med...

Jeg tror det bor en liten sinna Nisse, en polfarer og eventyrer, en små slem og lite generøs kommunegrå Ola og en småfull Harry(tass) i de fleste Nordmenn...

Nissen vil helst bo milevis fra folk, sette sine egne poteter og har et par kyr i fjøset...
- Han liker å stå opp i otta og hører på P1 hele dagen. Han har 5 klesplagg og konfirmasjonsdressen hengende i skapet., drikker Ali-kaffe, spiser Norvegia og er en lojal Brigg/Vørterøl drikker, men da disse er vanskelig å oppdrive brygger han SJÆL!

Polfareren og eventyreren kjenner du kanskje godt igjen, (nei, ikke polet...)?
- Barnebarnet til en av polfarerne er en god venn av meg. Hans genetiske makeup har resultert i selvbygget fly (som han flyr..), fjellklatring og diverse andre bragder. Konen er selvsagt er av samme ”ulla” :)  Jeg vil videre  påstå at minimum 70% av mine venner har drevet med fjellklatring på et tidspunkt. Av disse har de fleste brattkort (say no more..).

Det er noe i mange av oss som lengter etter de virkelig store naturopplevelsene. Som gladelig trekker på seg ulltøy, sekk, fjellstøvler eller ski og legger ut på vandring, eller WALK-ABOUT som de sier andre steder på kloden.

Vi vandrer med freidig.....mot i brøstet.
- Glad Hans med noe varmt på termosen og survival-kit i sekken! Fjellvettreglene kan vi utenatt og et gnagsår tar ikke livet av deg.

Vi liker å ’tråkke over’ langt utpå vidda, og en forfrysning eller to gir livet kulør og en god historie til senere. Som Askeladden sparer vi på opplevelser og ting vi finner på veien.
Majestetisk vandrer vi over fjell og vidde med kjepp i hånden (npi), stål i blikket (og GPS på baklomma)..
Slirekniv har vi, kan navnet på lav og mose, skilne en sedimentær bergart fra en eruptiv en og navigere etter Nordstjernen er bare såååå lett (really?)

Vi er på tur hele året, høsten tilbringes på fjellet, det samme gjør ofte vinteren, men når bjerken ragler og småpusete gåsunger springer ut kjenner vi kvaen stige i kroppen og gjøre oss YR!

Etter 8 måneders mørke, reiser vi oss (!) og finner frem solkrem og briller, for nå lokker havet.

Vårkåt og yr seiler du kanskje til Sverige, eller over Skagerrak - til Danmark. De riktig eventyrlystne heiser seilene (eller tar en snartur på Aker Brygge el. lign.), pakker proviant, tau, reserveseil og legger ut på seilas.
- Leif Erikson gjorde det, det samme gjorde Heyerdahl, så hvorfor kan ikke du og jeg gjøre det? Seriøst lissom :)  Seile rundt på jordens 7 hav!
- Det er mer miljøvennlig enn 11 timer i fly Oslo-Bangkok...

8-16 jobb er en forbigående fase!
Vi skal bare legge opp litt før vi legger opp.  Senere skal vi gjøre det vi VIRKELIG vil!

Den lite generøse Ola personligheten blir til etter år i en jobb han synes er GREI, når han har sett naboen skaffe seg ting HAN FORTJENER og noen vil BYGGE i HANS nabolag.
- Ola er konservativ og trassig. Han hører ikke på NOEN, aller minst på kona. Han stemmer Fremskrittspartiet i smug og planlegger SABOTASJE!   Hvis ikke han får lov får fader me’kke du lov heller..!

Så har vi Harry da. Han elsker danseband, har spanske gener og MOOOVES,  kliner med single damer på fest selv om han er gift og tar den HELT UT!

Kona leser dameromaner fra melkebutikken, sånne hvor hovedpersonen har GNISTRENDE grønne øyne, rødflammende hår, melkehvite BRYSTER som DUVER og har store problemer med å NEI!
- Heltinnen nekter og nekter, men når hun endelig gir seg hen er hun som en XXX pornostjerne med 20 års erfaring!

Jeg tror en kombinasjon av disse og en rekke andre ”helter”er deler av den norske folkesjela og det som gjør oss til Nordmenn.

Smalahåve sier du kanskje, men seriøst, når spiste du det sist? Eller BUNAD, ja når gikk du med den sist?

Bunad og flagg er Norges ”teamtrøye”, de sier ’HEI DU, VI KOMMER FRA NORGE OG SPILLER FOR SAMME LAG. Yo yo, yoooo sjekk ut KORPSET!

Det oser av bonderomantikk og tilhørighet, og jeg elsker det. Jeg synes det er helt ok med litt LOVE.
- For flagget, for geitosten, skreien, reinen, moskusen på Dombås og ulven i skogen. For vår urbefolkning samene. Ikke kjenner jeg en eneste en, men sameradio hører jeg ofte på, og "hei lå le lå le låle...samiednan" gjør at jeg sikkert er en hundredels same. De fortjener vanvittig mye mer oppmerksomhet enn hva de får!

- Utflyttede Nordmenn jeg kjenner sier de blir dårlige av den nasjonale tilhørigheten. Av flaggene som vaier over hodene på publikum på langrennstadion i minus 28, av ”Ja, vi elsker - på 17. mai, Per Speilmann, Kjerringa med staven (!), av lutefisk og pinnkjøtt, får-i-kål og aquavit, Pål sine høner og  Peer Gynt!

Jeg vet hva å være Norsk er for meg, men vi utrolig gjerne vite hva det betyr for DEG!
- Om du orker sende meg et par ord er jeg evig taknemmelig!

Nei, nå er det GULLREKKA. Peisen er tent og bjørneskinnet ligger klart!

God helg folkens!

Nykysset av Svigerfar

Ja, så feirer vi jul igjen!
At ‘jula varer helt til påske’ er helt sant, i iallefall her i huset.
I dag feiret vi Polsk jul hos Svigers, med 12 retter som seg hør og bør.

For de av dere som har lest bloggen min før vet dere hva dette innebærer, men får en eller to nyankomne kan jeg oppsummere det slik.


Preludium
Velkommen
Hele familien stå i døren og ønsker oss HJERTELIG velkommen, på minst tre språk. Vi blir kysset og skysset innover i varmen, av med kåper og på med tøfler for de som ønsker et par. Mine Svigers har en hel rekke gjestetøfler, omtenksomme er de!

Så forsvinner svigermor inn på kjøkkenet, og bak lukket dør hører vi en masse skrimmel skrammel mens hun synger. I mellomtiden identifiserer svigerfar et lite filkonverteringsproblem han har mellom HD format på sitt nye kamera og Final Cut Pro. Han og jeg forsvinner inn på maskinrommet!

Barnet mitt og samboeren snakker med min svigerinne om hvor høy datteren min er, kommer til å bli, hva som er for høyt eller for lavt etc.  Datteren min former HJELP med munnen og bruker mange fakter..


Interludium
Svigermor SLÅR kjøkkendøren opp og ROPER, NÅ ER DET SERVERT!
- Vi entrer kjøkkenet, spisebordet er duket med gull og midt på bordet ligger de velsignede “Oplatek” (tynne kjeks).

Oplatek symboliserer det daglige brød (du husker kanskje Fader Vår..) og hvor viktig det er å dele i hverdagen. Vakkert synes jeg.

- Disse bryter vi to og to. Man bryter småbiter av motpartens ‘brød’ og ønsker denne alt godt, god helse, lykke til med business osv, og avslutter med et kyss på hvert kinn og så går du videre til neste gjest.

I dag ble jeg noe overrasket da jeg snudde det andre kinnet til og ble kysset vått av svigerfar!
Kysset dekket 2/3 av munnen min, say no more.
- Pinlig var det, mye hodebøying, kremting, forsøk på å passere hverandre og gå videre som ingenting hadde skjedd.

Så setter vi oss til bords og første suppe presenteres gjestene.
I år som tidligere år er dette Barszcz, rødbetsuppe med hjemmelagede pirogi fylt med ulike sopp og krydder. Det søte i rødbeten balanseres med litt syrlighet og salt og er bare vanvittig godt!
Første suppe tar kort tid og blir så etterfulgt av suppe nummer to Steinsoppsuppe med små pastastjerner (selvplukket av mor og far i huset)
Suppe nummer to er etterfulgt av 4 sorter fisk, Kapusta (syltet kål, erter, rosiner og løk), salat, 2 sorter brød, Chrzan (pepperrotkrem), KOMPOTT (svisker, need I say more..), så diverse kaker og annet søtt.

Det tar ikke lang tid for Kapusta’en fermenterer ‘innabords’ og det høres svak murring blant gjestene.
Samboeren min vandrer hvileløst rundt og PLUTSELIG må vi gå :)


Postludium
Det bærer strake veien hjem, Holmenkollen - Asker på ”miljøgass”, og i bilen kjekler vi om hvem som er “fus på do” (sølvsko -  gullsko - ta i bakken..)

En hyggelig kveld er over, men familien ligger som strandede hvaler på stuegulvet og gisper.  Jeg følte meg stor i går, men nå synger jeg som hvalene... Ukjente toner i fra dypet strømmer ut av meg i både dur og i moll.

Jeg skriver 23 januar, men ennå skal vi feire Norsk og Engelsk jul, forhåpentligvis før Påske!

Fire sorter fisk

Oplatek

Barszcz

Kapusta!