Underbukseproblem og andre eksistensielle sutringer...

Helvete er kaldt for de som bor ved ekvator!

Forestill deg følgende, ute er det 25 grader, solen skinner, fuglene kvitrer og en sval fuktig fønvind kysser din smekre solbrune hud.
- Der ute i det fjerne, langt borte i horisonten skimter du hvite seil ved Oscarsborg, og på Aker Brygge drikker livets glade gutter og jenter en iskald øl etter jobb.

Høres deilig ut ikke sant? Du har til og med kanskje erfart nettopp det?

Men nå sitter du her, kløende og bleikfeit med brutte Nyttårsløfter allerede den 21 januar og med et gedigent underbukseproblem. Kanskje er det et strømpebukseproblem for deg, eller et lue problem?
Bad hair - all the time?

- I iallefall, når januar er på hell og all verdens statisk elektrisitet samler seg rundt Nordpolen og gjør alle Nordmenns tørre hårdstrå gnistrende er det på tide og ta seg ’to tette og en badehette’...
Kort fortalt, trekke luen godt ned over øynene og fortrenge virkeligheten.

Her sitter jeg omgitt av møkksure hybelkaniner. De klør, jeg klør og støvsugeren streiker.
Trassig ser vi på hverandre, kaninene og jeg, og kom ikke her å si at 'om litt er kaffen klar', for det er den såvisst ikke.

Klokken er 23.00, men den kunne like gjerne ha vært 08.00 eller 18.00. Det er mørkt, kaldt og  et riktig JÆVLA ELENDE, som våre naboer så fint får sagt det.

Jeg blir ikke lenger små deppa. Jeg blir pissed off!
På stupide sjåfører som ikke ser ann vinterføre men sklir ut i veibanen i 40 km i timen. De fordømte tullingene i Audi (yup, dere er bevislige verre i trafikken..) som sjelden ser til venstre i rundkjøringene, de som ikke skjønner at det blå lampesymbolet ikke skal stå på HELE TIDEN og lyse opp alles begredelige januar tilværelse.

Det er vondt å våkne til en gradestokk som viser 15 minus IGJEN, til ullstrømper og nok en “bad hair day”. Til såpeglatte veier dekket av svart is og hålke, til harkende menn og snufsende kjerringer (meg selv inkludert).

- Det er tøft å være Nordmann på en mandag i januar, selv om man bor syd for polarsirkelen!

Spenol, “for spener og jur” hjelper ikke, all verdens balsam og dyre hårkurer kan ikke kurere den triste frisyren du møter i badespeilet og selv julepynten fra i fjor står å depper i butikken.
“Wanna be” JULEMARSIPAN er triste greier..

Men tilbake til begynnelsen.
Jeg har et problem, et underbukseproblem. De må ha krympet - for jeg kan umulig ha lagt på meg så mye... Blondene skjærer og uansett hvordan jeg sitter eller går er de for trange eller skjeve, de sklir opp, de sklir av og når jeg minst venter det krymper de litt til. Bare på trass.

De er som januar, irriterende, utgått på dato og slitne.
Nettene er for lange, kulda har for lengst satt seg inn. I vegger og tak, i ryggraden og hodet, i halsen og i blikket til de jeg møter i trafikken. Det er lov til å klage litt selv om det bare er om været. For været er en stor del av det å være (npi) Nordmann. Don't get me started on the poor visitors..

Ja, vi går lysere dager i møte, og februar består kun av 28 laange dager i år, men det er en mager trøst når smilet ditt bokstavelig talt revner i mangel på Lypsyl.

Jeg smiler tappert med blodstenkte lepper.  Mitt virkelige jeg krymper, men jeg finnes her inne, under lag på lag av vindtett, vanntett og sluddsikkert!

Og som bjørnen i sitt lune hi (og han andre kompisen), skal også jeg gjennoppstå, sånn rundt påsketider.

10- 4