Julaften (2001 til 2010) startet som de fleste andre etter år 1 (2000).
Vi stod opp tidlig, satte oss i sengen med kaffekoppen (og te til lillegull ) og begynte å grue oss.
Alle sammen. Vi visste at det stod om minutter før vi startet på den første av 3 julefeiringer på 36 timer.
Hah, ikke mulig tenker kanskje du, ikke ordentlig jul lissom? Men joda, og her er et lite vindu inn i min juleverden.
Allerede sliten satt jeg og stirrret på antrekk 1 som hang på soveromsdøren. Jeg blir skrekkelig barnslig når jeg ikke vil gå bort i selskap. Jeg NEKTER å ta på meg strømpebukse, det er det VÆRSTE jeg vet!
- Endeløse dager på barneskolen med stikkende ullstrømpebukse hvor skrittet gradvis sagget ned mot knærne ligger helt fremme i bevisstheten. De begynte opp i rompa som en Russisk sirkusartist fra 1980 og endte trist i en krøll rundt lårene dine.
Det værste var å ta av seg uteskoene hos andre....Da fulgte gjerne et par laaange strømpeben med, og som meg vet du at du kan ikke bare dra eller dytte denslags på plass. I hvertfall, å si at jeg hater strømper er å ta forsiktig i, men det er en av julens onde nødvendigheter.
Etter en kort kopp kaffe bar det inn i dusjen, på med kjole, heler og snekrystalløreringer for POLSK julefeiring. Klistre på seg smilet og dukke opp hos svigers presis klokken 12.00 klar for en 12 retters middag etterfulgt av KAKER og KAFFE i 3-tiden. Nå har du allerede hørt om den Polske julefeiringen så den skal jeg ikke ta igjen.
Så var det å nervøst kikke på klokken og irritere seg over at samboeren er på sitt tolvte kakestykke og har justert beltereimen. O'Jul med din glede!
På med pelsen (huff og huff) og i døren spør svigermor om vi ikke skal møtes 2. juledag. Trist takker jeg nei og lover å ringe nærmere, (jeg vet hva som kommer, det gjør ikke hun).
16.30 sitter vi nok en gang i bilen, denne gang på vei til min mor for å feire NORSK jul. Fra Holmenkollen til Hosle bærer det, over Haga golfbane og rett inn i trafikk-korken rundt Haslum kirke. Det skjer bare hver jul. Jeg synger Deilig er jorden og kjenner meg gråtkvalt av stress.
- Med puls i 120 ser jeg at klokken nærmer seg Sølvguttene og at vi har et stykke igjen.
Samboeren føler seg KVALM (så rart!) og jeg ber nervøst om han kan være så snill og sitte ved bordet til middagen er konsumert i allefall... Tørt kommer det fra baksetet, "Er du kvalm, sitter det 99% i hodet altså!" Det høres ut som kjente ord. Joda, jeg sa de samme til datteren min helgen før, på vei opp alle svingene mot Norefjells skiheiser. Skrekk og gru!
Men få minutters margin ramler vi inn døren hos min mor. Hun har champagnen klar og verandadøren blir slått på vid gap. NÅ ringes julen endelig inn!
(å si at vi har Jesus er i våre hjerter er tilnærmet korrekt da vi allerede i ett-tiden konsumerte en del av hans kjød (?) og drakk hans blod. Nettopp, kom ikke her! Vi er ikke amatører heller). Vagt hører vi klokkene fra Haslum i det fjerne, min samboer som har TREKK-skrekk gjør kort prosess og stenger døren. På statskanalen synger små matrosskledde gutter med vannkjemmet hår julen inn og når de avslutter med Deilig er jorden må jeg en snartur på badet fordi det med et renner over...
Det er deilig å synke ned i sofaen hos mamma. Mens jeg sipper champagne og hun rører i grytene finner barnet frem alle pakkene og legger disse under tre nummer to. En stor bit svor ligger på et fat, og så er vi i gang igjen.
- Om året da kusinen spise for mye svor, eller det året det gikk en tann, eller var det en bro?
- Fantastisk lukt fyller mammas hjem, medisterkaker og skinkestek, rødkål og syltetøy.
"Håper dere er riktig sultne", sier mamma med røde julekinn.
Høytidelig setter vi oss til bords og et par gode timer senere sitter vi som nyslaktede julegriser i hver vår stol og smiler tappert mens mamma tar frem kakeboksene og setter over kaffen.
Åh nei, huff, nå glemte jeg nesten desserten!
Vi skal selvsagt igjennom dagens høydepunkt (i allefall for meg) hjemmelaget riskrem med 1 stk skåldet mandel. HVEM FÅR DEN I ÅR? (et år hadde mamma stukket en mandel ned i hver an barnas dessertskål.. DET falt ikek i god jord. Tre furtne barn var helt enige om at det skal kun finnes EN vinner! So much for being a good grandma :)
Vi starter selvsagt med historien om da min mormor hadde laget to enorme boller sitronfromage til to juleselskap og om hvordan min onkel Trygve spise til han nesten sprakk (mormor hadde selvsagt lagt mandelen i feil bolle, den som skulle bort 1 juledag)... Huff, dette blir for langt..
Etter en hyggelig julefeiring bærer det hjem til Asker hvor jeg typisk i 00.30 tiden tar et glass vin og dekker bordet ferdig til julefeiring nummer 3 - ENGELSK JUL!
1 juledag står vi bittelitt senere opp, jeg sniker meg ned på kjøkkenet og stuffer Odd 3 (navnet på kalkunen. Vi varierer men det er særlig Odd som er en gjenganger..). Hjemmelaget stuffing er et must, den har stått kaldt og godgjort seg. Så er det å pille rosenkål, halvkoke poteter til roast potatoes, starte på sausen (skal jo reduseres..) og kjøre og hente pappa. 24 timer etter at vi dro til svigers er jeg på vei for å hente min far.
Engelsk jul er en rolig og særdeles slapp jul, i allefall hos The Frasers. Vi har CASUAL jul, ingen av oss orker nok en dag med strømpebukse eller slips!
Vi spretter champagnen tidlig og så ser alle en film mens jeg kokkelerer og virrer rundt. Så spiser vi for mye igjen, hei hå!
- Og etter det er det pakkeåpning, mens min far forsøker å lære min computer-illiterate samboer noe om den siste modellen til enten Nexus, iPad, Android eller lignende :)
Han har heldigvis meg som forstår, og nå også barnebarna. De har arvet morfars interesse for tekniske duppeditter og KOMMUNIKASJON!
Annen juledag våkner vi og blir liggende. Det forblir stille i huset helt frem til tretiden en gang.
Vi møtes kanskje flyktig på kjøkkenet før vi haster avgårde til hver vår lille godstol eller dynehule.
Når du har løpt halvmarathon i julefeiring er det greit med et pust i bakken før du går løs på det som er igjen av Odd fra i går.
10-4 god ettermiddag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar