Eldre menn, sprutbæsj og Barneboka..

Det er noe fasinerende for meg over sterke dyktige kvinner som velger menn 15 - 25 år eldre enn seg selv. Menn som ofte har flere ekskoner, og en rekke barn de må forholde seg til, men som lover evig troskap for 2, 3 eller 4 gang.

Da en bekjent gikk fra sin 3 kone kom det tørt fra datteren min, "det der var vel ingen bombe"!
Jeg var temmelig overrasket, men hun så tegningen lenge før meg.

Hva er det som får “flinke piker” til å velge disse mennene?
Hvem velger menn som stolt proklamerer at de “aldri skal skifte en bæsje-bleie”?
-Som om det var den største utfordringen med å få barn?

Helt greit sier en del eldre menn i min omgangskrets. (Og det har tydeligvis blitt litt “inn” å være enig som kvinne...)

Det jeg da undrer meg over - er om disse mennene planlegger å tilbringe mye tid alene med barnet/barna frem til de slutter med bleier?
- Eller er det slik at “kånå” alltid må henge på slep eller at nannyen skal stå bak et tre i Frognerparken når mannen først skal ut å trille?
- For babyer er som regel lite villige til å gjøre sitt fornødne før det passer pappa å trille en tur.

Det overasker meg at sterke kvinner velger menn som har gått fra nettopp andre sterke kvinner.
- Som har skiftet ut den de lovet evig troskap til med en yngre versjon opptil flere ganger?

Personlig vil jeg helst forholde meg til en mann  rundt min egen alder. En som har opplevd de samme tingene på rundt samme tid. En som skjønner hva jeg mener når jeg synger:
“People are strange when you’re a stranger,
Faces look ugly when you’re alone
Women seem wicked when you’re unwanted
Streets are uneven when you’re down”...

Det synes temmelig patetisk for meg at menn i min ytre omgangskrets virkelig tror de er attraktive for det meste av det annet kjønn. De som ikke helt har suksess pleier ofte å legge skylden for manglende libido og/eller mojo på norske kvinner, for "jentene" fra Russland, Thailand eller andre eksotiske ferieland (med stor sosial fattigdom) har de draget på....!

Jeg er nysgjerrig på dem som velger menn som velger bort og ikke vil forholde seg til en stor del av det å være småbarnsforeldre.
- Jeg har forsøkt å forklare for to menn jeg kjenner at det er ikke bare bæsjen som er illeluktende og klissete. Hva skjer når barnet får omgangssyke og spyr ned vegger?
- Eller når lillegull skal lære å SPISE SELV?

Det å sette et barn i verden starter med gris (yup!) og ender i enda mere kliss og klin 9 måneder senere.
Problemet synes for mange menn at griseriet ikke slutter der.

Jeg er glad jeg valgte en mann som ikke var “allergisk” for barne-bæsj og spy. At vi har vært to og kunnet støtte oss på hverandre er viktig. Jeg har enorm respekt for de som må klare seg alene!
- For man trenger nettopp støtte som småbarnsmor og FAR.

Men over til et annet aspekt av dette med å få barn, Anne Wahlgren og helges tragiske Skavlan sending.

Som  førstegangsfødene fikk jeg Barneboka i present av min søster som hadde fått sitt eksemplar av min mor. Hennes versjon av Barneboka utkom i Bokklubben en gang på 80-tallet og gjorde stor suksess.

‘Barneboka’ var en ENORM hjelp og jeg hadde den nærmest i bleiebagen. Anna Wahlgrens støttende ord og gode råd hjalp meg gjennom mang en lang dag eller natt.
- og ikke bare det første årene, men gjennom trass og tårer, i “stille” perioder og over de verste kneikene.

Jeg var såpass nysgjerrig på Anna Wahlgren og hennes liv at jeg kjøpe de 2 første av hennes selvbiografier på SVENSK gjennom Norli.
- I biografiene leste jeg om hennes første menn og barn, om gutten hun mistet og hennes liv i årene etter. Tross vanvittige utfordringer personlig og sosialt klarte hun både å fø, oppdra og kle sine barn, i tillegg til å utgi en MASSE bøker til et Svensk og internasjonalt publikums store glede.

Anna Wahlgren har alltid stått lagelig til for hugg.
- Og nå står hun der igjen, midt i en voldsom storm.

Jeg er enig med en masse nettdebattanter og spesialister om at noen ganger bør ulike medier ha såpass gangsyn at de beskytter en person mot seg selv.

Om Annas datter Felicia har vært utsatt for grenseløs festing, menn som onanerte ved kjøkkenbordet  og direkte seksuelle overgrep så er det selvsagt mer enn forferdelig og straffbart!
Hvis slik er tilfelle kan jeg til en viss grad forstå en offentlig bearbeidelse av sorg over tapt barndom og en uthenging av en mor som ikke var der.

- Hva som er tilfelle og foregikk i Anna Wahlgrens hus vet hverken du eller jeg. Jeg vil hverken forsvare Anna Wahlgrens liv eller gi et støtteerklæring til hennes datter. Men det jeg ønsker med dette er å si følgende.

Verdien av “Barneboka” blir ikke mindre av at forfatteren og datteren lever ut en mor/datter konflikt offentlig. Boken bør kunne stå alene, den taler for seg.

Jeg vil slå et slag for boken som jeg fortsatt kjøper til alle jeg kjenner som er førstegangsfødende.
Barneboka er "Barnbibelen" for meg :)

Og før vi kaster eller legger flere steiner til byrden, bør vi kanskje sjekke om vi ikke sitter i glasshus..

God mandag,
Susan

Det bor en nisse, Harry og polfarer i oss alle!

Jeg holder på med et super spennende designprosjekt hvor essensen i brandet skal være Norsk.
Det høres sikkert ganske lett og selvfølgelig ut, men jo mer jeg tenker på det,jo vanskeligere blir det. En ting er å beskrive Norge, en helt annen ting er å beskrive hva DU synes essensen i en Nordmann er...

Jeg satt i bilen tidligere i dag og det første som slo meg var APPELSINER!
-Ikke vokser de her og i tillegg er de ikke avbildet på et nasjonalromantisk maleri så vidt jeg vet.
- MEN det var det første som slo meg. (Tiedemann og Gude, ikke rart de slo ann... Hvilket ”brand" - MANN og GUD! Hallo!)
Appelsiner i sekken. Påskesol, kakao, våte votter og TYKT appelsinskall.
Du setter tennene i skallet og får en sånn litt ekkel spray i munnen...

Hva er det første du tenker på når jeg sier essensen av hva det betyr å være en Nordmann?
Kanskje ski? Men er vi fortsatt ”født med de på beina”?
Skistjerner derimot, det er en del av Nordmannen og den norske folkesjela.
Det samme er nok Munch med Skrik, Vigelands Sinnataggen i Frognerparken, Operaen i Oslo, Nasjonalteateret, Ibsens Et Dukkehjem, Vi ere en nasjon vi med...

Jeg tror det bor en liten sinna Nisse, en polfarer og eventyrer, en små slem og lite generøs kommunegrå Ola og en småfull Harry(tass) i de fleste Nordmenn...

Nissen vil helst bo milevis fra folk, sette sine egne poteter og har et par kyr i fjøset...
- Han liker å stå opp i otta og hører på P1 hele dagen. Han har 5 klesplagg og konfirmasjonsdressen hengende i skapet., drikker Ali-kaffe, spiser Norvegia og er en lojal Brigg/Vørterøl drikker, men da disse er vanskelig å oppdrive brygger han SJÆL!

Polfareren og eventyreren kjenner du kanskje godt igjen, (nei, ikke polet...)?
- Barnebarnet til en av polfarerne er en god venn av meg. Hans genetiske makeup har resultert i selvbygget fly (som han flyr..), fjellklatring og diverse andre bragder. Konen er selvsagt er av samme ”ulla” :)  Jeg vil videre  påstå at minimum 70% av mine venner har drevet med fjellklatring på et tidspunkt. Av disse har de fleste brattkort (say no more..).

Det er noe i mange av oss som lengter etter de virkelig store naturopplevelsene. Som gladelig trekker på seg ulltøy, sekk, fjellstøvler eller ski og legger ut på vandring, eller WALK-ABOUT som de sier andre steder på kloden.

Vi vandrer med freidig.....mot i brøstet.
- Glad Hans med noe varmt på termosen og survival-kit i sekken! Fjellvettreglene kan vi utenatt og et gnagsår tar ikke livet av deg.

Vi liker å ’tråkke over’ langt utpå vidda, og en forfrysning eller to gir livet kulør og en god historie til senere. Som Askeladden sparer vi på opplevelser og ting vi finner på veien.
Majestetisk vandrer vi over fjell og vidde med kjepp i hånden (npi), stål i blikket (og GPS på baklomma)..
Slirekniv har vi, kan navnet på lav og mose, skilne en sedimentær bergart fra en eruptiv en og navigere etter Nordstjernen er bare såååå lett (really?)

Vi er på tur hele året, høsten tilbringes på fjellet, det samme gjør ofte vinteren, men når bjerken ragler og småpusete gåsunger springer ut kjenner vi kvaen stige i kroppen og gjøre oss YR!

Etter 8 måneders mørke, reiser vi oss (!) og finner frem solkrem og briller, for nå lokker havet.

Vårkåt og yr seiler du kanskje til Sverige, eller over Skagerrak - til Danmark. De riktig eventyrlystne heiser seilene (eller tar en snartur på Aker Brygge el. lign.), pakker proviant, tau, reserveseil og legger ut på seilas.
- Leif Erikson gjorde det, det samme gjorde Heyerdahl, så hvorfor kan ikke du og jeg gjøre det? Seriøst lissom :)  Seile rundt på jordens 7 hav!
- Det er mer miljøvennlig enn 11 timer i fly Oslo-Bangkok...

8-16 jobb er en forbigående fase!
Vi skal bare legge opp litt før vi legger opp.  Senere skal vi gjøre det vi VIRKELIG vil!

Den lite generøse Ola personligheten blir til etter år i en jobb han synes er GREI, når han har sett naboen skaffe seg ting HAN FORTJENER og noen vil BYGGE i HANS nabolag.
- Ola er konservativ og trassig. Han hører ikke på NOEN, aller minst på kona. Han stemmer Fremskrittspartiet i smug og planlegger SABOTASJE!   Hvis ikke han får lov får fader me’kke du lov heller..!

Så har vi Harry da. Han elsker danseband, har spanske gener og MOOOVES,  kliner med single damer på fest selv om han er gift og tar den HELT UT!

Kona leser dameromaner fra melkebutikken, sånne hvor hovedpersonen har GNISTRENDE grønne øyne, rødflammende hår, melkehvite BRYSTER som DUVER og har store problemer med å NEI!
- Heltinnen nekter og nekter, men når hun endelig gir seg hen er hun som en XXX pornostjerne med 20 års erfaring!

Jeg tror en kombinasjon av disse og en rekke andre ”helter”er deler av den norske folkesjela og det som gjør oss til Nordmenn.

Smalahåve sier du kanskje, men seriøst, når spiste du det sist? Eller BUNAD, ja når gikk du med den sist?

Bunad og flagg er Norges ”teamtrøye”, de sier ’HEI DU, VI KOMMER FRA NORGE OG SPILLER FOR SAMME LAG. Yo yo, yoooo sjekk ut KORPSET!

Det oser av bonderomantikk og tilhørighet, og jeg elsker det. Jeg synes det er helt ok med litt LOVE.
- For flagget, for geitosten, skreien, reinen, moskusen på Dombås og ulven i skogen. For vår urbefolkning samene. Ikke kjenner jeg en eneste en, men sameradio hører jeg ofte på, og "hei lå le lå le låle...samiednan" gjør at jeg sikkert er en hundredels same. De fortjener vanvittig mye mer oppmerksomhet enn hva de får!

- Utflyttede Nordmenn jeg kjenner sier de blir dårlige av den nasjonale tilhørigheten. Av flaggene som vaier over hodene på publikum på langrennstadion i minus 28, av ”Ja, vi elsker - på 17. mai, Per Speilmann, Kjerringa med staven (!), av lutefisk og pinnkjøtt, får-i-kål og aquavit, Pål sine høner og  Peer Gynt!

Jeg vet hva å være Norsk er for meg, men vi utrolig gjerne vite hva det betyr for DEG!
- Om du orker sende meg et par ord er jeg evig taknemmelig!

Nei, nå er det GULLREKKA. Peisen er tent og bjørneskinnet ligger klart!

God helg folkens!

Nykysset av Svigerfar

Ja, så feirer vi jul igjen!
At ‘jula varer helt til påske’ er helt sant, i iallefall her i huset.
I dag feiret vi Polsk jul hos Svigers, med 12 retter som seg hør og bør.

For de av dere som har lest bloggen min før vet dere hva dette innebærer, men får en eller to nyankomne kan jeg oppsummere det slik.


Preludium
Velkommen
Hele familien stå i døren og ønsker oss HJERTELIG velkommen, på minst tre språk. Vi blir kysset og skysset innover i varmen, av med kåper og på med tøfler for de som ønsker et par. Mine Svigers har en hel rekke gjestetøfler, omtenksomme er de!

Så forsvinner svigermor inn på kjøkkenet, og bak lukket dør hører vi en masse skrimmel skrammel mens hun synger. I mellomtiden identifiserer svigerfar et lite filkonverteringsproblem han har mellom HD format på sitt nye kamera og Final Cut Pro. Han og jeg forsvinner inn på maskinrommet!

Barnet mitt og samboeren snakker med min svigerinne om hvor høy datteren min er, kommer til å bli, hva som er for høyt eller for lavt etc.  Datteren min former HJELP med munnen og bruker mange fakter..


Interludium
Svigermor SLÅR kjøkkendøren opp og ROPER, NÅ ER DET SERVERT!
- Vi entrer kjøkkenet, spisebordet er duket med gull og midt på bordet ligger de velsignede “Oplatek” (tynne kjeks).

Oplatek symboliserer det daglige brød (du husker kanskje Fader Vår..) og hvor viktig det er å dele i hverdagen. Vakkert synes jeg.

- Disse bryter vi to og to. Man bryter småbiter av motpartens ‘brød’ og ønsker denne alt godt, god helse, lykke til med business osv, og avslutter med et kyss på hvert kinn og så går du videre til neste gjest.

I dag ble jeg noe overrasket da jeg snudde det andre kinnet til og ble kysset vått av svigerfar!
Kysset dekket 2/3 av munnen min, say no more.
- Pinlig var det, mye hodebøying, kremting, forsøk på å passere hverandre og gå videre som ingenting hadde skjedd.

Så setter vi oss til bords og første suppe presenteres gjestene.
I år som tidligere år er dette Barszcz, rødbetsuppe med hjemmelagede pirogi fylt med ulike sopp og krydder. Det søte i rødbeten balanseres med litt syrlighet og salt og er bare vanvittig godt!
Første suppe tar kort tid og blir så etterfulgt av suppe nummer to Steinsoppsuppe med små pastastjerner (selvplukket av mor og far i huset)
Suppe nummer to er etterfulgt av 4 sorter fisk, Kapusta (syltet kål, erter, rosiner og løk), salat, 2 sorter brød, Chrzan (pepperrotkrem), KOMPOTT (svisker, need I say more..), så diverse kaker og annet søtt.

Det tar ikke lang tid for Kapusta’en fermenterer ‘innabords’ og det høres svak murring blant gjestene.
Samboeren min vandrer hvileløst rundt og PLUTSELIG må vi gå :)


Postludium
Det bærer strake veien hjem, Holmenkollen - Asker på ”miljøgass”, og i bilen kjekler vi om hvem som er “fus på do” (sølvsko -  gullsko - ta i bakken..)

En hyggelig kveld er over, men familien ligger som strandede hvaler på stuegulvet og gisper.  Jeg følte meg stor i går, men nå synger jeg som hvalene... Ukjente toner i fra dypet strømmer ut av meg i både dur og i moll.

Jeg skriver 23 januar, men ennå skal vi feire Norsk og Engelsk jul, forhåpentligvis før Påske!

Fire sorter fisk

Oplatek

Barszcz

Kapusta!

Monstre skapt på "gutterommet"...

Igjen melder den vestlige verdens største nyhetskanaler om en skyteepisode på en skole i USA.
- det slår meg at dette ikke kommer som en overraskelse, dessverre.

Tross Amerikanske mediers forsøk på å unnlate å fokusere altfor mye på Sandy Hook drapsmannen, har nok en eller flere drapsmenn (for det er lite sannsynelig at dette dreier seg om kvinner), valgt en skole i Texas som sin personlige scene.

Nå er jeg ingen lærd, ei heller forsker jeg på utilpassede menn med volsomme tilbøyligheter, men at de bevisst velger skoler er vel åpenbart for de fleste?

Det perfekte tablå for en syk sjel med eller uten alvorlige sinnslidelser.
Du er nesten garantert enorm pressedekning i USA og med denne følger “15 minutter berømmelse”...

Hva skaper slike drapsmenn?
- Som mor er jeg nyskjærrig, skrekkelig redd og mangler referansepunker for å forstå slik “galskap”.

I dag skriver vi 22. januar 2013 og utviklingen siden uskyldige Pacman har vært enorm.
X-box og Playstation finnes sikkert i 60 - 70% av norske hjem (?), og ser du på hvilke spill som selges (og fordeler disse på årskull etc) så regner jeg med at det enten sitter en masse unge gutter (og jenter) - eller en del flaue pensjonister og spiller voldlige spill.

Uansett, tatt i betraktning, ser du tilbake på det “glade 70- eller 80 tallet” så måtte den mest asosiale, innadvente ut å leke, med eller uten venner.
Det var rett og slett ikke mulig for et så stort antall unge å sitte transfikset foran en blinkende skjerm  og skyte mennesker i 2 og 3D. Er du immobil i 10-14 timer, påvirker det kroppen. Og de jeg snakker om her er til og med i VOKSEALDEREN.
Ja, jeg er Tante Sofie nå, det er jo bare ikke sunt!

- Men “seriøst”, er du så forbannet fjern at det er mer behagelig for deg som foreldre å la sønnen eller datteren din påvirkes av X antall tusen mord (som DE UTFØRERonline før fyldte 13), enn at du tar i et tak og får de UT AV HUSET? Og kom ikke her med “vi bor i blokk, eller vi bor på landet...”

Norge har en gale-Mathias innlåst. Han satt hjemme hos mor i voksen alder og spilte, spilte og spilte...
Han tok fri fra livet og skapte seg et fiktivt og nytt liv i en alternativ verden. Og hadde han bare blitt der inne kunne vi akseptert han, men det er når sånne som han trer ut i min og din fysiske virkelighet det går riktig galt.
Når de retter sin innlærte “våpen ekspertise” (tilegnet seg online) og erstatter virtuelle våpen med de av ekte metall det går riktig galt.
- Når en online “Idi Amin eller Hitler møter seg selv i ytterdøren på ungdomsskolen sier det seg selv at kaos oppstår.

De proffesjonelle definerer kanskje ikke disse abnormale som “gale”, men det holder for meg med at deres handlinger er definert som nettopp dette, helt hinsides, absurd og SKREKKELIG GALT!

Jeg stiller meg bak Piers Morgan sin kamp mot USAs våpenlobby, men det synes for sent.
- Gang på gang viser det seg at ungutter har morfet seg fra “hyggelige Teddy” til “seriously scary Ted” og det tar som regel årevis å skape monstre.

Noe er alvorlig galt på gutterommet, og vi har et ansvar, både du og jeg.

- Det begynner med oss, hvilke valg vi gjør hver dag og hva vi velger å se.

For er det en ting som er sikkert, så er det at disse “monstrene” tåler dagens lys og gjør alt for å bli sett!


10 - 4

Follow my blog with Bloglovin

Pangstart på dagen, samboeren fyller år, yuhuu!

Min ekstatiske samboer bråker på kjøkkenet.
- Han slamrer med kopper og kar, misshandler bestikkskuffen og smeller demonstrativt kaffeglasset i benken. Det er jo DAGEN HANS i dag!

 Han fyller 52, og jeg ligger i koma på sofaen under to dyner.
“gramtuleere....”, hvisker jeg.
HÆ? HVA? HVA SIER DU!!!!, roper han.

Klokken er allerede passert 07.00 og hvor er den helvetes muffinsen med lys, og hvorfor har ikke han fått gave på sengen av nystriglet kone og smilende datter?

Joda, fordi det er 18 minus ute og jeg kan styre meg for bursdager etter fylte 50 år. Ikke jeg altså, jeg har mange år igjen til femti, men han...

Godt feiret for 2 år siden, og i tillegg skal vi feire han med brask og bram hos Svigers i morgen.
Opp til Holmenkollen bærer det, for KRAFTIG FORSINKET julefeiring og hans "bursdagsfest".
Vi kan MARKERE dagen synes jeg, men feire er å ta litt hardt i når man har passert 50.
Sushi og et glass vin kanskje, etterfulgt av en middels film?
Men der er vi rett og slett ikke enige, samboeren min og jeg. Han mener at han fortjener en real FEST og en MASSE oppmerksomhet rundt sin flotte person :)

Som nevnt tidligere er han UTLENDING og i tillegg til bursdager feirer de NAVNEDAGER der hvor han kom fra (nå er han også stolt innehaver av et Norsk pass..), og min samboer har 4 navn. Yup, du leste korrekt. FIRE NAVN!
Dvs, 1 bursdag og 4 feiringer til... Legg til hans familie som også har en hel del navn, så skjønner du tegningen...

I mange år lot jeg Svigers & Co dra meg med på alskens kaffeslabberas, men så satte jeg ned foten. Det får være grenser på utagerende festligheter på hverdagene!

Hadde vi ennå feiret noe konkret. En kur mot kreft eller senilitet! Eller noe mindre ambisiøst som en løsning i Midtøsten eller at det siste semi-automatiske håndvåpenet var solgt over disk i USA!
Den er grei. Da orker jeg trekke på meg strømpebusker og skjørt...

Men at du tilfeldigvis heter Eva, Arnold eller Tone, det GIDDER JEG IKKE FEIRE!
Her danser jeg på glattisen igjen. Det handlet altså om samboeren min.

Gratulerer kjære. Nå er det offentlig! Du finner det skriftlig her på bloggen min.
Du er 52 men ser ut som 43, du er sporty, intelligent, ok sexy, flink til å bygge hus og alt mulig annen business, er glad i mat og super med datteren vår. Men ganske dårlig på “the small stuff”. Det blir anger management i bursdagsgave i år, kurset, ikke serien altså :)

Nei altså, gratulerer kjære! Du er FAB og FEMTI.

Still love you....

Underbukseproblem og andre eksistensielle sutringer...

Helvete er kaldt for de som bor ved ekvator!

Forestill deg følgende, ute er det 25 grader, solen skinner, fuglene kvitrer og en sval fuktig fønvind kysser din smekre solbrune hud.
- Der ute i det fjerne, langt borte i horisonten skimter du hvite seil ved Oscarsborg, og på Aker Brygge drikker livets glade gutter og jenter en iskald øl etter jobb.

Høres deilig ut ikke sant? Du har til og med kanskje erfart nettopp det?

Men nå sitter du her, kløende og bleikfeit med brutte Nyttårsløfter allerede den 21 januar og med et gedigent underbukseproblem. Kanskje er det et strømpebukseproblem for deg, eller et lue problem?
Bad hair - all the time?

- I iallefall, når januar er på hell og all verdens statisk elektrisitet samler seg rundt Nordpolen og gjør alle Nordmenns tørre hårdstrå gnistrende er det på tide og ta seg ’to tette og en badehette’...
Kort fortalt, trekke luen godt ned over øynene og fortrenge virkeligheten.

Her sitter jeg omgitt av møkksure hybelkaniner. De klør, jeg klør og støvsugeren streiker.
Trassig ser vi på hverandre, kaninene og jeg, og kom ikke her å si at 'om litt er kaffen klar', for det er den såvisst ikke.

Klokken er 23.00, men den kunne like gjerne ha vært 08.00 eller 18.00. Det er mørkt, kaldt og  et riktig JÆVLA ELENDE, som våre naboer så fint får sagt det.

Jeg blir ikke lenger små deppa. Jeg blir pissed off!
På stupide sjåfører som ikke ser ann vinterføre men sklir ut i veibanen i 40 km i timen. De fordømte tullingene i Audi (yup, dere er bevislige verre i trafikken..) som sjelden ser til venstre i rundkjøringene, de som ikke skjønner at det blå lampesymbolet ikke skal stå på HELE TIDEN og lyse opp alles begredelige januar tilværelse.

Det er vondt å våkne til en gradestokk som viser 15 minus IGJEN, til ullstrømper og nok en “bad hair day”. Til såpeglatte veier dekket av svart is og hålke, til harkende menn og snufsende kjerringer (meg selv inkludert).

- Det er tøft å være Nordmann på en mandag i januar, selv om man bor syd for polarsirkelen!

Spenol, “for spener og jur” hjelper ikke, all verdens balsam og dyre hårkurer kan ikke kurere den triste frisyren du møter i badespeilet og selv julepynten fra i fjor står å depper i butikken.
“Wanna be” JULEMARSIPAN er triste greier..

Men tilbake til begynnelsen.
Jeg har et problem, et underbukseproblem. De må ha krympet - for jeg kan umulig ha lagt på meg så mye... Blondene skjærer og uansett hvordan jeg sitter eller går er de for trange eller skjeve, de sklir opp, de sklir av og når jeg minst venter det krymper de litt til. Bare på trass.

De er som januar, irriterende, utgått på dato og slitne.
Nettene er for lange, kulda har for lengst satt seg inn. I vegger og tak, i ryggraden og hodet, i halsen og i blikket til de jeg møter i trafikken. Det er lov til å klage litt selv om det bare er om været. For været er en stor del av det å være (npi) Nordmann. Don't get me started on the poor visitors..

Ja, vi går lysere dager i møte, og februar består kun av 28 laange dager i år, men det er en mager trøst når smilet ditt bokstavelig talt revner i mangel på Lypsyl.

Jeg smiler tappert med blodstenkte lepper.  Mitt virkelige jeg krymper, men jeg finnes her inne, under lag på lag av vindtett, vanntett og sluddsikkert!

Og som bjørnen i sitt lune hi (og han andre kompisen), skal også jeg gjennoppstå, sånn rundt påsketider.

10- 4