torsdag 17. januar 2013

Byfrøken Fraser på nyasfalterte stier...


For noen dager siden reiste jeg bakover i tid og tok turen til Skøyen og Frogner.
Først og frems for å bestøke den nye “mathallen” på Skøyen som forøvrig var helt FAB, takk for tips Helle!

Det er ca 8,5 år siden jeg flyttet til Asker.  Jeg var helt fornøyd i vår romslige leilighet på Gimle, men samboeren insisterte på at vi måtte ut av byen “nå som vi hadde fått barn”. Ca 60 % enig i at det var en smart avgjørelse...

Jeg er født i København (av Norsk mor og Engelsk far), og kom først til Norge i 1969. Min gamle reguleringstannlege Broch spøkte alttid med at jeg må ha vært unnfanget in “International waters”, det stemmer ikke. Jeg ble unnfanget på min mor og fars bryllupsreise, og kom smilende til verden 9 måneder senere.
Vi flyttet fra hippe København til Punkthuset på Hoff i Oslo, på den tiden var det “penthouse på Tjuvholmen”, der bodde vi i 5. etage og hadde UTSIKT!

En liten lyseblå trikk gikk 1 gang i timen fra Hoff stasjon og Frognerparken var en kort sykkeltur unna. På vei til skolen måtte jeg forsere broen over Hoffsdammen (skummel og glatt) og “plumpa” ofte som resulterte i hyppig illeluktende forsentkomming... På Silkestrå var det fortsatt kornåkre, som stadig ble antent av “rampegutta” på Hoff. Alt for et besøk av den store røde brannbilen fra Briskeby!

Mamma var hipp og pappa var Engelsk, “Mad Men style” if you know what I mean! Alle turene til Tannums og  Krogh i Drammensveien eksponerte meg tidlig for Dansk design. Selvsagt hadde vi “anretning” (for de under 40, et lite rom mellom kjøkken og spisestue hvor maten ble “plated (eller lagt opp..).

I knappe 3,5 år regjerte jeg ‘seulement’ i Punkthuset. Jeg var “lillegull” for alle gamle damer og hadde en “turvenninne” på 56 år i 8. etage, samt Fru Hvoslef  i Hoff Terrasse nummer 6. Vi spilte vri-åtter og spiste hveteboller og drakk te.

Hipstamatic bygger på min barndoms kamera hit, Instamatic, og vi hadde flere. Et tikkende 8 mm kamera hadde vi også, pappa har alltid ligget ‘lysår’ foran de fleste når det gjelder  kommunikasjon, bilder og data og alt av gadgets. Vi har eske på eske med store filmruller som bevis. Småstøvete filmer av oss på tur i Frognerparken eller på Bygdøy, stum fargefilm, og på samtlige ligger jeg 100 meter foran familien på tur. Super selvstendig og full av selvtilitt!

Året jeg fyldte 4, og min mor var gravid med lillesøster, fikk jeg en blå pappkoffert i present. Jeg er ikke sikker på fra hvem eller når jeg fikk den, men kofferten var det fineste jeg hadde sett. Jeg pakket kofferten promte og flyttet til en av punkthusets etageskiller. Der la jeg ut mitt lille teppe og stablet opp mine eiendeler, 15 meter fra vår inngangsdør entret jeg et nytt univers. Jeg reiste langt i min fantasiverden. Mellom 5 og 6 etage drømte jeg meg til Amerika og Mallorca. Mallorca var nåtidens Seycellene, dit reiste man kun på bryllupsreise.

Med koffert og reiselyst ekspanderte , ja utvidet, livet seg fort etter min 6 bursdag. Jeg var klar for eventyr 24/7, og da vi flyttet ned til Hoff Terrasse 12 møtte jeg en likesinnet sjel, Susanne Å!
Eksotisk enebarn med en mor som kunne skaffe EKTE plastsprøyter fra sin jobb på AFL. Kanyler fikk vi ikke, så vi måtte nøye oss med knappenåler stukket baklengs ned i sprøyen og forsøkt stukket inn i armen på lilesøster Fraser som ALLTID backet ut i siste sekund - tross lovord om å holde Susannes undulat Snehvit.
I tillegg til å være noe så spesielt som ENEBARN gikk Susanne og tok pianotimer og hadde ‘hest på for’. Jeg satt semi-lydig på krakken ved siden av min BESTIS og fikk en gang i mellom la min indre komponist gå amok.

Som 7åring fikk jeg min første betalte jobb. Susanne og jeg vasket opp etter lunsjen på kontoret som lå i Punkthusets første etage. Vi fikk 2 kroner på deling og SILKESERVIETTER! Det ALLE sparte på!
Smågodt kostet 5 øre pr stk, så for 2 kroner kunne vi kose oss med en gedigen godtepose. 
- Det var gode tider i SSS-klubben (Susanne, Susan og Snehvit), vi vasket og sang. Og lik en skigard varte lykken ikke evig, “de voksne” fikk nyss om at vi “jobbet” og vår gryende vaske karriere endte brått.

To be continued (må vaske litt..)

Susan :)

1 kommentar: