I dag har jeg forsøkt å ta det litt med ro. En 10 kilos gryte ble fylt med buljong og rotgrønnsaker og små kokte kjøttboller. Når basillene kommer luskende er det fint å kjøre på med naturlig medisin.
Det fikk meg til å tenke mye på en i vår nærmeste krets som har fått kreft. Midt i alt julestresset hvor mye er lagt opp til forbruk og nytelse i ekstrem grad får mange telefonen som gjør at livet stopper helt opp. Tiden og alt rundt deg bremser. Du ser det nesten...
- Som meg har du sikkert fått en slik telefon en eller flere ganger. Hvor stemmen på den andre siden har en umiddelbar effekt både fysisk og psykisk. Hvor du synker ned på en stol eller gulvet. Hvor pulsen trekkes opp i 200 slik at du hører ditt eget blod bruse i ørene.
Det selvsagte, men litt rare, er at i en slik situasjon blir vi ofte mer klarsynte, ikke sant? Alt som var så viktig for bare få sekunder siden betyr INGENTING. Nå stå det om noens liv (eller andres helse om det er snakk om et dødsfall).
Du går fra en temmelig normal statisk tilværelse rett over i en dynamisk en hvor du må agere på et eller annet sett som er svært ulikt de vanlige mønstrene du beveger deg i. Plutselig er ALT klarere, høyere og mer bråkete. Prioriteringer, farger, opplevelser og lyder.
I dag våkner noen opp med bekymringer om julegaveinnkjøpene og i morgen får de kanskje nettopp DEN telefonen. At de er søster, bror, mor eller far til en med kreft eller annen alvorlig sykdom.
Som sagt har en vi kjenner fått nettopp en slik telefon og går nå rundt med noe dødlig som vokser inne i han. En lege på Ullevål sa til min venn at GARANTIENE, "det er bare noe politikerne snakker om og lover". Behandlingen starter tidligst om 5 uker. Tidligst! - Og i mellomtiden skal han vi kjenner overleve julen med stigende dødsangst.
Ute sneer det, fjærlette snefnugg daler og dekker stien utenfor vinduet mitt med et hvitt isolerende teppe. Jeg tenker på hvordan vi pakker oss inn i beskyttende lag med "luksus og bekymringer" slik at vi unngår å reflektere for mye over livet eller døden.
- Men julen handler jo nettopp om fødsel i en periode med mørke på så mange plan. Det føles litt betryggende. For min egen del skal jeg forsøke å løfte blikket litt og verdsette gaven livet er (temmelig tungt fra en atheist kanskje). Se om jeg ikke kan gjøre mitt til å skape litt mer harmoni i en tid med gavehysteri og overfladisk 'mjusakk' strømmende ut av de fleste butikker.
- Er det en ting som er helt sikkert er det jo at vi har tilmålt tid, så da gjelder det å bruke denne litt mer bevisst.
10-4 fra sofakroken
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar