Jeg er opptatt av musikk. ALL slags musikk egentlig. Jeg vil vel egentlig si at jeg hører musikk hele tiden. Og da snakker jeg ikke om at anlegget alltid står på, eller at jeg ikke kan leve uten lyd.. men at jeg til enhver tid hører musikk.
Er du også sånn, for jeg er virkelig nyskjerrig på om det er helt normalt eller litt sånn tegn på at "noe ikke er helt som det skal være"...
Jeg våkner til musikk, ofte en litt stressende Mozart piano konsert. Se for deg åpnings scenene i Amadeus, når du følger hestenne og vognen som flyr gjennom gatene i Wien. Symphoni nr 25 i G minor. Det er en litt jagende melodi som øker i intensitet. Den begynner som en liten melodi og etterhvert som ulike instrumenter legges til gjentas melodien med mer og mer OMPF! Det var vel et fint ord som beskriver TRØKK i musikk :) OMPF!
Som du ser over her er jeg ikke musikkproff på noen som helst måte, men jeg vet hva jeg liker :)
Jeg liker Brahms bedre enn jeg liker Mozart. Brahms fiolinkonsert med Anne-Sophie Mutter dirigert av Daniel Barenboim setter meg alltid HELT ut. Pappa og jeg så henne (og Barenboim) i konserthuset for en del år siden og jeg var BLOWN AWAY i dager etterpå. Som gravid var pappa og jeg i Aulaen og hørte Bethovens 9 symfoni. Jeg var hellig overbevist om at DET var flott for det gryende livet jeg hadde i magen.
- Som Pelle Parafins Bøljeband synger jeg "Glede født av guders gnister, datter av elysium..." (for nyere generasjoner nå også Europasymfonien)
Dimitry Shostakovich Pianokonsert no.2 er ulidelig vakker. Perlende lett til å begynne med, så lengtende og så eksplosivt litt gal. Vi snakker lidenskap med stor L og et Russisk folk som lider...
Når jeg jobber hører jeg musikk og jo mer stresset jeg er jo fortere går musikken. Når det blir riktig 'karusell' stopper jeg opp og stresser ned.
Kjenner jeg at jeg blir sur og tverr er dagens medisin "Oppan Gangham style!
På torsdag var jeg innom YouTube hele 5 ganger å så videoen og jeg ler like mye hver gang! I LOVE IT! Datteren min og jeg hoppet rundt her cowboy-style og "så på klokken" som er det det ser ut som om han i videoen gjør mens han galoperer rundt. Hysterisk bra. Etter et par minutter med Gangham style er jeg rebooted og kan fortsette jobben min.
Når solen brenner himmelen rød og rosa hører jeg ofte deler av Øystein Sevågs LINK, og sner det om kvelden som nå - dukker gjerne Wench Myhres lettere irriterende "Vinter og Sne...en guttunge stabber av sted". Upbeat positivisme (er det et ord?)
I går kveld på festen slæsh nachspielet hørte vi på Lloyd Cole og Waterboys. Ikke samtidig selvsagt. Det brakte minner om en fantastisk tid i kollektiv med min bestis Ingrid og Lars.
1,5 år med sammenhengende "Friends" og musikk, musikk, MUSIKK!
Min bestis Ingrid hadde Rigoletto dilla, og jeg kan fortsatt synge "Bella Figlia dell'amorrreeeeheeee!"
Min kompis Henning sang nesten som Pavarotti, Ingrid og jeg sang to-stemt til alle voerspiel deltageres store irritasjon. Vår versjon av "det klinger så herligt.." gjorde kanskje ikke det?
Men igjen er jeg ute å kjøre.. Det var dette med å sette toner til livet da. Jeg våkner til Sound of Musics Edelweiss og legger meg til MUSE sin Magic. Jeg kjører loud techno i bilen, ompf ompf ompf og synger hele tiden. Alle minner er akkompagnert av bruddstykker med musikk.
For livet er musikk for meg, i en eller annen form eller toneart.
Inside I'm dancing!
10-4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar