I dag har jeg hatt en riktig fin dag. Jeg våknet på sofaen, IGJEN, til tåke og regn..
Min ikke fullt så kjære mann har hatt en lengre forkjølelse som gjør at jeg er forvist til 2 etage i Dukkehuset. Jeg har en nagende følelse at han faker... Han er svært busy på kveldstid, ligger fornøyd horisontalt godt støttet av 4 puter med "tv-saken" på brystet.
- I allefall, jeg våknet mørbanket på sofaen. Slo på Macen, forsøkte å lage en kopp kaffe, men svarte først på 40 email.
- Vips så var klokken 12.30, så bar det strake veien til legen med min datter for testing av astma. Der var venterommet fullt av harkende grå mennesker og en riktig sterk eim av spy fyldte gangene på vei inn til legekontorene.
"Joda altså, jeg tror Landøya og Jansløkka snart er tomme, sa legen. Det går et nasty virus".
Så flott da, tenkte jeg, mens jeg klødde meg PÅ NESEN!
- Så da er det vel bare å ta frem bøtte og kjøpe Cola. Statistisk sett skal en av oss tilbringe mye tid foran den hvite do-guden med det første. Hei gamle venn!
Etter 2,5 time in limbo blant de 'levende døde' endte vi opp på Apoteket. Nok et fint sted hvor du garantert ser attraktiv ut. I allefall for nyankomne Kinavirus og bakterier fra Ruslland et sted.
- Når det blåser i fra Øst. hører jeg Egner synge..
- Jeg er nå en vandrende petriskål, hva som vokser på min lille overflate tørr jeg ikke tenkte på.
Skal det være en klem?
På Holmensenteret hadde en norsk versjon av Anna Anka satt bilen sin på tvers slik at ingen kom inn på hverken parkeringsplassene ute, ei heller inn i parkeringshuset. Datteren hennes stod UTENFOR bilen og ventet på et par ballettvenninner, så det hele tok vel circa 5 minutter til 300 illsinte billisters store fornøyelse.
- Det var dette med hodet under armen og armen i bind da Anna!
Ble jeg rasende og gretten, NEIDA. Da damen unnskyldende vinket til meg, dro jeg opp høyrehånden og vinket tilbake, med langefingeren godt kamuflert.
På ICA var køene lange, det var varmt og selvsagt var det opplæringstid bak kassene. Nå er jeg av den typen som ALLTID sier vær-så'snill og takk til butikkbetjening, men opplæring i rushtiden... Hm...
En 4-åring brukte ventetiden fornuftig og skrek seg til en sjokolade. Med riktig bruk av publikum manipulerte hun sin stakkars mor med eksperthånd. Jeg ble rent imponert!
Vel hjemme lukket jeg bildøren på venstrearmen min IGJEN og tok et skredderhopp inn i Dukkehuset!
"Den syke", hadde glemt den ene ingrediensen som var viktig for meg, kålrabi, så da ble det ingen stappe. Pølser MED SKINN hadde han også kjøpt, greit nok, men hvorfor er de ikke som i "gamle dager, les 1985? Du kan ikke bruke gaffel og 'skyve med kniv trikset' på dagens pølser.
- DET gjør meg nesten sur.
Dagen føltes lenge liten, trang og firkantet, men så skjedde det noe!
Jeg fikk email, fra Hong Kong (faktisk den 3 emailen derfra innen 18.30), og denne trigget minnene om 29 graders varme og 90% luftfuktighet og små kinesere på MTR-toget mellom Kowloon og Hong Kong.
Jeg klarte såvidt å trekke blikket opp fra navlen og se litt lengre enn til Nesoddtangen (fin utsikt her på åsen..). Jeg bandasjerte min elendige arm og satte meg ned med THAI-suppe for å svare verden! Jeg korresponderte med mine leverandører i Bangkok og svarte Guangzho, og plutselig var sofaen et fly. Jeg ble en time-traveller her i god-kroken, for i HongKong er det allerede i morgen og når jeg får svar reiser de tilbake i tid. Eller noe i den duren... :)
Poenget? Må det alltid være ett?
I dag er det dette. Alle bør ha en "brev-venn" i Timbuktu eller et annet eksotisk sted. En du ikke snakker med på Facebook hver dag.. mensom fortsatt er innhyllet i mystikk. En du ikke vet alt om og som gjør at du kan drømme deg litt bort når novembermørket senker seg klokken 16.30!
Jeg har ikke bare en men flere jeg NESTEN kjenner, i Kina, Australia, England, USA etc.
De viser meg små glimt av en annerledes verden. Der borte skinner solen på strendene og noen spiser Shepards Pie mens de drikker PINTS. Kanskje spiser de hunder også. Ikke vet jeg, men vi spiser sauehoder og det er liksom helt ålright!
10-4 good people.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar